4 Mosebok 14:39

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:4 : 4 Da folket hørte disse harde ordene, sørget de, og ingen tok på seg smykker.
  • Ordsp 19:3 : 3 Menneskets dårskap forvender hans vei, og hans hjerte blir vred på Herren.
  • Jes 26:16 : 16 Herre, i nød søkte de deg, de har øst ut en hvisken, din tukt er over dem.
  • Matt 8:12 : 12 men rikets barn skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.'
  • Hebr 12:17 : 17 For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ikke noen mulighet til endring, selv om han søkte den med tårer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Og Israels barn sørget over Moses på Moabs slett i tretti dager; da var dagene av gråt og sorg over Moses avsluttet.

  • 78%

    40Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: "Se, vi er her, og vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet."

    41Og Moses sa: "Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.

  • 40Og Moses fortalte Israels barn alt etter det Herren hadde påbudt Moses.

  • 77%

    1Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.

    2Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!

    3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"

  • 77%

    5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.

    6Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som hadde vært blant dem som hadde speidet landet, sønderrevet sine klær,

  • 1Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel,

  • 13Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.

  • 76%

    9Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.

    10Og Herren talte til Moses og sa:

  • 76%

    26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

    27"Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.

  • 11Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?

  • 75%

    36De menn som Moses hadde sendt for å utforske landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å gi dårlige rapporter om landet,

    37disse menn som brakte en ond rapport om landet, døde av en plage foran Herren.

    38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble levende blant de menn som gikk for å utforske landet.

  • 29I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.

  • 12Og Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi har mistet livet; vi har gått til grunne; vi har alle omkommet.

  • 3Så talte Moses og Eleasar, presten, med dem på Moabs sletter, ved Jordan, nær Jeriko, og sa:

  • 10Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.

  • 15Moses sa til Herren:

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 41Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'

  • 1Og Herren talte til Moses og sa:

  • 11Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 14Og Herren sa til Moses: "Se, dine dager er kommet nær til å dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så jeg kan innsette ham." Så gikk Moses og Josva og stilte seg i møteteltet.

  • 11Moses befalte folket den dagen og sa:

  • 6For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 7Moses kom og kalte på folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham.

  • 3Og det skjedde i det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, at Moses talte til Israels barn i samsvar med alt det Herren hadde befalt ham angående dem.

  • 65for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 16Og Herren talte til Moses og sa:

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 11Og Herren talte til Moses og sa:

  • 52Og Herren talte til Moses, og sa:

  • 2Og hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen;

  • 15Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

  • 2«Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp, og gå over Jordan, du og hele folket, inn i det landet jeg gir dem, Israels barn.

  • 13Og Herren talte til Moses og sa: