For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
The Israelites journeyed in the wilderness for forty years until all the warriors who had come out of Egypt died, because they did not obey the LORD. The LORD swore that He would not show them the land He had promised to their ancestors—a land flowing with milk and honey.
Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Thi Israels Børn vandrede fyrretyve Aar i Ørken, indtil at alt det Folk, Krigsfolket, som udgik af Ægypten, var uddød, som ikke hørte Herrens Røst; saa at Herren svoer dem, at han vilde ikke lade dem see det Land, som Herren havde svoret deres Fædre at give os, et Land, som flyder med Melk og Honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people who were men of war, who came out of Egypt, were consumed, because they did not obey the voice of the LORD, to whom the LORD swore that He would not show them the land which the LORD had sworn to their fathers that He would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For the children{H1121} of Israel{H3478} walked{H1980} forty{H705} years{H8141} in the wilderness,{H4057} till all the nation,{H1471} even the men{H582} of war{H4421} that came forth out{H3318} of Egypt,{H4714} were consumed,{H8552} because they hearkened{H8085} not unto the voice{H6963} of Jehovah:{H3068} unto whom Jehovah{H3068} sware{H7650} that he would not let them see{H7200} the land{H776} which Jehovah{H3068} sware{H7650} unto their fathers{H1} that he would give{H5414} us, a land{H776} flowing{H2100} with milk{H2461} and honey.{H1706}
For the children{H1121} of Israel{H3478} walked{H1980}{(H8804)} forty{H705} years{H8141} in the wilderness{H4057}, till all the people{H1471} that were men{H582} of war{H4421}, which came out{H3318}{(H8802)} of Egypt{H4714}, were consumed{H8552}{(H8800)}, because they obeyed{H8085}{(H8804)} not the voice{H6963} of the LORD{H3068}: unto whom the LORD{H3068} sware{H7650}{(H8738)} that he would not shew{H7200}{(H8687)} them the land{H776}, which the LORD{H3068} sware{H7650}{(H8738)} unto their fathers{H1} that he would give{H5414}{(H8800)} us, a land{H776} that floweth{H2100}{(H8802)} with milk{H2461} and honey{H1706}.
for the children of Israel walked fortye yeares in the wyldernesse, vntyll all the people of the men of warre that came out of Egipte, were consumed, because they herkened not vnto the voyce of the LORDE, like as the LORDE sware vnto them, that they shulde not se the londe, which the LORDE sware vnto their fathers to geue vnto vs, euen a londe that floweth with mylke & honye:
For the children of Israel walked fourtie yeres in the wildernes, till all the people of the men of warre that came out of Egypt were consumed, because they obeyed not the voyce of the Lord: vnto whome the Lord sware, that he would not shewe them the lande, which the Lorde had sworne vnto their fathers, that he would giue vs, euen a land that floweth with milke and hony.
For the chyldren of Israel walked fourtie yeres in the wildernesse, till al ye people of ye men of warre that came out of Egypt were consumed, because they hearkened not vnto the voyce of the Lorde: Unto whom the Lorde sware, that he woulde not shewe them ye lande which the Lorde sware vnto their fathers that he woulde geue vs, euen a lande that floweth with mylke & hony.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people [that were] men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came forth out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh: to whom Yahweh swore that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel were wandering in the waste land for forty years, till all the nation, that is, all the fighting-men, who had come out of Egypt, were dead, because they did not give ear to the voice of the Lord: to whom the Lord said, with an oath, that he would not let them see the land which the Lord had given his word to their fathers to give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh. Yahweh swore to them that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
Indeed, for forty years the Israelites traveled through the wilderness until all the men old enough to fight when they left Egypt, the ones who had disobeyed the LORD, died off. For the LORD had sworn a solemn oath to them that he would not let them see the land he had sworn by oath to their ancestors to give them, a land rich in milk and honey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
10 Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa:
11 De skal ikke se landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, de menn som kom opp fra Egypt, tyve år og eldre, for de fulgte meg ikke helhjertet;
14 Og de dagene vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi krysset elven Sered, var trettiåtte år, til alle krigsmennene blant folket var borte fra leiren, som Herren hadde sverget til dem.
15 Og også Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren, til de var borte.
13 Og Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år til hele generasjonen som gjorde det onde i Herrens øyne, var borte.
35 Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebygd land. De spiste manna helt til de kom til grensene av Kanaans land.
9 og for at deres dager skal bli mange i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre og deres etterkommere — et land som flyter av melk og honning.
33 Deres barn skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, inntil deres lik blir fortæret i ørkenen.
34 Etter antallet av de dager dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres synd i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:
35 Ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg sverget å gi deres fedre,
4 Og dette er grunnen til at Josva omskar dem: Alle folket som kom ut av Egypt, de mannlige, alle krigsmennene, døde i ørkenen på veien etter at de hadde dratt ut av Egypt.
5 For alle folket som kom ut, var omskåret, men alle folket som var født i ørkenen, på veien ut av Egypt, var ikke omskåret.
18 Omtrent fjorten år bar han over med deres oppførsel i ørkenen,
15 Også der, i ørkenen, løftet jeg min hånd for dem og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste blant alle land.
16 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han svor til dem, har han slaktet dem i ørkenen.'
7 Men deres sønner, som han hadde oppreist i deres sted, dem omskar Josva, for de var uomskårne, fordi de ikke hadde blitt omskåret på veien.
7 og de talte til hele Israels barns menighet og sa: "Landet vi passerer gjennom for å utforske, er et meget godt land.
8 Hvis Herren har behag i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
23 de skal ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har foraktet meg, skal se det.
17 Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
3 'Til et land som flyter med melk og honning, for jeg vil ikke følge med deg, for folket er stivnakket, ellers kunne jeg utrydde deg på veien.'
29 I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.
30 Dere skal ikke komme inn i landet jeg med løftet hånd sverget å gi dere; unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
22 Og du ga dem dette landet som du sverget deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
65 for Herren sa om dem: 'De skal visselig dø i ørkenen;' og det var ingen igjen av dem bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
10 Jeg førte dere opp fra landet Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år så dere kunne innta amorittenes land.
21 I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
3 Hør derfor, Israel, og følg dem nøye, så det kan gå deg godt og du kan bli svært mange, som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i landet som flyter med melk og honning.
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
5 Når Herren fører dere til landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, hevittene og jebusittene, som han ved ed lovet deres fedre å gi dere, et land som flyter av melk og honning, skal dere feire denne høytiden i denne måneden.
36 Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11 Herren sa til meg: Reis deg, led folket på vei, så de kan gå inn og ta landet som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
5 Jeg har ført dere førti år i ørkenen; klærne deres har ikke blitt utslitt, og skoene dine har ikke blitt slitt på foten.
12 Og mannaen opphørte dagen etter de hadde spist av landets gamle korn, og det var ikke mer manna for Israels barn, og de åt av landets avkastning i Kanaan det året.
25 Brakte dere meg offer og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss eiendom av marker og vingårder. Vil du blinde disse menns øyne? Vi kommer ikke opp.'
10 Nå, se, Herren har holdt meg i live, som han har sagt, disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens Israel vandret i ørkenen; og nå, se, jeg er i dag femogåtti år gammel.
4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
9 Han førte oss til dette stedet, og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
3 Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'