Josva 18:3
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'
Da sa Josva til israelittene: Hvor lenge vil dere somle med å gå og ta landet i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta landet i eie, det som Herren, deres fedrenes Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere nøle med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere være trege med å gå for å ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere vente med å ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels folk: «Hvor lenge skal dere vente med å gå og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere somler med å gå og ta i besittelse det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
Joshua said to the Israelites, "How long will you delay entering to take possession of the land that the LORD, the God of your ancestors, has given you?
Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente før dere går inn og tar i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Og Josva sagde til Israels Børn: Hvorlænge ere I (saa) efterladne at komme til at eie Landet, som Herren, Eders Fædres Gud, haver givet eder?
And hua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å ta landet i eie, det som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua said to the children of Israel, How long will you delay to go and possess the land which the LORD God of your fathers has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Josva sa til Israels barn: Hvor lenge vil dere vente med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
Da sa Josva til Israels barn: Hvorfor er dere så trege til å dra inn og ta deres arv i landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
And Joshua{H3091} said{H559} unto the children{H1121} of Israel,{H3478} How long are ye slack{H7503} to go{H935} in to possess{H3423} the land,{H776} which Jehovah,{H3068} the God{H430} of your fathers,{H1} hath given{H5414} you?
And Joshua{H3091} said{H559}{(H8799)} unto the children{H1121} of Israel{H3478}, How long are ye slack{H7503}{(H8693)} to go{H935}{(H8800)} to possess{H3423}{(H8800)} the land{H776}, which the LORD{H3068} God{H430} of your fathers{H1} hath given{H5414}{(H8804)} you?
And Iosua sayde vnto the children of Israel: How longe are ye so slowe, to go and coquere the londe, which the LORDE God of youre fathers hath geuen you?
Therefore Ioshua said vnto the children of Israel, Howe long are ye so slacke to enter and possesse the land which the Lord God of your fathers hath giuen you?
And Iosuah sayde vnto the children of Israel: Howe long are ye so slacke to come and possesse the lande whiche the Lord God of your fathers hath geuen you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long [are] ye slack to go to possess the land, which the LORD God of your fathers hath given you?
Joshua said to the children of Israel, How long are you slack to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
And Joshua said unto the children of Israel, How long are ye slack to go in to possess the land, which Jehovah, the God of your fathers, hath given you?
Then Joshua said to the children of Israel, Why are you so slow to go in and take up your heritage in the land which the Lord, the God of your fathers, has given you?
Joshua said to the children of Israel, "How long will you neglect to go in to possess the land, which Yahweh, the God of your fathers, has given you?
So Joshua said to the Israelites:“How long do you intend to put off occupying the land the LORD God of your ancestors has given you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Josva var blitt gammel og langt oppe i årene, og Herren sa til ham: «Du er blitt gammel og langt oppe i årene, men mye land er ennå ikke inntatt.
8 Se, jeg har satt landet foran dere; gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget til deres fedre, til Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi dem og deres etterkommere etter dem.
9 De svarte: 'Reis dere, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og det er svært godt. Dere sitter bare her! Ikke nøl med å dra og innta landet.
21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg; dra opp og ta det i eie slik Herren, dine fedres Gud, har talt til deg; frykt ikke og vær ikke redd.
2 Blant Israels sønner var det igjen syv stammer som ikke hadde fått sin arv.
15 til Herren gir også deres brødre hvile, som han har gitt dere, og de også får ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem. Da kan dere vende tilbake til landet dere har fått i eie, som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan mot soloppgangen.»
18 Jeg beordret dere, på den tiden, og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for å eie det; dere skal bevæpnet gå over foran deres brødre, Israels barn, alle krigerske menn.
10 Og Josva befalte folkets embetsmenn og sa:
11 «Gå gjennom leiren og si til folket: Forbered dere, ta med proviant! Om tre dager skal dere krysse Jordan og gå inn for å ta det landet Herren deres Gud gir dere i eie.»
12 Og til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme sa Josva:
13 «Husk det ordet som Moses, Herrens tjener, påla dere: Herren deres Gud har gitt dere hvile og gir dere dette landet.
38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal lede Israel til å ta landet i eie.
39 Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
31 For dere skal gå over Jordan for å innta det landet som Herren deres Gud gir dere; dere skal ta det i eie og bo der.
7 Så kalte Moses på Josva og sa til ham i all Israels påsyn: "Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal overlate det til dem som arv.
7 Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?
23 Josva erobret hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arvedel til Israel etter deres inndelinger, etter deres stammer. Og landet hadde ro fra krig.
3 Herren din Gud skal gå foran deg. Han vil ødelegge disse folkene foran deg, og du skal ta deres land i eie. Josva skal gå foran deg, slik Herren har sagt.
28 Gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å eie landet som du ser.
9 Josva sa til Israels barn: 'Kom nær og hør Herrens, deres Guds, ord.
4 Gi meg tre menn fra hver stamme, og jeg skal sende dem ut. De skal dra rundt i landet og beskrive det etter deres arv, og komme tilbake til meg.
20 Inntil Herren gir deres brødre hvile, som han har gjort for dere, og de også tar landet som Herren deres Gud gir dem, etter Jordan. Da skal dere vende tilbake hver til deres eiendom, som jeg har gitt dere.
21 På den tiden befalte jeg Josva og sa: Dine øyne har sett alt som Herren din Gud har gjort med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle kongedømmene som dere drar over til.
6 Og Josva sendte folket bort, og Israels barn dro hver til sin arv for å ta landet i eie.
53 Dere skal ta landet i eie og bo i det, for jeg har gitt dere landet til eiendom.
1 Dette er de av Israels barn som mottok arv i Kanaans land, de som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for familiene i Israels stammer, ga arv til.
6 Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket det landet jeg med ed lovet deres fedre å gi dem.
2 «Moses, min tjener, er død. Nå skal du stå opp, og gå over Jordan, du og hele folket, inn i det landet jeg gir dem, Israels barn.
3 Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses.
4 Og nå har Herren deres Gud latt deres brødre få ro, som han sa til dem. Vend nå tilbake til teltene deres, til det landet som tilhører dere, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.
11 Herren sa til meg: Reis deg, led folket på vei, så de kan gå inn og ta landet som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
24 Deres sønner gikk inn og inntok landet, og Du ydmyket de som bodde i landet, kanaanittene, foran dem og ga dem i deres hånd, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem som de ønsket.
9 For dere har ennå ikke kommet inn i den hvile og arv som Herren deres Gud gir dere.
6 For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
22 og landet er vunnet foran Herren – da kan dere vende tilbake og være fri for skyld for Herren og for Israel; og dette landet skal være deres eiendom for Herren.
23 Og han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: "Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg har sverget til dem, og jeg vil være med deg."
1 Mange dager etter at Herren hadde gitt Israel fred fra alle fiendene rundt dem, var Josva blitt gammel og langt opp i årene.
23 Nå har Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel. Og du vil da ta deres land?
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg befaler dere i dag, for at dere skal bli sterke og gå inn og ta landet som dere går over for å ta i eie,
9 og for at deres dager skal bli mange i det landet som Herren har sverget å gi deres fedre og deres etterkommere — et land som flyter av melk og honning.
43 Og Herren ga til Israel hele det landet som Han hadde sverget å gi til deres fedre, og de inntok det og bosatte seg i det.
8 Mennene reiste seg og dro av sted, og Josva befalte dem som skulle beskrive landet: 'Gå og dra rundt i landet og beskriv det, så skal jeg kaste lodd for dere her i Shiloh for Herrens åsyn.'
51 'Tale til Israels sønner og si til dem: Når dere går over Jordan til Kanaans land,
5 Ikke på grunn av din rettferdighet eller hjertets oppriktighet går du inn for å ta deres land, men på grunn av nasjonenes ondskap er det Herren din Gud som driver dem bort for deg, og for å oppfylle løftet som Herren ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
10 Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?