4 Mosebok 32:7

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og hvorfor vil dere motvirke Israels sønner fra å gå over til landet som Herren har gitt dem?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 13:27-14:4 : 27 De fortalte og sa: «Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning, og dette er fruktene. 28 Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestede og meget store; og vi så også Anaks barn der. 29 Amalekittene bor i Negev-området; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjelllandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.» 30 Da roet Kaleb folket foran Moses og sa: «La oss dra opp og ta landet, for vi kan klare det.» 31 Men mennene som gikk opp sammen med ham sa: «Vi kan ikke gå opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.» 32 De spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn, og sa: «Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, er av stor størrelse. 33 Vi så også nefilimene der, anaks barn, som kommer fra nefilim; og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og slik var vi i deres øyne.» 1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten. 2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd! 3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?" 4 Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
  • 4 Mos 21:4 : 4 De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
  • 4 Mos 32:9 : 9 og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
  • 5 Mos 1:28 : 28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
  • Apg 21:13 : 13 Men Paulus svarte: 'Hvorfor gråter dere og knuser hjertet mitt? Jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet;

    9 og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.

    10 Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa:

    11 De skal ikke se landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, de menn som kom opp fra Egypt, tyve år og eldre, for de fulgte meg ikke helhjertet;

  • 82%

    5 Og de sa: ‘Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; før oss ikke over Jordan.’

    6 Og Moses sa til sønnene av Gad og Ruben: ‘Skal deres brødre gå i krig mens dere blir her sittende?

  • 76%

    26 Men dere ville ikke dra opp, og dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

    27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

    28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.

    29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, vær ikke redde for dem.

  • 7 Så kalte Moses på Josva og sa til ham i all Israels påsyn: "Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, og du skal overlate det til dem som arv.

  • 76%

    29 og Moses sa til dem: ‘Hvis sønnene av Gad og Ruben går over Jordan med dere, hver væpnet for strid, foran Herren, og landet blir vunnet foran dere, da skal dere gi dem Gileads land som eiendom.

    30 Men hvis de ikke går over med dere væpnet, skal de ha eiendom blant dere i Kanaans land.’

  • 3 Josva sa til Israels sønner: 'Hvor lenge skal dere somler med å innta landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?'

  • 75%

    21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg; dra opp og ta det i eie slik Herren, dine fedres Gud, har talt til deg; frykt ikke og vær ikke redd.

    22 Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.

  • 75%

    37 Også mot meg var Herren vred på grunn av dere og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

    38 Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal lede Israel til å ta landet i eie.

    39 Og barna deres, som dere sa ville bli bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal komme inn der, og til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • 25 For Herren har satt en grense mellom oss og dere, Rubens sønner, Gads sønner – Jordan. Dere har ingen del i Herren – slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren.

  • 3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"

  • 6 Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket det landet jeg med ed lovet deres fedre å gi dem.

  • 32 vi vil gå over væpnet foran Herren til Kanaans land, men vår eiendom skal være hos oss på den andre siden av Jordan.’

  • 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.

  • 28 Gi befaling til Josva, styrk ham og oppmuntre ham, for han skal gå over foran dette folket, og han skal få dem til å eie landet som du ser.

  • 31 Men barna deres, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere foraktet.

  • 41 Og Moses sa: "Hvorfor bryter dere Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.

  • 52 Men du skal se landet foran deg, men du skal ikke gå inn i landet som Jeg gir Israels barn.'

  • 47 for det er ikke en tom sak for dere, for det er deres liv, og ved dette kan dere forlenge dager på jorden hvor dere går over Jordan for å innta den.'

  • 9 De svarte: 'Reis dere, la oss gå opp mot dem, for vi har sett landet, og det er svært godt. Dere sitter bare her! Ikke nøl med å dra og innta landet.

  • 15 Og de kom til Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme i landet Gilead og talte med dem,

  • 72%

    7 Vend om og dra til amorittenes fjell, og inn i alle naboområdene deres, i lavlandet, i fjellene, i dalene, i sør, langs kysten, kana'aneernes land, og til Libanon, helt til den store elven, Eufrat.

    8 Se, jeg har satt landet foran dere; gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget til deres fedre, til Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi dem og deres etterkommere etter dem.

  • 20 Og Moses sa til dem: ‘Om dere gjør dette, om dere er væpnet foran Herren for striden,

  • 7 og de talte til hele Israels barns menighet og sa: "Landet vi passerer gjennom for å utforske, er et meget godt land.

  • 49 'Gå opp til Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, midt imot Jeriko, og se Kanaans land som Jeg gir til Israels barn i eie;

  • 9 Og Rubens sønner, Gads sønner og halvparten av Manasses stamme vendte tilbake og gikk bort fra israelittene ut fra Shilo, som ligger i Kanaans land, for å dra til Gilead, landet de hadde fått som eiendom, etter Herrens befaling gjennom Moses.

  • 17 Når du sier i hjertet ditt: Disse nasjonene er flere enn jeg, hvordan kan jeg drive dem ut? –

  • 12 Herren sa til Moses: ‘Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt til Israels barn.

  • 23 Og han befalte Josva, Nuns sønn, og sa: "Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet som jeg har sverget til dem, og jeg vil være med deg."

  • 15 Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

  • 21 Men Herren ble vred på meg på grunn av deres ord, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 42 Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.

  • 8 Med det har Rubenittene og Gadittene fått sin arv, som Moses ga dem på den tiden øst for Jordan, slik Herrens tjener Moses ga dem.

  • 16 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 71%

    1 Og mye buskap hadde sønnene til Ruben og Gad, svært mange; og de så landet Jaser og landet Gilead, og se, stedet egnet seg for buskap.

    2 Og sønnene til Gad og Ruben kom til Moses, Eleazar presten, og høvdingene i forsamlingen, og sa:

  • 6 For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 4 De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.

  • 7 Josva sa: 'Å, Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan, bare for å gi oss i amorittenes hender for å tilintetgjøre oss? Om vi bare hadde nøyd oss med å bo på den andre siden av Jordan!'