2 Samuelsbok 24:16
Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel sto da ved Arauna jebusittens treskeplass.
Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen strakk ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok; nå hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.
Og da engelen strakte ut hånden sin over Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren på ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; stopp nå hånden din. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Araunah jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela blant folket: Nok nå, trekk hånden tilbake. Herrens engel befant seg ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold din hånd!' Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen strakte ut sin hånd for å ødelegge Jerusalem, angret Herren det onde og sa til engelen: «Nok, trekk nå hånden din!» Og Herrens engel sto ved Araunah, jebusittenes slakterplass.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
But when the angel stretched out his hand to destroy Jerusalem, the Lord relented concerning the disaster and said to the angel who was striking the people, "Enough! Withdraw your hand." The angel of the Lord was then at the threshing floor of Araunah the Jebusite.
Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
Og der Engelen udrakte sin Haand over Jerusalem til at fordærve den, da angrede Herren det Onde, og han sagde til Engelen, den, som fordærvede Folket: (Det er) nok, drag nu din Haand bort; og Herrens Engel var ved Aravnas, den Jebusiters, Lade.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD relented of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. And the angel of the LORD was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren den ulykken, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå hånden tilbake. Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den ulykke, og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold tilbake hånden din. Og Herrens engel var ved treskegulvet til Arauna, jebusitten.
Da Herrens engel strakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren ulykken og sa til engelen som forårsaket ødeleggelsen: Det er nok; gjør ikke mer. Og Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
And whan the angel stretched his hande ouer Ierusalem to destroye it, the LORDE repented ouer the euell, and sayde vnto the angell: It is ynough, holde now thy hande. The angell of the LORDE was besyde the barne of Arafna the Iebusite.
And when the Angel stretched out his hande vpon Ierusalem to destroy it, the Lord repented of the euil, and said to the Angel that destroyed the people, It is sufficient, holde nowe thine hand; the Angel of the Lorde was by the threshing place of Araunah the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand vpon Hierusalem to destroy it, the Lorde repented him of the euill, & saide to the angel that destroyed the people: It is now sufficient, holde thyne hand. And the angell of the Lord was by the threshing place of Areuna the Iebusite.
And when the angel stretched out his hand upon Jerusalem to destroy it, the LORD repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough: stay now thine hand. And the angel of the LORD was by the threshingplace of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh repented him of the evil, and said to the angel who destroyed the people, It is enough; now stay your hand. The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah repented him of the evil, and said to the angel that destroyed the people, It is enough; now stay thy hand. And the angel of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
And when the hand of the angel was stretched out in the direction of Jerusalem, for its destruction, the Lord had regret for the evil, and said to the angel who was sending destruction on the people, It is enough; do no more. And the angel of the Lord was by the grain-floor of Araunah the Jebusite.
When the angel stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Yahweh relented of the disaster, and said to the angel who destroyed the people, "It is enough. Now stay your hand." The angel of Yahweh was by the threshing floor of Araunah the Jebusite.
When the angel extended his hand to destroy Jerusalem, the LORD relented from his judgment. He told the angel who was killing the people,“That’s enough! Stop now!”(Now the LORD’s angel was near the threshing floor of Araunah the Jebusite.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så sendte Herren pest over Israel, og der falt sytti tusen mann av Israel.
15Gud sendte en utsending til Jerusalem for å ødelegge det, men da han var i ferd med å ødelegge, så Herren det og angret det onde og sa til utsendingen som ødela: 'Nok! Stopp hånden din.' Herrens utsending stod da ved treskeplassen til Ornan, jebusitten.
16David så opp og så Herrens utsending stå mellom himmelen og jorden med et draget sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned på sine ansikter.
17David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
18Herrens utsending sa til Gad at David skulle gå og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan, jebusitten.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: "Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten."
27Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
28Da David så at Herren hadde besvart ham på treskeplassen til Ornan, jebusitten, ofret han der.
12Og Herrens budbringer svarte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge vil du ikke ha medfølelse med Jerusalem og Judas byer, som du har foraktet i disse sytti år?
20Arauna så kongen og hans tjenere komme mot ham. Han gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21Arauna spurte: "Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?" David svarte: "For å kjøpe treskevollen fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at pesten kan stanse blant folket."
22Arauna sa til David: "La min herre kongen ta og ofre det som er godt i hans øyne; her er oksene for brennofferet, og treskeredskapene, og åket for veden."
20Da Ornan snudde seg og så utsendingen, gjemte hans fire sønner seg, men Ornan var i ferd med å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan ham, gikk bort fra treskeplassen og bøyde seg dypt for David, med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren. For full betaling skal du gi meg den, så pesten kan stanse blant folket.'
14David sa til Gad: "Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskehender."
15Så sendte Herren en pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og sytti tusen menn fra Dan til Beer-Sheba døde.
25David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og Herren tok imot landet, og pesten ble stanset fra Israel.
14Da angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
3Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
30men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, fordi han var redd for sverdet til Herrens utsending.
36Og Herrens engel gikk ut og slo i assyrernes leir hundre og femogåttifire tusen; da folk sto opp tidlig om morgenen, lå alle døde kropper der.
6Jehova angret dette, 'Det skal heller ikke skje,' sa Herren Jehova.
24Herrens engel stilte seg i en trang vei mellom vingårdene, med en mur på den ene siden og en på den andre.
9Da de kom til gårdsplassen til Kidon, rakte Uzza ut hånden for å ta tak i arken, for oksene snublet.
10Da ble Herrens vrede opptent mot Uzza, og Gud slo ham, fordi han hadde strakt ut hånden mot arken, og han døde der foran Gud.
11Dette mislikte David, fordi Herren hadde brutt ut mot Uzza, og stedet ble kalt Peres-Uzza til denne dag.
10Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."
6Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut mot Guds ark og grep den, for oksene snublet.
7Herrens vrede flammet opp mot Ussa, og Gud slo ham der for hans feil, og han døde der ved Guds ark.
21og Herren sendte en engel som utryddet alle de sterke krigerne, lederne og høvdingene i leiren til Assyrias konge. Så han vendte tilbake med skam i ansiktet til sitt eget land, og da han gikk inn i huset til sin gud, drepte de som kom fra hans egne slektninger ham med sverdet der.
4Og Han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriverenskrin ved hoftene, og Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker og stønner over alle styggedommene som skjer der.'
4Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
8Og det skjedde, mens de slo, og jeg - jeg var alene igjen, at jeg falt ned på mitt ansikt og ropte, og sa: 'Å, Herre Gud, skal Du ødelegge hele resten av Israel mens Du utøser Din vrede over Jerusalem?'
13Nå, forbedre deres veier og deres gjerninger, og lytt til Herren deres Guds stemme, så vil Herren ombestemme seg om det onde han har talt mot dere.
32Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg er kommet for å stå deg imot, for din vei er pervertert for mitt åsyn.
21Herrens engel rakte ut enden av staven i hånden sin, berørte kjøttet og det usyrede brødet. En ild steg opp fra klippen og fortærte kjøttet og brødet. Herrens engel forsvant fra hans øyne.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
15Og med stor vrede er jeg harm på folkene som er i ro, for jeg var litt harm, men de hjalp — for ondt.
12tre års hungersnød, tre måneders nederlag for dine fiender mens sverdet fra dine fiender inntar deg, eller tre dager med Herrens sverd, altså pest i landet, med en Herrens utsending som ødelegger overalt i Israels grenser. Så tenk nøye gjennom hva svar jeg skal gi ham som sendte meg.'
6Herren angret at han hadde skapt menneskene på jorden, og det smertet ham i hjertet.
7Og Herren sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jordens overflate, både mennesker og dyr, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.»
2Og Herren sa til motstanderen: 'Herren refser deg, motstander! Ja, Herren som har utvalgt Jerusalem, refser deg. Er ikke dette en vedkubbe revet ut av ilden?'
7Dette syntes Gud var ondt, så han slo Israel.
35På den natten gikk Herrens engel ut og slo 185 000 i assyrerleiren. Da folk stod opp tidlig om morgenen, var de alle døde kropper.
1Og Herrens vrede fortsatte å brenne mot Israel, og en motstander ledet David til å telle Israel og Juda.
25Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.