Dommernes bok 6:6
Israel ble svært svake på grunn av midianittene, og Israels sønner ropte til Herren.
Israel ble svært svake på grunn av midianittene, og Israels sønner ropte til Herren.
Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
Så ble Israel veldig fattige på grunn av midjanittene, for de ble stadig utplyndret, og Israels barn ropte til Herren om hjelp.
Israel ble svært utarmet på grunn av midjanittene, og israelittene ropte til Herren om hjelp.
Og Israel var svært utarmet på grunn av midianittene; og Israels barn ropte til Herren.
Israel ble svært undertrykt av midianittene, og israelittene ropte til Herren.
Israel ble veldig utarmet på grunn av Midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
Israel ble svært fattig på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.
Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.
So Israel was brought very low because of Midian, and the Israelites cried out to the Lord for help.
Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og de ropte til Herren om hjelp.
Og Israel blev saare ringe for Midianiternes Ansigt; og Israels Børn raabte til Herren.
And Israel was greatly impoverished because of the Midianites; and the children of Israel cried unto the LORD.
Og Israel ble svært fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
And Israel was greatly impoverished because of the Midianites, and the children of Israel cried unto the LORD.
And Israel was greatly impoverished because of the Midianites; and the children of Israel cried unto the LORD.
Israel var meget fornedret på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.
Israel ble svært undertrykt av Midian, og Israels barn ropte til Herren.
Og Israel var i stor nød på grunn av Midian; og Israels barns rop steg opp til Herren.
And Israel was greatly impoverished because of the Midianites; and the children of Israel cried unto the LORD.
Thus was Israel exceadinge small before the Madianites. Then cried the children of Israel vnto the LORDE.
So was Israel exceedingly impouerished by the Midianites: therefore the children of Israel cryed vnto the Lord.
And so was Israel exceedingly impoueryshed in the sight of the Madianites, and cried vnto the Lorde.
And Israel was greatly impoverished because of the Midianites; and the children of Israel cried unto the LORD.
Israel was brought very low because of Midian; and the children of Israel cried to Yahweh.
And Israel was brought very low because of Midian; and the children of Israel cried unto Jehovah.
And Israel was brought very low because of Midian; and the children of Israel cried unto Jehovah.
And Israel was in great need because of Midian; and the cry of the children of Israel went up to the Lord.
Israel was brought very low because of Midian; and the children of Israel cried to Yahweh.
Israel was so severely weakened by Midian that the Israelites cried out to the LORD for help.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
8sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: ‘Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av slavehuset.
1Israels sønner gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i midianittenes hender i syv år.
2Midianittenes makt ble sterk mot Israel, og Israels barn lagde seg tilfluktssteder i fjellene, huler og festninger på grunn av dem.
3Når Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og østfolkene opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til Gaza; de etterlot ingen forsyninger i Israel, hverken sauer, okser eller esler.
5For de kom opp med sitt buskap og sine telt, tallrike som gresshoppere, og de inntok landet for å ødelegge det.
9Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
10Israels barn ropte til Herren: 'Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.'
11Og Herren sa til Israels barn: 'Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12Da sidonierne, Amalek og Maon plaget dere, ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.
3Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre stridsvogner av jern, og han undertrykte Israels barn kraftig i tjue år.
6Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.
9Og de glemte Herren sin Gud, og Han solgte dem til hånd av Sisera, kommandanten for hæren til Hasor, og til hånd av filisterne, og til hånd av Moabs konge, og de kjempet mot dem.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren, og tjener Baalene og Astarotene, og nå, frels oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene Deg.
3Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.
7Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
8Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
9Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
7Jeg har sett teltene til Kusjan under sorg, Teltene i Midjans land skjelver.
8Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem i Chushan-Risjataims hånd, kongen av Aram-Naharaim, og Israels barn tjente Chushan-Risjataim i åtte år.
10Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
26Herren hadde sett Israels store nød, som var svært bitter, og det var ingen som hjalp eller støttet Israel.
33Alle midianittene, amalekittene og østfolkene samlet seg, krysset Jordan og slo leir i Jisre’el-dalen.
6Men egypterne gjorde oss ondt, undertrykte oss og påla oss hardt arbeid.
7Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
28Midian ble ydmyket foran Israels sønner, og hevet ikke sitt hode igjen; og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
6Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjenestegjorde for Baalene og Astarte-statuene, og gudene fra Aram, Sidon, Moab, Ammonittene og Filisterne. De forlot Herren og tjente ham ikke.
16De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble hans sjel bedrøvet over Israels nød.
9Nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen de lider under egypterne.
9Israels sønner tok kvinnene og barna fra Midian til fange og røvet alt deres kveg, all deres eiendom og all deres rikdom.
23Etter lang tid døde kongen i Egypt, og israelittene sukket og klaget over sitt trelleliv. Deres rop om redning steg opp til Gud.
6Denne fattige ropte, og Herren hørte, og fra alle hans trengsler reddet han ham.
34og Israels sønner glemte Herren deres Gud, som hadde frelst dem fra fiendens hånd på alle sider.
13Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
4Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
13Og de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
15Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
23Israels menn ble kalt ut fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midianerne.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og reddet dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren angret over deres klagerop på grunn av undertrykkerne og dem som plaget dem.
2«Utfør hevnen fra Israels sønner mot midianittene. Deretter skal du samles til ditt folk.»
16Herren sa til ham: ‘Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.’
6Da israelittene så at de var i vanskeligheter, og at folket ble undertrykt, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, grotter og brønner.