2 Kongebok 14:26
Herren hadde sett Israels store nød, som var svært bitter, og det var ingen som hjalp eller støttet Israel.
Herren hadde sett Israels store nød, som var svært bitter, og det var ingen som hjalp eller støttet Israel.
For Herren så den bitre nøden i Israel: det fantes verken fange eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
For Herren så at Israels nød var svært bitter; det fantes verken bunden eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
For Herren så at Israels nød var svært bitter; det var verken bunden eller fri, og det var ingen som hjalp Israel.
Herren hadde sett Israels store nød, som var meget alvorlig. Det var ingen som kunne hjelpe, ingen fri eller fanget.
For Herren så Israels nød, som var svært bitter. Det var ingen som var innelukket, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
For Herren så Israels lidelse, at den var veldig hard; det var ingen som var fanget, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.
For Herren så Israels nød, som var meget bitter, både de som var igjen og de som var etterlatt, for det var ingen som hjalp Israel.
For Herren så Israels nød, hvordan den var bitter. Det var ingen, verken fri eller fanget, som kunne hjelpe Israel.
For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.
For Herren så hvor bittert Israel led, for det var ingen som ble tatt til fange, ingen som var igjen, ingen som kom til deres hjelp.
For Herren så Israels nød, at den var meget bitter; det var ingen igjen som var stengt inne eller fri, og ingen som hjalp Israel.
For Herren så at Israels elendighet var meget bitter; det var ingen som kunne beskytte eller forlate, og ingen hjelper for Israel.
For the LORD saw how bitter the suffering of Israel was; there was no one to help, neither slave nor free.
For Herren hadde sett elendigheten til Israel, som var svært bitter for både slaver og fri menn, og det var ingen hjelper for Israel.
Thi Herren saae Israels Elendighed, som var saare bitter, ja (at baade) den Beholdne var Intet, og den Efterladte var Intet, og (at der var) ingen Hjælper for Israel.
For the LORD saw the affliction of Israel, that it was very bitter: for there was not any shut up, nor any left, nor any helper for Israel.
For Herren så hvor bitter Israels lidelse var; det var ingen fri, og det var ingen igjen, og ingen hjelper for Israel.
For the LORD saw the affliction of Israel, that it was very bitter, for there was no one left free, no help at all for Israel.
For the LORD saw the affliction of Israel, that it was very bitter: for there was not any shut up, nor any left, nor any helper for Israel.
For Herren så Israels nød. Den var meget bitter; det var ingen som var bundet eller fri, og ingen som kunne hjelpe Israel.
Herren så Israels nød, som var svært bitter; ingen var stengt inne eller fri, og ingen hjalp Israel.
For Herren så Israels store nød, og at det var mange som led, både de som var innesperret og de som var frie, og Israel hadde ingen hjelper.
For Jehovah{H3068} saw{H7200} the affliction{H6040} of Israel,{H3478} that it was very{H3966} bitter;{H4784} for there was none{H657} shut up{H6113} nor left{H5800} at large, neither was there any helper{H5826} for Israel.{H3478}
For the LORD{H3068} saw{H7200}{(H8804)} the affliction{H6040} of Israel{H3478}, that it was very{H3966} bitter{H4784}{(H8802)}: for there was not{H657} any shut up{H6113}{(H8803)}, nor any left{H5800}{(H8803)}, nor any helper{H5826}{(H8802)} for Israel{H3478}.
For the LORDE considered the myserable affliccion of Israel, how that euen they which were shut vp and desolate, were awaye, and that there was no helper in Israel.
For the Lord saw the exceeding bitter affliction of Israel, so that there was none shutte vp, nor any left, neyther yet any that could helpe Israel.
For the Lorde sawe howe that the affliction of Israel was exceeding bytter, insomuch that the prisoned and the forsaken were at an ende, and there was none to helpe Israel.
For the LORD saw the affliction of Israel, [that it was] very bitter: for [there was] not any shut up, nor any left, nor any helper for Israel.
For Yahweh saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
For Jehovah saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
For Jehovah saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
For the Lord saw how bitter was the trouble of Israel, and that everyone was cut off, he who was shut up and he who went free, and that Israel had no helper.
For Yahweh saw the affliction of Israel, that it was very bitter; for there was none shut up nor left at large, neither was there any helper for Israel.
The LORD saw Israel’s intense suffering; everyone was weak and incapacitated and Israel had no deliverer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
3 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, gjennom hele tiden.
4 Joahaz søkte Herrens gunst, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse, for Arams konge hadde undertrykt dem.
5 Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra Arams hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
25 Han gjenopprettet Israels grense, fra inngangen til Hamat til havet i Araba, etter Herrens, Israels Guds, ord som han hadde talt gjennom sin tjener Jonas, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hefer.
16 De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble hans sjel bedrøvet over Israels nød.
20 Herren forkastet hele Israels ætt og ydmyket dem, og overga dem til røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn,
14 Se, jeg reiser en nasjon mot dere, Israels hus, En erklæring fra Jehova, Hærskarenes Gud, Og de skal plage dere fra inngangen til Hamat Til bekken i ødemarken.
36 For Jehova dømmer sitt folk, og Han angrer seg selv over sine tjenere. Når Han ser at styrken er borte, og ingen er igjen.
17 Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
9 Der forbruker jeg dem som en løvinne, og villdyret på marken sliter dem i stykker.
5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarenes Gud, selv om deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
23 før Herren fjernet Israel fra sitt åsyn, slik han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så ble Israel bortført fra sitt land til Assyria, slik det er den dag i dag.
6 Israel ble svært svake på grunn av midianittene, og Israels sønner ropte til Herren.
11 Og Herren sa til Israels barn: 'Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12 Da sidonierne, Amalek og Maon plaget dere, ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.
4 men i sin nød vendte de tilbake til Herren, Israels Gud, søkte Ham, og Han lot seg finne av dem.
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som røvet dem, og han solgte dem i hendene på fiendene omkring dem, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
15 Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
23 Men Herren viste nåde og medlidenhet mot dem og vendte seg mot dem for sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller drive dem bort fra sitt ansikt ennå.
9 Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
2 Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.
7 For slik sier Herren: Rop av glede for Jakob, og rop høyt for det første av folkene. Forkynn, lovsyng, og si: 'Frels, Herre, ditt folk, her blitt av Israel.'
14 Og Herren vil oppreise for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus, ja, i dag; hva mer? Nøyaktig nå!
15 Herren vil slå Israel som et siv rystes i vann, og han vil rykke opp Israel fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de har laget seg avguder, som har vekket Herrens vrede.
1 For Herren elsker Jakob, og har igjen vendt seg mot Israel, og gitt dem hvile i deres eget land. Og innflyttere har forent seg med dem, og de er blitt opptatt i Jakobs hus.
34 og Israels sønner glemte Herren deres Gud, som hadde frelst dem fra fiendens hånd på alle sider.
33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israel og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som har tatt dem til fange, holder fast på dem, de nekter å la dem gå.
15 Herren har tatt bort dine dommer, Han har vist bort din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke lenger se noe ondt.
8 Israels håp, dets frelser i trengselstid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare stopper for natten?
42 De roper, men ingen frelser; til Jehova, men han svarer dem ikke.
44 Men Han så deres nød og hørte deres rop.
30 Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden.
14 Er Israel en slave? Er han en født tjener? Hvorfor har han blitt til bytte?
5 Herren har vært som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle hennes palasser, han har ødelagt hennes festninger, og han har mangfoldiggjort sorg og klage i Judas datter.
13 Og de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
14 Frykt ikke, lille Jakob, dere menn av Israel. Jeg har hjulpet deg, sier Herren, din forløser, Israels Hellige.
17 De fattige og trengende søker etter vann, men finner ikke noen, deres tunge famler av tørst. Jeg, Herren, svarer dem, Israels Gud, gir dem ikke opp.
12 Aram fra øst og filisterne fra vest, de fortærer Israel med vidåpen munn. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt.
54 Han har tatt seg av Israel, sin tjener, for å huske sin miskunn.
3 Juda har blitt forvist på grunn av lidelse og det tunge arbeidet. Hun har levd blant nasjonene uten å finne hvile, alle forfølgerne har innhentet henne midt i trengselen.
8 Og Herren ga dem i Israels hånd, og de slo dem og forfulgte dem til Stor-Sidon, til Misrefot-Majim, og til Mizpes dal østover. De slo dem til det ikke var noen igjen.
18 Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
6 For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg lar mennesker falle i hendene på sine naboer og i hendene på sin konge, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.'
4 Dette er de ordene Herren har talt om Israel og om Juda:
27 Han svarte: «Hvis Herren ikke hjelper deg, hvordan kan jeg hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?»
7 Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.