1 Samuelsbok 13:6
Da israelittene så at de var i vanskeligheter, og at folket ble undertrykt, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, grotter og brønner.
Da israelittene så at de var i vanskeligheter, og at folket ble undertrykt, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, grotter og brønner.
Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var hardt trengt), skjulte de seg i huler, i kratt, blant klipper, på høydedrag og i groper.
Da israelittene så at de var i trang, og at folket ble hardt trengt, skjulte de seg i huler, i kratt, blant klippene, i bergsprekker og i brønner og sisterner.
Da mennene i Israel så at de var i nød, og fordi folket var hardt trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, mellom klippene, i bergsprekker og i brønner.
Da Israels menn så at de var i nød, for folket var i en vanskelig situasjon, gjemte de seg i huler, i kløfter, mellom klipper, i grotter og i brønner.
Da Israels menn så at de var i nød, for folket var trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, i klipper, i festningsverk og i groper.
Da Israels menn så at situasjonen var vanskelig, fordi folket var i nød, begynte de å gjemme seg i huler, busker, fjell, kløfter og grotter.
Da Israels menn så at de var i nød, fordi folket ble trengt, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, fester og groper.
Da Israels menn så at de var i stor nød og presset av fienden, gjemte de seg i huler, grotter, klipper, jordhuler og brønner.
Da Israels menn så at de var i fare (for folket var i angst), gjemte de seg i huler og i kratt, og i klipper og på høye steder og i groper.
Da mennene i Israel så at de var i en vanskelig situasjon (for folket var engstelige), gjemte de seg i huler, i kratt, ved steiner, på høye steder og i fordypninger.
Da Israels menn så at de var i fare (for folket var i angst), gjemte de seg i huler og i kratt, og i klipper og på høye steder og i groper.
Da Israels menn så at de var i nød, og at folket ble presset hardt, gjemte de seg i huler, i kratt, i berg, i festninger og i groper.
When the men of Israel saw that they were in a difficult situation and that the enemy was pressing them hard, they hid themselves in caves, thickets, rocks, pits, and cisterns.
Da israelittene så at de var i nød, for folket var hardt presset, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, hulerom og sisterner.
Der Israels Mænd saae, at de vare i Nød, thi Folket blev trængt, da skjulte Folket sig i Hulerne og i Tornebuskene og i Klipperne og i de faste (Taarne) og i Grøfterne.
When the men of Israel saw that they were in a strait, (for the people were distressed,) then the people did hide themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in high places, and in pits.
Da mennene i Israel skjønte at de var i vanskeligheter (for folket var i stor nød), gjemte de seg i huler, i kratt, mellom klipper, i fjellhuler og brønner.
When the men of Israel saw that they were in trouble (for the people were distressed), then the people hid themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in high places, and in pits.
When the men of Israel saw that they were in a strait, (for the people were distressed,) then the people did hide themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in high places, and in pits.
Da Israels menn så at de var i trengsel (for folket var i nød), gjemte de seg i huler, i busker, mellom klipper, i huler og i groper.
Da Israels menn så at de var i knipe, for folket var redde, gjemte de seg i huler, i buskas, blant klipper, i huler og brønner.
Da Israels menn så hvilken fare de var i, (for folket var urolige,) søkte de dekning i klipper, skoger, berg og huler.
Whan the men of Israel sawe that mysfortune laye vpon the neckes of the (for the people was come therto) they crope in to caues and dennes, in to rockes, and holes and welles.
And when the men of Israel saw that they were in a strait (for the people were in distresse ) the people hid themselues in caues, and in holdes, and in rockes, and in towres, and in pittes.
And when the men of Israel sawe it, they were in a strayte (and the people were in a distresse) & the people hyd the selues in caues, and in holdes, and in rockes, and iin hye places, and in pittes.
When the men of Israel saw that they were in a strait, (for the people were distressed,) then the people did hide themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in high places, and in pits.
When the men of Israel saw that they were in a strait (for the people were distressed), then the people did hide themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in coverts, and in pits.
When the men of Israel saw that they were in a strait (for the people were distressed), then the people did hide themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in coverts, and in pits.
When the men of Israel saw that they were in a strait (for the people were distressed), then the people did hide themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in coverts, and in pits. [
When the men of Israel saw the danger they were in, (for the people were troubled,) they took cover in cracks in the hillsides and in the woods and in rocks and holes and hollows.
When the men of Israel saw that they were in a strait (for the people were distressed), then the people did hide themselves in caves, and in thickets, and in rocks, and in coverts, and in pits.
The men of Israel realized they had a problem because their army was hard pressed. So the army hid in caves, thickets, cliffs, strongholds, and cisterns.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Midianittenes makt ble sterk mot Israel, og Israels barn lagde seg tilfluktssteder i fjellene, huler og festninger på grunn av dem.
20Saul og alt folket med ham ble kalt sammen til kamp, og se, hver mann hadde snudd sitt sverd mot sin neste, og det var en stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Og alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellregion, hørte at filisternes hadde flyktet. Også de sluttet seg til jakten og angrep dem.
6De må bo i skremmende daler, i hull i jorden og fjellsprekker.
4Hele Israel hørte det bli sagt: «Saul har slått filisternes garnison, og nå hater filisterne Israel.» Folket ble kalt sammen til Saul i Gilgal.
5Filisterne samlet seg for å kjempe mot Israel med tretti tusen vogner, seks tusen ryttere og en hær så tallrik som sanden ved havet. De dro opp og slo leir i Mikmas øst for Bet-Avin.
7Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet fra filisterne og falt sårede på Gilboafjellet.
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt såret på Gilboa-fjellet.
11Da begge hadde vist seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og meget redde.
7Hebreerne hadde krysset Jordan til Gad- og Gileadlandet, men Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket skalv og fulgte ham.
2Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel for å lete etter David og mennene hans ved klippene hvor steinbukkene holder til.
3På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
1Filisterne samlet leirene sine til kamp og samlet seg ved Soko i Juda, og slo leir mellom Soko og Aseka, i Ephes-Dammim.
2Saul og Israels menn hadde også samlet seg, og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og israelittene sto på fjellet på den andre siden, med dalen mellom seg.
19Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
7Alle Israels menn i dalen så at de flyktet og at Saul og sønnene hans var døde. Da forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg der.
13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre, ut fra Ke'ila og vandret hvor de kunne. Saul fikk beskjed om at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, og han oppga å dra ut.
24Alle Israels menn flyktet fra ham da de så ham, og de ble meget redde.
7Da israelittene som var på den andre siden av dalen og av Jordan så at mennene i Israel hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Og filisterne kom og bosatte seg der.
16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem ble værende i Gibea i Benjamin, mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.
11Og Israels menn dro ut fra Mispa, forfulgte filistrene og slo dem ned til stedet Bet-Kar.
26Saul var på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å unnslippe for Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
16Vaktmennene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, flokken smeltet bort og ble slått.
3Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
9Vær sterke og kjemp som menn, filistere, for at dere ikke skal bli slaver for hebreerne, slik de har vært slaver for dere. Kjemp som menn!'
10Filisterne kjempet, og Israel ble slått, og de flyktet hver til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'
1David dro derfra og flyktet til hulen i Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
52Mennene fra Israel og Juda gjorde seg klar, ropte og forfulgte filisterne til du kom til dalen og til Ekrons porter. De sårede fra filisterne falt på veien til Sjaraim, helt til Gat og til Ekron.
13Filisterne kom igjen og stormet inn i dalen.
23En post av filisterne gikk ut til passasjen ved Mikmas.
1Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
19Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: 'Er ikke David skjult blant oss i festningene, i skogen, på høydedraget av Hachila, sør for den øde plass?
13Han var med David i Pas-Dammim, der filisterne hadde samlet seg til strid, og en del av marken var full av bygg, og folket flyktet for filisterne.
14Men de stilte seg midt på jordstykket og berget det, og slo filisterne, og Herren ga en stor frelse.
15Tre av de tretti høvdinger dro ned til klippen, til David, til hulen i Adullam, mens filisternes hær sto leirslått i Refaim-dalen.
4Filisterne samlet seg og slo leir i Sunem, mens Saul samlet hele Israel og de slo leir i Gilboa.
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet skalv voldsomt.
1Filistrene samlet alle sine styrker ved Afek, mens israelittene hadde slått leir ved en kilde i Jisreel.
1Og folkene fra Zif kom til Saul i Gibea og sa: "Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, ved ørkenens kant?"
2Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var med ham i Mikmas og i fjellandet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til teltene sine.
2Saul oppholdt seg ved utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
1Samuels ord gjaldt for hele Israel. Israel dro ut for å møte filisterne i kamp, og de slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne hadde leiret seg i Afek.
16Og disse fem kongene flyktet og gjemte seg i en hule ved Makkeda,
1Disse var de som kom til David i Siklag mens han var avskåret fra Saul, sønn av Kish. De var blant de mektige, som hjalp i kampen.
19Det var ingen smed funnet i hele Israel, for filisterne sa: «La ikke hebreerne lage sverd eller spyd.»