4 Mosebok 11:2
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.
Folket ropte til Moses om hjelp, og Moses ba til Herren; da svarte Herren og slukket ilden.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, stilnet ilden.
Og folket ropte til Moses; og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Og folket ropte til Moses, og da Moses bad til Herren, ble ilden slukket.
Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Then the people cried out to Moses, and Moses prayed to the LORD, and the fire subsided.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
Da raabte Folket til Mose; og Mose bad til Herren, saa blev Ilden dæmpet.
And the people cried unto Moses; and when Moses prayed unto the LORD, the fire was quenched.
Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sloknet ilden.
And the people cried to Moses; and when Moses prayed to the LORD, the fire was quenched.
And the people cried unto Moses; and when Moses prayed unto the LORD, the fire was quenched.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet.
Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden stoppet.
And the people{H5971} cried{H6817} unto Moses;{H4872} and Moses{H4872} prayed{H6419} unto Jehovah,{H3068} and the fire{H784} abated.{H8257}
And the people{H5971} cried{H6817}{(H8799)} unto Moses{H4872}; and when Moses{H4872} prayed{H6419}{(H8691)} unto the LORD{H3068}, the fire{H784} was quenched{H8257}{(H8799)}.
And the people cried vnto Moses and he made intercession vnto the Lorde and the fyre qwenched.
The cryed the people vnto Moses. And Moses prayed vnto the LORDE. So ye fyre quenched.
Then the people cryed vnto Moses: and when Moses praied vnto the Lorde, the fire was quenched.
And the people cryed vnto Moyses: And when Moyses made intercession vnto the Lorde, the fire quenched.
And the people cried unto Moses; and when Moses prayed unto the LORD, the fire was quenched.
The people cried to Moses; and Moses prayed to Yahweh, and the fire abated.
And the people cried unto Moses; and Moses prayed unto Jehovah, and the fire abated.
And the people cried unto Moses; and Moses prayed unto Jehovah, and the fire abated.
And the people made an outcry to Moses, and Moses made prayer to the Lord, and the fire was stopped.
The people cried to Moses; and Moses prayed to Yahweh, and the fire abated.
When the people cried to Moses, he prayed to the LORD, and the fire died out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Folket klaget, som de pleide å gjøre, i Herrens ører, og Herren hørte det, og Hans vrede flammet opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.
3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.
11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
12 Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
6 Da sendte Herren brennende slanger mot folket, og de bet dem, og mange av Israels folk døde.
7 Folket kom til Moses og sa: 'Vi har syndet, for vi har talt imot Herren og imot deg. Be til Herren så han tar bort slangene fra oss.' Og Moses ba for folket.
34 All Israel som sto rundt dem, flyktet da de hørte skrikene, og de sa: 'Så ikke jorden også sluker oss!'
35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen.
36 Herren talte til Moses og sa:
2 Og folket kivet med Moses, og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Og Moses sa til dem: 'Hva er dette? Dere kiver med meg, hva? Dere prøver Jehova.'
3 Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
4 Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.
44 Herren talte til Moses og sa:
45 'Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' Da kastet de seg ned på sine ansikter.
46 Moses sa til Aron: 'Ta røkelseskaret, legg ild fra alteret i det, og legg røkelse på det. Skynd deg til menigheten, og gjør soning for dem, for vreden har gått ut fra Herren; plagen har begynt.'
10 Herren talte til Moses og sa:
15 Moses sa til Herren:
38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
24 og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
18 En ild brant blant deres flokk, en flamme satte de onde i brann.
23 Og Moses rakte ut sin stav mot himmelen, og Herren lot torden og hagl komme, og ild slo ned på jorden, og Herren lot hagl regne over Egyptens land.
2 Da kom det ild fra Herren og forbrant dem, og de døde foran Herren.
19 For jeg var redd for den vrede og forbannelse som Herren var sint på dere med, for å ødelegge dere; men Herren hørte også på meg denne gangen.
20 Og med Aron var Herren meget vred, for å ødelegge ham, men også for Aron ba jeg på den tiden.
20 Da talte Herren til Moses og til Aron og sa:
21 'Skil dere fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.'
2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
7 Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
11 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Og hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen;
26 Og jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk, og din arv, som du har løskjøpt i din storhet; som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd;
33 Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
9 Og Moses sa til Aron: 'Si til hele menigheten av Israels barn: Kom frem for Herren, for han har hørt deres knurring.'
41 Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
42 Da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig.
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.
3 og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
23 Herren talte til Moses og sa:
22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint.
19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.
21 Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har dratt en så stor synd over dem?'
24 Folket klaget mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'