5 Mosebok 9:26
Og jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk, og din arv, som du har løskjøpt i din storhet; som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd;
Og jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk, og din arv, som du har løskjøpt i din storhet; som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd;
Jeg ba da til Herren og sa: Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arvedel, som du løste ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løskjøpt med din storhet, som du har ført ut av Egypten med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: O Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har reddet gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du reddet med din store makt, som du førte ut av Egypt med en sterk hånd.
Jeg ba til Herren og sa: 'Å, Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst med din store makt, og som du har ført ut av Egypt med sterk hånd.
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Da bad jeg til HERREN og sa: 'Herre, Gud, ikke ødelegg ditt folk og den arv du har løst inn med din storhet, det arven du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
Da ba jeg til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Så ba jeg til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst med din storhet, som du har ført ut av Egypt med en sterk hånd.'
I prayed to the LORD and said, 'O Lord GOD, do not destroy your people, your inheritance, whom you redeemed through your greatness and brought out of Egypt with a strong hand.
Jeg bad til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.'
Og jeg bad til Herren og sagde: Herre, Herre, fordærv ikke dit Folk og din Arv, som du igjenløste med din store (Kraft), som du udførte af Ægypten med en stærk Haand.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, stroy not thy people and thine inheritance, which thou hast reemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba derfor til Herren og sa, 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst gjennom din storhet, som du førte ut av Egypt med en mektig hånd.'
I prayed therefore to the LORD, and said, O Lord GOD, do not destroy your people and your inheritance, which you have redeemed through your greatness, which you have brought out of Egypt with a mighty hand.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
Jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd.
Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
And I prayed{H6419} unto Jehovah,{H3068} and said,{H559} O Lord{H3068} Jehovah,{H3068} destroy{H7843} not thy people{H5971} and thine inheritance,{H5159} that thou hast redeemed{H6299} through thy greatness,{H1433} that thou hast brought forth{H3318} out of Egypt{H4714} with a mighty{H2389} hand.{H3027}
I prayed{H6419}{(H8691)} therefore unto the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, O Lord{H136} GOD{H3069}, destroy{H7843}{(H8686)} not thy people{H5971} and thine inheritance{H5159}, which thou hast redeemed{H6299}{(H8804)} through thy greatness{H1433}, which thou hast brought forth{H3318}{(H8689)} out of Egypt{H4714} with a mighty{H2389} hand{H3027}.
But I made intercession vnto the Lorde and sayed: O Lorde Iehoua, destroye not thy people and thyne enheritauce which thou hast delyuered thorow thi greatnesse and which thou hast brought out of Egipte with a mightie hand.
But I made intercession vnto the LORDE, and sayde: O LORDE LORDE, destroye not yi people and thine enheritaunce, which thou thorow thy greate power hast delyuered, and broughte out of Egipte with a mightie hade.
And I prayed vnto the Lorde, and saide, O Lord God, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatnesse, whom thou hast brought out of Egypt by a mightie hand.
I made intercession therfore vnto the Lord, and sayd: O Lord God, destroy not thy people and thyne inheritaunce whiche thou hast deliuered through thy great goodnesse, and whiche thou hast brought out of Egypt thorowe a myghtie hande.
I prayed therefore unto the LORD, and said, O Lord GOD, destroy not thy people and thine inheritance, which thou hast redeemed through thy greatness, which thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to Yahweh, and said, Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I prayed unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, destroy not thy people and thine inheritance, that thou hast redeemed through thy greatness, that thou hast brought forth out of Egypt with a mighty hand.
And I made prayer to the Lord and said, O Lord God, do not send destruction on your people and your heritage, to whom, by your great power, you have given salvation, whom you have taken out of Egypt by the strength of your hand.
I prayed to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, don't destroy your people and your inheritance, that you have redeemed through your greatness, that you have brought forth out of Egypt with a mighty hand.
I prayed to him: O, Sovereign LORD, do not destroy your people, your valued property that you have powerfully redeemed, whom you brought out of Egypt by your strength.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Og jeg kastet meg ned foran Herren, de førti dagene og de førti nettene, som jeg hadde kastet meg tidligere, for Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere.
27 husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på dette folks stivhet og dets ondskap og dets synd;
28 for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
29 For de er ditt folk og din arv, som du har ført ut ved din store makt, og ved din utstrakte arm!
11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
12 Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
18 Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, fordi deres synd, som dere hadde syndet, ved å gjøre det onde i Herrens øyne og gjøre Ham vred.
19 For jeg var redd for den vrede og forbannelse som Herren var sint på dere med, for å ødelegge dere; men Herren hørte også på meg denne gangen.
20 Og med Aron var Herren meget vred, for å ødelegge ham, men også for Aron ba jeg på den tiden.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
16 Å, Herre, i samsvar med all din rettferdighet, la din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. Fordi våre synder og våre fedres synder har Jerusalem og ditt folk blitt til spott blant alle våre naboer.
23 Og jeg ba Herren om nåde, på den tiden, og sa:
4 Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: 'Å, Herre Gud, du store og fryktinngytende, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
19 Tilgi, ber jeg deg, dette folks misgjerning i samsvar med din store nåde, slik du har tilgitt dette folk fra Egypt og til nå."
12 og Herren sa til meg: Reis deg, gå ned herfra raskt, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet seg selv; de har hastet med å vike av fra veien jeg har befalt dem - de har laget seg en støpt avgud!
13 Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.
14 La Meg være, så vil Jeg ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og Jeg vil gjøre deg til en nasjon som er større og mer tallrik enn dem.
5 Jeg sa: "Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser nåde mot dem som elsker deg og holder dine bud,
6 La ditt øre være åpent, og dine øyne åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå sender frem for deg dag og natt, for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
7 Vi har opptrådt svært dårlig mot deg og har ikke holdt budene, lovene og forordningene du gav til din tjener Moses.
17 Så la meg nå be deg, at Herrens kraft må bli stor, slik du har sagt:
51 for de er Ditt folk og Din eiendom som Du førte ut av Egypt, midt ut av jernovnen,
52 så Dine øyne er åpne for bønnene til Din tjener og Ditt folk Israel, så Du kan høre dem i alle de anropene de gjør til Deg.
53 For Du har skilt dem ut til Din egen arv, ut av alle folkene på jorden, som Du talte ved Din tjener Moses da Du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
21 Og hvem er som ditt folk Israel, én nasjon på jorden som Gud har gått ut for å kjøpe seg som et folk, for å gjøre ditt navn stort og fryktinngytende, for å kaste ut nasjoner fra ditt folks nærvær som du har kjøpt fri fra Egypt?
9 og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge fram deres bønn for Ham:
10 Jeg sto på fjellet, som de første dagene, i førti dager og førti netter, og Herren hørte også denne gangen på meg, og Herren ville ikke ødelegge deg.
23 Han truet med å utrydde dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i gapet for å avverge Hans vrede fra å ødelegge.
31 Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
10 De er dine tjenere og ditt folk, som du har løskjøpt med din store kraft og din sterke hånd.
59 Og disse mine ord, som jeg har bedt for Herren, må være nær Herren vår Gud dag og natt, slik at Han forsvarer sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, hver dags anliggende på sin dag,
19 Nå, Herre vår Gud, frels oss, ber vi deg, fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Gud, Herre.'
20 Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd og mitt folks Israel synder, og la fram min bønn for Herren min Gud, for min Guds hellige fjell,
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og Du hørte deres rop ved Sivsjøen.
9 Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
5 Du skal så svare og si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få menn og bodde der, og han ble der til en stor, mektig og tallrik nasjon.
15 Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, slik som du sverget til våre fedre, et land som flyter med melk og honning.
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
32 Tilgi nå deres synd; hvis ikke, stryk meg ut av den boken du har skrevet.'
19 Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
8 Til deg, Herre, roper jeg, og til Herren ber jeg om nåde.
10 Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
15 for nå har jeg rettet min hånd ut, for å slå deg og ditt folk med pest, så dere skal bli utslettet fra jorden.
2 Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.
8 Så førte Herren oss ut fra Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor frykt, med tegn og under.