5 Mosebok 9:25
Og jeg kastet meg ned foran Herren, de førti dagene og de førti nettene, som jeg hadde kastet meg tidligere, for Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere.
Og jeg kastet meg ned foran Herren, de førti dagene og de førti nettene, som jeg hadde kastet meg tidligere, for Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere.
Så kastet jeg meg ned for Herren i førti dager og førti netter, slik jeg gjorde første gang, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Derfor kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og de førti nettene, slik jeg hadde gjort før, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Så jeg falt ned foran Herren i førti dager og førti netter, som jeg hadde gjort før; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Dermed falt jeg ned foran Herren i førti dager og førti netter, slik jeg hadde gjort i begynnelsen; fordi Herren sa at han ville ødelegge dere.
Jeg falt ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
Så kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
Derfor falt jeg ned for HERREN i førti dager og førti netter, slik jeg falt ned den første gangen, fordi HERREN hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
Jeg kastet meg ned foran Herren i de førti dagene og førti nettene fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
So I fell down before the LORD for forty days and forty nights, just as I had done before, because the LORD had said he would destroy you.
Jeg kastet meg ned for Herren i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Da faldt jeg ned for Herrens Ansigt fyrretyve Dage og fyrretyve Nætter, i hvilke jeg faldt ned; thi Herren havde sagt, at han vilde ødelægge eder.
Thus I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down at the first; because the LORD had said he would stroy you.
Så jeg falt på ny ned for Herren i førti dager og førti netter; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
So I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down at the first; because the LORD had said he would destroy you.
Thus I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down at the first; because the LORD had said he would destroy you.
Så jeg falt ned for Herren de førti dagene og førti nettene som jeg falt ned, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
Så jeg falt ned for Herren de førti dager og de førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
Så jeg falt på mitt ansikt i bønn foran Herren i førti dager og førti netter som jeg gjorde først; fordi Herren hadde sagt at han ville gjøre ende på dere.
And I fell before the Lorde.xl. dayes and xl. nightes whiche I laye there, for the Lorde was minded to haue destroyed you.
The fell I before ye LORDE fortye daies and fortye nightes, which I laye there. For ye LORDE sayde, he wolde destroye you.
Then I fell downe before ye Lorde fourtie dayes & fourtie nightes, as I fell downe before, because ye Lord had said, that he woulde destroy you.
And I fell downe flat before the Lorde fourtie dayes & fourtie nightes, as I fell downe before: for the Lorde sayde, he woulde destroy you.
Thus I fell down before the LORD forty days and forty nights, as I fell down [at the first]; because the LORD had said he would destroy you.
So I fell down before Yahweh the forty days and forty nights that I fell down, because Yahweh had said he would destroy you.
So I fell down before Jehovah the forty days and forty nights that I fell down, because Jehovah had said he would destroy you.
So I fell down before Jehovah the forty days and forty nights that I fell down, because Jehovah had said he would destroy you.
So I went down on my face in prayer before the Lord for forty days and forty nights as I did at first; because the Lord had said that he would put an end to you.
So I fell down before Yahweh the forty days and forty nights that I fell down, because Yahweh had said he would destroy you.
Moses’ Plea on Behalf of God’s Reputation I lay flat on the ground before the LORD for forty days and nights, for he had said he would destroy you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde laget med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Og Herren ga meg de to steintavlene skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, midt i ilden, på forsamlingens dag.
11Og det skjedde at ved slutten av førti dager og førti netter gav Herren meg de to steintavlene, paktens tavler,
12og Herren sa til meg: Reis deg, gå ned herfra raskt, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet seg selv; de har hastet med å vike av fra veien jeg har befalt dem - de har laget seg en støpt avgud!
13Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.
14La Meg være, så vil Jeg ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og Jeg vil gjøre deg til en nasjon som er større og mer tallrik enn dem.
15Så jeg snudde og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og de to paktstavlene var i mine to hender.
16Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde hastet med å vende dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.
17Da tok jeg tak i de to tavlene og kastet dem av mine to hender, og knuste dem foran øynene deres.
18Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, fordi deres synd, som dere hadde syndet, ved å gjøre det onde i Herrens øyne og gjøre Ham vred.
19For jeg var redd for den vrede og forbannelse som Herren var sint på dere med, for å ødelegge dere; men Herren hørte også på meg denne gangen.
20Og med Aron var Herren meget vred, for å ødelegge ham, men også for Aron ba jeg på den tiden.
21Og deres synd, som dere hadde laget - kalven - tok jeg og brente den med ild, og knuste den, banket den til den var fin som støv, og kastet støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
26Og jeg ba til Herren, og sa: Herre Gud, ikke ødelegg ditt folk, og din arv, som du har løskjøpt i din storhet; som du har ført ut av Egypt med en mektig hånd;
10Jeg sto på fjellet, som de første dagene, i førti dager og førti netter, og Herren hørte også denne gangen på meg, og Herren ville ikke ødelegge deg.
24Fra dagen jeg ble kjent med dere har dere vært opprørske mot Herren.
28Han ble der hos Herren i førti dager og førti netter, han spiste ikke brød og drakk ikke vann, og han skrev på tavlene paktsordene, de ti bud.
3Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: 'Å, Herre Gud, du store og fryktinngytende, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
9og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge fram deres bønn for Ham:
19Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: "Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser nåde mot dem som elsker deg og holder dine bud,
23Og jeg ba Herren om nåde, på den tiden, og sa:
8Og det skjedde, mens de slo, og jeg - jeg var alene igjen, at jeg falt ned på mitt ansikt og ropte, og sa: 'Å, Herre Gud, skal Du ødelegge hele resten av Israel mens Du utøser Din vrede over Jerusalem?'
5Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
18Og Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
10Han svarte: 'Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud. Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og de forsøker å ta livet av meg.'
10Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
1Og den tjuefjerde dagen i denne måneden hadde Israels barn samlet seg, med faste, i sekkestrie og med jord på seg.
16Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
27Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
7Vi har opptrådt svært dårlig mot deg og har ikke holdt budene, lovene og forordningene du gav til din tjener Moses.
25Brakte dere meg offer og gaver i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
9Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
8Da reiste han seg, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.
21Og i dag erklærer jeg for dere, men dere har ikke lyttet til Herrens, deres Guds, stemme, til noe av det Han har sendt meg for å si til dere.
45Så vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på stemmen deres, og han hørte heller ikke på dere.
15Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
13Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
14Han svarte: 'Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er alene igjen, og de forsøker å ta livet av meg.'
11Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
17Jeg har slått dere med brennende hete, og med melk, og med hagl, alt deres henders arbeid, likevel er det ingen blant dere som har kommet til meg, sier Herren.
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
20Mens jeg ennå talte og bad og bekjente min synd og mitt folks Israel synder, og la fram min bønn for Herren min Gud, for min Guds hellige fjell,