5 Mosebok 9:8

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 32:7-9 : 7 Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har handlet ille. 8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.' 9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk. 10 La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, så jeg kan utrydde dem; men deg vil jeg gjøre til en stor nasjon.'
  • 2 Mos 32:16 : 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds egen skrift, inngravert på tavlene.
  • Sal 106:19-22 : 19 De lagde en kalv ved Horeb, og bøyde seg for en støpt figur, 20 og byttet ut sin ære med bildet av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, 22 forunderlige ting i Ham's land, fryktinngytende ting ved Sivsjøen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint.

    23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.

    24 Fra dagen jeg ble kjent med dere har dere vært opprørske mot Herren.

    25 Og jeg kastet meg ned foran Herren, de førti dagene og de førti nettene, som jeg hadde kastet meg tidligere, for Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere.

  • 7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • 79%

    15 Så jeg snudde og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og de to paktstavlene var i mine to hender.

    16 Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde hastet med å vende dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.

    17 Da tok jeg tak i de to tavlene og kastet dem av mine to hender, og knuste dem foran øynene deres.

    18 Jeg kastet meg ned foran Herren som før, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, fordi deres synd, som dere hadde syndet, ved å gjøre det onde i Herrens øyne og gjøre Ham vred.

    19 For jeg var redd for den vrede og forbannelse som Herren var sint på dere med, for å ødelegge dere; men Herren hørte også på meg denne gangen.

    20 Og med Aron var Herren meget vred, for å ødelegge ham, men også for Aron ba jeg på den tiden.

  • 34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:

  • 18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,

  • 37 Også mot meg var Herren vred på grunn av dere og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

  • 8 Dere vekker min harme med gjerningene fra hendene deres, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere har reist for å bo der, så dere avskjærer dere selv og blir til et spott og en hån blant alle jordens folkeslag.

  • 27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

  • 75%

    15 for Herren din Gud er en nidkjær Gud blant deg, så Herrens vrede ikke blir opptent mot deg og han utrydder deg fra jordens overflate.

    16 Du skal ikke friste Herren din Gud slik som dere gjorde i Massah.

  • 43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke, men var trassige mot Herrens ord og handlet stolt, og dro opp i fjellene.

  • 10 Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa:

  • 14 fordi dere motsa Meg ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, da folket kivet om å hellige Meg for deres øyne.’

  • 40 Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet?

  • 17 Da vil Herrens vrede brenne mot dere, og han vil stenge himmelen så det ikke faller noe regn, og jorden ikke gir sin grøde, og dere raskt blir utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.

  • 26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: Nok for deg; tal ikke mer til meg om dette.

  • 2 Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

  • 73%

    9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, paktens tavler som Herren hadde laget med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

    10 Og Herren ga meg de to steintavlene skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, midt i ilden, på forsamlingens dag.

    11 Og det skjedde at ved slutten av førti dager og førti netter gav Herren meg de to steintavlene, paktens tavler,

    12 og Herren sa til meg: Reis deg, gå ned herfra raskt, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet seg selv; de har hastet med å vike av fra veien jeg har befalt dem - de har laget seg en støpt avgud!

  • 73%

    58 De gjorde ham vred med sine høyder, og med sine utskårne bilder vakte de hans sjalusi.

    59 Gud hørte det og ble vred, og grep kraftig inn mot Israel.

  • 9 Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han forlot dem.

  • 5 og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;

  • 18 at dere i dag vender dere bort fra Herren? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil hans vrede være over hele Israels forsamling.

  • 7 Men dere har ikke hørt på meg, - et utsagn fra Herren - så dere provoserer meg til vrede med deres henders gjerninger, til skade for dere.

  • 6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: 'Dere har blitt lenge nok ved dette fjellet.

  • 9 hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;

  • 21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp.

  • 27 og Herrens vrede brant mot det landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.

  • 28 for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.

  • 32 De vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk ille med Moses på grunn av dem,

  • 20 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke lyttet til min røst,

  • 32 I denne saken stolte dere likevel ikke på Herren deres Gud.

  • 51 Fordi dere har forbrutt dere mot Meg blant Israels barn ved Meriba-Kadeshs vann, Zins ødemark - fordi dere ikke helliget Meg blant Israels barn.

  • 16 fordi dere bryter pakten som Herren deres Gud har pålagt dere, og begynner å tjene andre guder og bøye dere for dem. Da vil Herrens vrede brenne mot dere, og dere vil hastig gå til grunne fra det gode landet han har gitt dere.'

  • 17 Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet.

  • 19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 21 Men Herren ble vred på meg på grunn av deres ord, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.

  • 8 Forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, Som på Massa-dagen i ørkenen,