5 Mosebok 8:2
Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke.
Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne det som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen. Dette har vært for å ydmyke deg og teste deg, og for å se hva som bor i ditt hjerte, om du virkelig vil følge hans bud.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, for å prøve deg og vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som bor i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele den veien Herren din Gud førte deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å se hva som ligger i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å se hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Remember the entire journey the Lord your God has led you on these forty years in the wilderness, to humble and test you in order to know what is in your heart—whether or not you would keep His commandments.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal ihukomme al den Vei, som Herren din Gud haver ladet dig gaae disse fyrretyve Aar i Ørken, for at ydmyge dig, at forsøge dig, at fornemme, hvad der var i dit Hjerte, om du vilde holde hans Bud eller ei.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilrness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou woulst keep his commandments, or no.
Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
And you shall remember all the way which the LORD your God led you these forty years in the wilderness, to humble you, and to test you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, and to prove thee, to know what was in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
Du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
Husk hvordan Herren din Gud førte deg gjennom ørkenen i førti år, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne se hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
And thou shalt remember{H2142} all the way{H1870} which Jehovah{H3068} thy God{H430} hath led{H3212} thee these forty{H705} years{H8141} in the wilderness,{H4057} that he might humble{H6031} thee, to prove{H5254} thee, to know{H3045} what was in thy heart,{H3824} whether thou wouldest keep{H8104} his commandments,{H4687} or not.
And thou shalt remember{H2142}{(H8804)} all the way{H1870} which the LORD{H3068} thy God{H430} led{H3212}{(H8689)} thee these forty{H705} years{H8141} in the wilderness{H4057}, to humble{H6031}{(H8763)} thee, and to prove{H5254}{(H8763)} thee, to know{H3045}{(H8800)} what was in thine heart{H3824}, whether thou wouldest keep{H8104}{(H8799)} his commandments{H4687}, or no.
And thinke on all the waye which the Lorde thy God led the this.xl. yere in the wildernesse, for to humble the ad to proue the, to wete what was in thine herte, whether thou woldest kepe his commaundmentes or no,
and thynke vpon all ye waie thorow the which the LORDE thy God hath led the this fortye yeares in the wyldernesse, that he mighte chasten the, and proue the, to wete whath were in thyne herte, whether thou woldest kepe his comaundemetes or no.
And thou shalt remember all ye way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeere in the wildernesse, for to humble thee and to proue thee, to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest keepe his commandements or no.
And thou shalt remember all the way which the Lorde thy God led thee this fourtie yeres in the wildernesse, for to humble thee, & to proue thee, and to knowe what was in thine heart, whether thou wouldest kepe his comaundementes, or no.
And thou shalt remember all the way which the LORD thy God led thee these forty years in the wilderness, to humble thee, [and] to prove thee, to know what [was] in thine heart, whether thou wouldest keep his commandments, or no.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And thou shalt remember all the way which Jehovah thy God hath led thee these forty years in the wilderness, that he might humble thee, to prove thee, to know what was in thy heart, whether thou wouldest keep his commandments, or not.
And keep in mind the way by which the Lord your God has taken you through the waste land these forty years, so that he might make low your pride and put you to the test, to see what was in your heart and if you would keep his orders or not.
You shall remember all the way which Yahweh your God has led you these forty years in the wilderness, that he might humble you, to prove you, to know what was in your heart, whether you would keep his commandments, or not.
Remember the whole way by which he has brought you these forty years through the wilderness so that he might, by humbling you, test you to see if you have it within you to keep his commandments or not.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 da må du vokte deg så ditt hjerte ikke blir hovmodig og du glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
15 Han som lot deg gå gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, et tørt land uten vann, han som lot vann strømme for deg fra klippen av hard stein,
16 han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
5 Du skal vite i ditt hjerte at slik som en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrar Herren din Gud deg.
6 Du skal holde Herrens, din Guds, bud, og vandre på hans veier og frykte ham.
7 For Herren deres Gud har velsignet deg i alt arbeidet av dine hender; han har kjent din vandring i denne store ørkenen disse førti årene; Herren din Gud er med deg; du har ikke manglet noe.
31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere har vandret, til dere kom til dette stedet.
32 I denne saken stolte dere likevel ikke på Herren deres Gud.
33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
1 Alle budene jeg gir deg i dag, skal du holde og følge, så du kan leve og bli mange, og gå inn og eie landet som Herren har lovet dine fedre.
7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
5 Jeg har ført dere førti år i ørkenen; klærne deres har ikke blitt utslitt, og skoene dine har ikke blitt slitt på foten.
6 Dere har ikke spist brød, og dere har ikke drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
18 Og jeg befalte dere den gangen alle sakene dere skulle gjøre.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
9 hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
34 Eller har noen gud prøvd å gå og ta til seg en nasjon midt fra en annen nasjon, ved prøvelser, tegn, under, krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store redsler, som alt Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?
17 Følg nøye Herrens, din Guds, bud og hans vitnesbyrd og forskrifter, som han har befalt deg.
21 I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
5 Jeg kjente deg i ørkenen, i et land med tørke.
18 Og du skal huske at du var en slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19 de store prøvelsene som dine øyne har sett, og tegnene og underene, og den sterke hånd og den utstrakte arm, som Herren din Gud brukte for å føre deg ut; slik vil Herren din Gud gjøre med alle folkene du frykter.
2 Og du vet i dag — for det er ikke deres barn som ikke har kjent det eller sett Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og utstrakte arm,
11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud ved å unnlate å holde hans bud, hans lover og forskrifter som jeg gir deg i dag.
10 Jeg førte dere opp fra landet Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år så dere kunne innta amorittenes land.
5 og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;
18 Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg styrke til å vinne rikdom, for å stadfeste sin pakt som han sverget til dine fedre, slik han gjør i dag.
19 Men hvis du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og tjener dem og tilber dem, vit da at jeg i dag vitner mot deg at dere vil gå fullstendig til grunne.
1 Og det skal skje, når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du legger det på hjertet blant alle nasjonene hvor Herren din Gud har drevet deg bort,
2 og du vender tilbake til Herren din Gud og lytter til hans røst, i overensstemmelse med alt det jeg befaler deg i dag, du og dine sønner, med hele ditt hjerte og hele din sjel,
4 Og disse var der for å prøve Israel, for å se om de ville adlyde de bud Herren hadde gitt deres fedre gjennom Moses.
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
40 Men dere, vend om og dra mot ørkenen, veien mot Rødehavet.
16 for dere vet hvordan dere bodde i landet Egypt og hvordan vi dro gjennom midt blant de folkene som dere har passert,
18 Omtrent fjorten år bar han over med deres oppførsel i ørkenen,
14 Og Herren befalte meg den gang å lære dere lover og forskrifter, for å gjøre dem i landet dere går over for å eie.
15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
22 Og du skal huske at du var en slave i Egypts land; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
15 Og du skal huske at du var en slave i Egyptens land, og Herren din Gud fridde deg ut; derfor befaler jeg deg dette i dag.
17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere gikk ut fra Egypt,
12 Du skal huske at du var slave i Egypt, og du skal nøye følge disse forordningene.
38 for å drive ut større og sterkere nasjoner foran deg, for å føre deg inn og gi deg deres land som en arv, som det er i dag.
3 Hold fast på Herren din Guds påbud, lev etter hans veier, hold hans lover, bud og forskrifter, slik det står skrevet i Mose lov, så du kan ha framgang i alt du gjør og hvor du enn vender deg.
8 Derfor skal dere holde alle de budene jeg befaler dere i dag, for at dere skal bli sterke og gå inn og ta landet som dere går over for å ta i eie,
16 ved å befale deg i dag å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier, og å holde hans bud, hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli mange, og Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går for å ta i eie.
40 Og du skal holde hans lover og bud som jeg gir deg i dag, så det går deg godt og dine barn godt etter deg, og slik at du kan få et langt liv i det landet Herren din Gud gir deg for alle dager.
15 Husk at du var trell i Egyptens land, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.