Nehemja 9:16

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner din trassighet og din harde nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært opprørske mot Herren, og hvor mye mer etter min død?
  • Neh 9:10 : 10 Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke.
  • Sal 81:11-14 : 11 Men mitt folk hørte ikke på min røst, og Israel ville ikke gi etter for meg. 12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes trass, de fulgte sine egne råd. 13 Å, at mitt folk ville høre på meg, at Israel ville vandre på mine veier! 14 Da skulle jeg lett få deres fiender til å bøye seg, og jeg ville vende min hånd mot deres motstandere.
  • Sal 95:8-9 : 8 Forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, Som på Massa-dagen i ørkenen, 9 Der deres fedre prøvde Meg, Satt Meg på prøve, og så Min gjerning. 10 I førti år var jeg trett av den slekten, Og jeg sa: `De er et folk med et viljesvakt hjerte, De har ikke kjent Mine veier.'
  • Sal 106:6 : 6 Vi har syndet som våre fedre, vi har vært fordervet og handlet ondt.
  • Ordsp 29:1 : 1 En mann som ofte blir irettesatt, men som stivner halsen, blir plutselig knust, uten legedom.
  • Jes 48:4 : 4 Fordi jeg visste at du er stivsinnet, og din nakke er som jern og din panne som kobber.
  • Jes 48:18 : 18 Å, hadde du bare fulgt mine bud, da skulle din fred være som en strøm, og din rettferdighet som havets bølger.
  • Jes 63:10 : 10 Men de var opprørske og bedrøvet hans Hellige Ånd, så han vendte seg mot dem som en fiende, han selv kjempet mot dem.
  • Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
  • Jer 19:15 : 15 Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen og dens alle byer all den ondskapen jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og nektet å høre mine ord!'
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede folk med uomskårne hjerter og ører! Dere motstår alltid Den hellige ånd, slik også fedrene deres gjorde.
  • Rom 2:5 : 5 Men på grunn av din hardhet og ubotferdige hjerte, samler du vrede over deg selv til vreden kommer, og den rettferdige dommen fra Gud åpenbares,
  • Hebr 3:13 : 13 Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter 'i dag', for at ingen av dere skal bli forherdet av syndens bedrag.
  • Hebr 3:15 : 15 som det sies: 'I dag, om dere hører Hans røst, forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen.'
  • Sal 78:8-9 : 8 Så de ikke blir som sine fedre, en frafallen og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke forberedte sitt hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, bueskytere og bevæpnet, vendte på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og hans undere som han hadde vist dem. 12 Foran deres fedre gjorde han undere i Egyptens land, på marken i Zoan. 13 Han delte havet og lot dem gå over, ja, han fikk vannene til å stå som en haug. 14 Og han ledet dem med en sky om dagen og hele natten med ildens lys. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke i overflod, som fra dypet. 16 Han førte fram bekker fra klippen og lar vannene strømme som elver. 17 Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet. 18 De satte Gud på prøve i sine hjerter ved å kreve mat til sin lyst. 19 De talte mot Gud og sa: «Er Gud i stand til å dekke et bord i ørkenen?» 20 Se, han slo i klippen, så vannet strømte ut og bekker rant over. Kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp. 22 Fordi de ikke trodde på Gud, og ikke stolte på hans frelse. 23 Han befalte skyene ovenfra, ja, himmelens dører åpnet han. 24 Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem. 25 Hver mann spiste de mektiges mat; han sendte dem kjøtt i overflod. 26 Han lot en østavind fare over himmelen, og førte en sørvind med sin styrke. 27 Han regnet kjøtt over dem som støv, og som havets sandkorn - flygende fugler. 28 Og han lot det falle midt i leiren, rundt hans boliger. 29 De spiste, og var godt tilfreds, og deres lyst oppfylte han for dem. 30 De hadde ikke vendt seg bort fra sin lyst, maten var ennå i munnen deres, 31 da Guds vrede steg mot dem, og han drepte deres feteste menn, og bøyer Israels unge menn. 32 Likevel synder de igjen, og trodde ikke på hans undere. 33 Så gjorde han deres dager til en tomhet, og deres år til uro. 34 Når han drepte dem, søkte de ham, og vendte om og søkte Gud ivrig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste deres forløser. 36 Men de bedrager ham med sine munn, og de løy for ham med sin tunge. 37 Og deres hjerte var ikke rett for ham, og de var ikke trofaste i hans pakt. 38 Men han, den Barmhjertige, tilgir skyld og ødelegger ikke, og har ofte holdt tilbake sin vrede, og vekket ikke opp hele sin harme. 39 Han husker at de er kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet? 41 Ja, de vendte seg om og prøvde Gud, og begrenset Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han løskjøpte dem fra fienden. 43 Da han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere i marken i Zoan. 44 Han forvandlet deres bekker til blod, og de kunne ikke drikke av deres strømmer. 45 Han sendte blandt dem insekter som fortærte dem, og frosker som ødela dem, 46 og han ga deres avling til gresshopper, og deres arbeid til gnagere. 47 Han ødela deres vinranker med hagl, og deres morbærtrær med frost, 48 og han overga deres buskap til haglet, og deres kveg til ildens flammer. 49 Han sendte på dem sin kraftige vrede, harme, forbitrelse, trengsel - en forsendelse av onde budbringere. 50 Han banet en vei for sin vrede; han skånede ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Og han slo alle førstefødte i Egypt, den førstegrøde av kraften i Hams telt. 52 Han førte sitt folk fram som en flokk, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender. 54 Og han førte dem til sitt hellige land, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Og han drev ut folkeslag og lot dem falle innenfor arvlinjene, og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og utfordret Gud Den Aller Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte seg bort, og handlet troløst som deres fedre; de vendte seg som en svikfull bue. 58 De gjorde ham vred med sine høyder, og med sine utskårne bilder vakte de hans sjalusi. 59 Gud hørte det og ble vred, og grep kraftig inn mot Israel. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet han hadde reist blant menneskene, 61 og ga sin styrke til fangenskap, og sin herlighet til en motstanders hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet; han ble vred på sin arv. 63 Hans unge menn ble fortært av ild, og hans unge kvinner fikk ingen sang til pris. 64 Hans prester falt for sverdet, og deres enker gråt ikke. 65 Og Herren våknet som en sovende, som en helt ropte han etter vinen. 66 Han slo sine fiender bakover og påførte dem en evig vanære. 67 Han forkastet Josefs telt, og utvalgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Og han bygde sitt hellige sted som det høye tempel, som jorden grunnfestet til evig tid. 70 Han utvalgte David, sin tjener, tok ham fra fårene, 71 og hentet ham fra de diegivende dyrene for å lede Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Og han ledet dem ifølge hjertets oppriktighet, og med sine faglige hender.
  • Sal 81:8 : 8 Hør, mitt folk, og jeg vil vitne mot deg, Israel, dersom du ville høre på meg:
  • 5 Mos 32:15 : 15 Og Jeshurun ble fet og slo fra seg. Du er blitt fet, du er blitt tykk, du er blitt dekket. Og han forlot Gud som skapte ham og vanæret sin frelses Klippe.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Men de hørte ikke etter, og gjorde sin nakke stiv, lik deres fedres nakke, som ikke hadde trofasthet mot Herren, deres Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Nå, vær ikke stivnakket som deres fedre, men gi dere til Herren, og kom til hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans vrede vende seg fra dere;
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han var stivnakket og hardhjertet mot å vende tilbake til Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 Og han sa: 'Hvis du lytter nøye til Jehova din Guds røst, gjør det som er rett i hans øyne, hører på hans bud og holder alle hans lover, vil jeg ikke legge noen av de sykdommene på deg som jeg la på egypterne, for jeg er Jehova som helbreder deg.'
  • 2 Mos 32:9 : 9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke dra opp, og dere trosset Herrens, deres Guds, ord. 27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss. 28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, vær ikke redde for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres. 31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere har vandret, til dere kom til dette stedet. 32 I denne saken stolte dere likevel ikke på Herren deres Gud. 33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Å, om de bare ville ha et hjerte som fryktet meg og holdt mine bud alle dager, så det kunne gå dem og deres barn vel til evig tid!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Og du skal vite at ikke for din rettferdighets skyld gir Herren din Gud deg dette gode landet til eie, for du er et stivt folkslag.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst. 24 Fra dagen jeg ble kjent med dere har dere vært opprørske mot Herren.
  • 5 Mos 9:27 : 27 husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på dette folks stivhet og dets ondskap og dets synd;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.

    18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,

  • 86%

    14 Men de hørte ikke etter, og gjorde sin nakke stiv, lik deres fedres nakke, som ikke hadde trofasthet mot Herren, deres Gud.

    15 De forkastet hans forordninger og den pakt han hadde inngått med deres fedre, og hans vitnesbyrd mot dem, og de fulgte tomhet og ble tomme, og fulgte de folkeslagene rundt dem, som Herren hadde befalt at de ikke skulle etterligne.

  • 84%

    29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke.

    30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.

  • 23 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.

  • 26 Men de lyttet ikke til meg og vendte ikke øret til meg. De gjorde nakken stiv og var enda verre enn deres fedre.

  • 26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser.

  • 39 Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.

  • 40 Men de lyttet ikke, men fortsatte å gjøre som de hadde gjort før.

  • 78%

    34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem.

    35 De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger.

  • 7 Våre fedre i Egypt skjønte ikke underverkene dine, de husket ikke din rike nåde, men gjorde opprør ved Sivsjøen.

  • 8 Så de ikke blir som sine fedre, en frafallen og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke forberedte sitt hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 13 Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.

  • 26 Men dere ville ikke dra opp, og dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

  • 8 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De vandret hver i sitt onde hjertes trass. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.

  • 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.

  • 76%

    56 Men de fristet og utfordret Gud Den Aller Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

    57 De vendte seg bort, og handlet troløst som deres fedre; de vendte seg som en svikfull bue.

  • 76%

    8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'

    9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 6 Hvorfor forherder dere hjertene slik egypterne og farao gjorde? Sendte de ikke bort israelerne da Gud viste sin makt mot dem?

  • 6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.

  • 75%

    10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre etter hans lov.

    11 De glemte hans gjerninger og hans undere som han hadde vist dem.

  • 11 Men de nektet å lytte, ga en gjenstridig skulder, og gjorde ørene tunge mot å høre.

  • 12 Dette skjedde fordi de ikke hadde hørt på Herrens, sin Guds, røst, men hadde overtrådt Hans pakt – alt det Han hadde befalt gjennom Moses, Herrens tjener. De verken hørte eller gjorde etter det.

  • 17 Men heller ikke mot dommerne ville de lyde, for de drev hor etter andre guder og tilba dem. De vek raskt av fra den vei deres fedre hadde gått, de som var lydige mot Herrens bud – de gjorde det ikke slik.

  • 9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.

  • 10 De har vendt tilbake til fedrenes synder, de som nektet å høre mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, den jeg opprettet med deres fedre.

  • 43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke, men var trassige mot Herrens ord og handlet stolt, og dro opp i fjellene.

  • 24 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret til meg, men fulgte sine egne onde hjerters planer og vendte ryggen til meg.

  • 10 Inntil i dag har de ikke ydmyket seg, ikke fryktet, og heller ikke fulgt min lov og mine bud som jeg satte foran dere og deres fedre.

  • 15 Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.

  • 9 hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;

  • 16 Omskjær derfor forhuden på deres hjerter, og vær ikke harde i nakken lenger.

  • 74%

    7 og vær ikke som deres fedre og brødre, som handlet troløst mot Herren, deres fedres Gud, og han overga dem til ødeleggelse, slik dere ser.

    8 Nå, vær ikke stivnakket som deres fedre, men gi dere til Herren, og kom til hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans vrede vende seg fra dere;

  • 7 Vi har opptrådt svært dårlig mot deg og har ikke holdt budene, lovene og forordningene du gav til din tjener Moses.

  • 27 husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på dette folks stivhet og dets ondskap og dets synd;

  • 9 ikke som den pakt jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land. De forble ikke i min pakt, derfor brydde jeg meg ikke om dem, sier Herren.

  • 7 Våre fedre syndet, men er nå borte, vi bærer deres misgjerninger.

  • 7 men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på Meg; hele Israels hus er hardnakkede og sta.

  • 7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • 10 og ikke har hört på Herren vår Guds røst, for å vandre i hans lover, som han satte foran oss ved sine tjenere, profetene.

  • 13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg la fram for dem, og de har ikke lyttet til min stemme eller vandret etter den,

  • 12 Og Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke lytte til dem, slik Herren hadde sagt til Moses.