Apostlenes gjerninger 7:39
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Til hvem våre fedre ikke ville være lydige, men stødte ham bort, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, men de skyvde ham bort og vendte sine hjerter tilbake til Egypt.
Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,
Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men støtet ham fra seg og vendte sitt hjerte tilbake til Egypten,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men avviste ham og i sine hjerter vendte de seg til Egypt,
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
But our ancestors were unwilling to obey him. Instead, they rejected him and in their hearts turned back to Egypt.
Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte seg i sine hjerter tilbake til Egypt.
hvem eders Fædre ikke vilde adlyde, men stødte ham fra sig og vendte i deres Hjerter tilbage til Ægypten, sigende til Aron:
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned bk again into Egypt,
Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt.
To whom our fathers would not obey, but rejected him, and in their hearts turned back to Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
to whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309} not{G3756} be{G1096} obedient,{G5255} but{G235} thrust{G683} him from them,{G683} and{G2532} turned back{G4762} in{G2588} their{G846} hearts{G2588} unto{G1519} Egypt,{G125}
To whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309}{(G5656)} not{G3756} obey{G1096}{(G5635)}{G5255}, but{G235} thrust him from them{G683}{(G5662)}, and{G2532} in their{G846} hearts{G2588} turned back again{G4762}{(G5648)} into{G1519} Egypt{G125},
to who oure fathers wolde not obeye but cast it from them and in their hertes turned backe agayne into Egypte
vnto whom oure fathers wolde not be obediet, but thrust him fro the, and in their hertes turned backe agayne in to Egipte,
To whom our fathers would not obey, but refused, and in their hearts turned backe againe into Egypt:
To whom our fathers woulde not obey, but thrust it from them, and in their hearts turned backe againe into Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust [him] from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
By whom our fathers would not be controlled; but they put him on one side, turning back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
Our ancestors were unwilling to obey him, but pushed him aside and turned back to Egypt in their hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 De sa til Aron: ‘Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.’
41 De laget en kalv i de dager, ofret til dette avgudsbilde og gledet seg over sine egne henders verk.
42 Gud vendte seg bort fra dem og overga dem til å tilbe himmelens hær, som det står skrevet i profetenes bok:’ O Israel, ofret dere slaktede offer og gaver til meg i førti år i ørkenen?
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre, som mottok livets ord, for å gi dem til oss.
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, hvor vi bodde i mange dager, og egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"
4 Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
7 Våre fedre i Egypt skjønte ikke underverkene dine, de husket ikke din rike nåde, men gjorde opprør ved Sivsjøen.
35 Denne Moses, som de avviste med ordene ‘Hvem satte deg til leder og dommer?’, denne Gud har sendt som både leder og befrier ved hånd av engelen som viste seg for ham i buskene.
36 Det var han som førte dem ut, etter å ha gjort tegn og undere i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med.
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
14 Men de hørte ikke etter, og gjorde sin nakke stiv, lik deres fedres nakke, som ikke hadde trofasthet mot Herren, deres Gud.
6 Hvorfor forherder dere hjertene slik egypterne og farao gjorde? Sendte de ikke bort israelerne da Gud viste sin makt mot dem?
26 Men dere ville ikke dra opp, og dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
9 hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli værende i dette landet — ikke lytte til Herrens, deres Guds, stemme,
44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets tabernakel i ørkenen, slik Gud hadde bestemt, som talte til Moses å gjøre det etter det mønster han hadde sett.
45 Så førte våre fedre det inn med Josva da de inntok landeneser, som Gud drev ut foran våre fedre, fram til Davids dager.
5 Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.
8 Så de ikke blir som sine fedre, en frafallen og opprørsk generasjon, en generasjon som ikke forberedte sitt hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
16 For noen hørte og provoserte, men ikke alle som kom ut fra Egypt med Moses.
17 Men hvem var Han vred på i førti år? Var det ikke dem som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
19 Denne kongen handlet slu i forhold til vår slekt og behandlet fedrene våre ondt og tvang dem til å kaste ut sine spebarn, så de ikke skulle overleve.
26 Men de lyttet ikke til meg og vendte ikke øret til meg. De gjorde nakken stiv og var enda verre enn deres fedre.
24 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret til meg, men fulgte sine egne onde hjerters planer og vendte ryggen til meg.
40 Men de lyttet ikke, men fortsatte å gjøre som de hadde gjort før.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.
12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder (de gudene til de folkene som var omkring dem), og de bøyde seg for dem og krenket Herren.
17 Israels folk sin Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket under deres opphold i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
13 Men faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: "Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket dra.
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
7 For jeg advarte deres fedre strengt den dagen jeg førte dem opp fra Egyptens land, frem til denne dag, tidlig og ofte, og sa: Hør på min røst.
26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser.
28 for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg mot Aron og sa til ham: 'Reis deg og lag guder for oss som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med.'
15 Når dere vender dere bort fra ham, vil han la dem bli igjen i ørkenen, og dere vil ha gjort skade på hele dette folket.’
7 Våre fedre syndet, men er nå borte, vi bærer deres misgjerninger.
17 Men heller ikke mot dommerne ville de lyde, for de drev hor etter andre guder og tilba dem. De vek raskt av fra den vei deres fedre hadde gått, de som var lydige mot Herrens bud – de gjorde det ikke slik.