Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.
Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre.
You warned them to return to Your law, but they acted arrogantly and did not obey Your commandments. They sinned against Your judgments, which, if a person does, they will live by them. Stubbornly, they turned their backs, stiffened their necks, and would not listen.
Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre.
Og du lod vidne for dem for at omvende dem til din Lov, men de handlede hovmodeligen og hørte ikke dine Bud, og syndede mod dine Rette, hvilke et Menneske skal gjøre og leve ved dem, og de vendte modvilligen Skuldrene bort, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearked not unto thy commandments, but sind against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and harded their ck, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
You testified against them, that You might bring them back to Your law. Yet they acted proudly and did not heed Your commandments but sinned against Your judgments, which if a man does, he shall live by them. And they shrugged their shoulders, stiffened their necks, and would not hear.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre.
Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke.
and testifiedst{H5749} against them, that thou mightest bring them again{H7725} unto thy law.{H8451} Yet they dealt proudly,{H2102} and hearkened{H8085} not unto thy commandments,{H4687} but sinned{H2398} against thine ordinances,{H4941} (which if a man{H120} do,{H6213} he shall live{H2421} in them), and withdrew{H5414} the shoulder,{H3802} and hardened{H7185} their neck,{H6203} and would not hear.{H8085}
And testifiedst{H5749}{(H8686)} against them, that thou mightest bring them again{H7725}{(H8687)} unto thy law{H8451}: yet they dealt proudly{H2102}{(H8689)}, and hearkened{H8085}{(H8804)} not unto thy commandments{H4687}, but sinned{H2398}{(H8804)} against thy judgments{H4941},(which if a man{H120} do{H6213}{(H8799)}, he shall live{H2421}{(H8804)} in them;) and withdrew{H5414}{(H8799)}{H5637}{(H8802)} the shoulder{H3802}, and hardened{H7185}{(H8689)} their neck{H6203}, and would not hear{H8085}{(H8804)}.
and testified vnto them, that they shulde turne agayne vnto thy lawe. Notwithstodinge they were proude, and herkened not vnto thy comaundementes, but synned in thy lawes (which a man shulde do, & lyue in them) & turned their shulder awaye, & were styffnecked, & wolde not heare.
And protestedst among them that thou mightest bring them againe vnto thy Lawe: but they behaued them selues proudely, and hearkened not vnto thy commaundements, but sinned against thy iudgements ( which a man should doe and liue in them) and pulled away the shoulder, and were stiffenecked, and woulde not heare.
And testifiedst vnto them, that thou mightest bring them againe vnto thy lawe: Notwithstanding, they were proude, and hearkened not vnto thy commaundementes, but sinned in thy lawes, which if a man do, he shall lyue in them: and turned the shoulder away, and were stiffenecked, and would not heare.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testified against them, that you might bring them again to your law. Yet they dealt proudly, and didn't listen to your commandments, but sinned against your ordinances, (which if a man do, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them,) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
And gave witness against them so that you might make them come back again to your law: but their hearts were lifted up, and they gave no attention to your orders and went against your decisions (which, if a man keeps them, will be life to him), and turning their backs on you, made their necks stiff and did not give ear.
and testified against them, that you might bring them again to your law. Yet they dealt proudly, and didn't listen to your commandments, but sinned against your ordinances, (which if a man does, he shall live in them), turned their backs, stiffened their neck, and would not hear.
And you solemnly admonished them in order to return them to your law, but they behaved presumptuously and did not obey your commandments. They sinned against your ordinances– those by which an individual, if he obeys them, will live. They boldly turned from you; they rebelled and did not obey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.
26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser.
27 Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
28 Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet,
13 Herren vitnet mot Israel og mot Juda ved hjelp av hver profet og hver seer, og sa: 'Vend tilbake fra deres onde veier, og hold mine bud og forordninger etter hele loven som jeg påla deres fedre og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene.
14 Men de hørte ikke etter, og gjorde sin nakke stiv, lik deres fedres nakke, som ikke hadde trofasthet mot Herren, deres Gud.
15 De forkastet hans forordninger og den pakt han hadde inngått med deres fedre, og hans vitnesbyrd mot dem, og de fulgte tomhet og ble tomme, og fulgte de folkeslagene rundt dem, som Herren hadde befalt at de ikke skulle etterligne.
23 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret sitt til, men gjorde nakken stiv for ikke å høre og for ikke å ta imot rettledning.
34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem.
35 De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger.
19 Gud sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren, men de lyttet ikke.
11 Men de nektet å lytte, ga en gjenstridig skulder, og gjorde ørene tunge mot å høre.
12 Og deres hjerter gjorde de harde som en diamant, så de ikke hørte loven og ordene som Herren hærskarenes Gud sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profeter; derfor kom stor vrede fra Herren hærskarenes Gud.
7 For jeg advarte deres fedre strengt den dagen jeg førte dem opp fra Egyptens land, frem til denne dag, tidlig og ofte, og sa: Hør på min røst.
8 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De vandret hver i sitt onde hjertes trass. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
13 Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg la fram for dem, og de har ikke lyttet til min stemme eller vandret etter den,
26 Men de lyttet ikke til meg og vendte ikke øret til meg. De gjorde nakken stiv og var enda verre enn deres fedre.
27 Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg. Du skal kalle på dem, men de vil ikke svare deg.
23 Og de kom inn og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, og de vandret ikke etter din lov; alt det som du befalte dem å gjøre, gjorde de ikke, og du lot alt dette onde komme over dem.
40 Men de lyttet ikke, men fortsatte å gjøre som de hadde gjort før.
10 Inntil i dag har de ikke ydmyket seg, ikke fryktet, og heller ikke fulgt min lov og mine bud som jeg satte foran dere og deres fedre.
24 Men de lyttet ikke og vendte ikke øret til meg, men fulgte sine egne onde hjerters planer og vendte ryggen til meg.
7 Vi har opptrådt svært dårlig mot deg og har ikke holdt budene, lovene og forordningene du gav til din tjener Moses.
4 Så si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke lytter til meg, til å følge min lov, som jeg har satt foran dere,
43 Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke, men var trassige mot Herrens ord og handlet stolt, og dro opp i fjellene.
10 De har vendt tilbake til fedrenes synder, de som nektet å høre mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, den jeg opprettet med deres fedre.
14 Men hvis dere ikke hører på meg, og ikke gjør alle disse budene,
10 De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre etter hans lov.
9 da erklærer Han for dem deres gjerning, og deres overtredelser, fordi de har blitt mektige.
12 Dette skjedde fordi de ikke hadde hørt på Herrens, sin Guds, røst, men hadde overtrådt Hans pakt – alt det Han hadde befalt gjennom Moses, Herrens tjener. De verken hørte eller gjorde etter det.
5 Men de hørte ikke og vendte ikke øret mot meg, for å vende seg bort fra sin ondskap, og slutte å brenne røkelse for andre guder.
56 Men de fristet og utfordret Gud Den Aller Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
17 Men heller ikke mot dommerne ville de lyde, for de drev hor etter andre guder og tilba dem. De vek raskt av fra den vei deres fedre hadde gått, de som var lydige mot Herrens bud – de gjorde det ikke slik.
3 Herre, har ikke dine øyne blikk for sannhet? Du har slått dem, men de er ikke blitt såret, du har fortæret dem, men de har nektet å ta til seg rettledning. De har gjort ansiktene sine hardere enn stein, de nekter å vende om.
5 vi har syndet og handlet urettferdig, handlet ondt og gjort opprør, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine dommer.
33 De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet, og selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, hørte de ikke, så de kunne ta imot lære.
27 Fordi de har vendt seg bort fra Ham og ikke har aktet på Hans veier,
10 og ikke har hört på Herren vår Guds røst, for å vandre i hans lover, som han satte foran oss ved sine tjenere, profetene.
11 Hele Israel har forbrutt seg mot din lov og vendt seg bort uten å lytte til din røst; derfor er forbannelsen og eden som er skrevet i Moseloven, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham.
19 fordi de ikke har lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem ved mine tjenere, profetene, tidlig og uten opphold, men dere har ikke lyttet, sier Herren.
13 Og Herren sa til meg: Jeg har sett dette folket, og det er et stivt folk.
10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
7 men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på Meg; hele Israels hus er hardnakkede og sta.
21 Men sønnene gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine lover, og de holdt ikke mine forskrifter ved å gjøre dem - de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem - og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem for å tømme min harme på dem i ørkenen.
1 En mann som ofte blir irettesatt, men som stivner halsen, blir plutselig knust, uten legedom.
14 Din hellige sabbat gjorde Du kjent for dem, og bud og lover og lov ga Du dem ved Din tjener Moses.
15 Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg bringer over denne byen og dens alle byer all den ondskapen jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og nektet å høre mine ord!'
29 holder fast ved sine brødre, de hederlige, og forplikter seg med en ed til å vandre etter Guds lov, som ble gitt ved Guds tjener Moses, og å holde alle Herrens bud, hans dommer og forskrifter;