5 Mosebok 18:16
Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
Etter alt du ba Herren din Gud om på Horeb, på samlingsdagen, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens min Guds røst mer, og la meg ikke se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.'
slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
Slik som du ba Herren din Gud på Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: Jeg kan ikke høre Herrens min Guds røst lenger, og ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
I samsvar med alt det du ønsket fra Herren din Gud ved Horeb, på samlingsdagen, da du sa: La meg ikke høre Herrens stemme mer, min Gud, og la meg ikke se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.
Det er etter alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb, den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen eller se denne store ilden lenger, så jeg ikke dør.'
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
This is what you asked of the LORD your God at Horeb on the day of the assembly, saying, 'Let us not hear the voice of the LORD our God or see this great fire anymore, or we will die.'
Etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, og sa: «La meg aldri høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg aldri se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
efter alt det, du begjærede af Herren din Gud i Horeb paa Forsamlingens Dag, og sagde: Jeg kan ikke blive ved at høre Herrens min Guds Røst, og ikke ydermere see denne store Ild, at jeg skal ikke døe.
According to all that thou siredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
Slik som du ønsket av Herren din Gud ved Horeb dagen for forsamlingen, da du sa: La meg ikke høre Herrens, min Guds, stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
According to all that you desired of the LORD your God in Horeb on the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, nor let me see this great fire anymore, lest I die.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
I samsvar med alt du ønsket av Herren din Gud i Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke igjen høre Herrens, min Guds røst, eller se denne store ild mer, for da dør jeg.
slik du ønsket av Herren din Gud på Horeb på forsamlingens dag, da du sa: La meg ikke lenger høre Herrens, min Guds, stemme, og la meg ikke lenger se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.
Som svar på forespørselen du gjorde til Herren din Gud på Horeb den dagen av den store forsamlingen, da du sa: La ikke røsten til Herren min Gud komme til mine ører igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, ellers vil døden komme over meg.
according to all that thou desiredst{H7592} of Jehovah{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly,{H6951} saying,{H559} Let me not hear{H8085} again{H3254} the voice{H6963} of Jehovah{H3068} my God,{H430} neither let me see{H7200} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191} not.
According to all that thou desiredst{H7592}{(H8804)} of the LORD{H3068} thy God{H430} in Horeb{H2722} in the day{H3117} of the assembly{H6951}, saying{H559}{(H8800)}, Let me not hear{H8085}{(H8800)} again{H3254}{(H8686)} the voice{H6963} of the LORD{H3068} my God{H430}, neither let me see{H7200}{(H8799)} this great{H1419} fire{H784} any more, that I die{H4191}{(H8799)} not.
acording to all that thou desyredest of the Lorde thy god in Horeb in the daye when the people were gathered sayenge: Let me heare the voyce of my Lorde God nomoare nor se this greate fire any moare, that I dye not.
acordinge as thou desyredest before the LORDE thy God in Horeb, (in the daye of ye gatheringe together) & saydest: Let me heare the voyce of the LORDE my God nomore, and se nomore this greate fyre, that I dye not.
According to al that thou desiredst of the Lord thy God in Horeb, in the day of the assemblie, when thou saidest, Let me heare the voice of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I die not.
Accordyng to all that thou desiredst of the Lorde thy God in Horeb in the day of the assemblie, when thou saydest: Let me heare the voyce of my Lorde God no more, nor see this great fire any more, that I dye not.
According to all that thou desiredst of the LORD thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of the LORD my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die.
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
according to all that thou desiredst of Jehovah thy God in Horeb in the day of the assembly, saying, Let me not hear again the voice of Jehovah my God, neither let me see this great fire any more, that I die not.
In answer to the request you made to the Lord your God in Horeb on the day of the great meeting, when you said, Let not the voice of the Lord my God come to my ears again, and let me not see this great fire any more, or death will overtake me.
This is according to all that you desired of Yahweh your God in Horeb in the day of the assembly, saying, "Let me not hear again the voice of Yahweh my God, neither let me see this great fire any more, that I not die."
This accords with what happened at Horeb in the day of the assembly. You asked the LORD your God:“Please do not make us hear the voice of the LORD our God any more or see this great fire any more lest we die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Hele folket så lynene og flammene, hørte trompetlyden og så fjellet ryke. Folket så det og skalv, og de holdt seg på avstand.
19 De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
22 Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres, på fjellet ut av ilden, skyen og det dype mørket — en mektig røst; og han tilføyde ikke mer. Han skrev dem på to steintavler og gav dem til meg.
23 Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant i ild, kom deres stammehøvdinger og eldste hen til meg
24 og sa: ‘Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det likevel kan leve.
25 Hvorfor skulle vi dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herrens vår Guds røst mer, skal vi dø.
26 For hvem blant alle mennesker har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi, og blitt i live?
27 Gå du nærmere og hør alt hva Herren vår Gud sier, så kan du fortelle oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre og gjøre det.’
28 Herren hørte ordene deres, da dere talte til meg, og Herren sa til meg: ‘Jeg har hørt hva dette folket har sagt til deg; det er alt godt det de har talt.
10 Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da Herren sa til meg: Kall sammen folket til meg, og jeg vil la dem høre mine ord, så de lærer å frykte meg alle dagene de lever på jorden, og lærer dem til sine barn.
11 Dere kom nær og sto under fjellet, og fjellet brant med ild helt til himmelen, med mørke, skyer og tykk mørke.
12 Og Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ikke noen skikkelse, bare en røst.
4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet ut av ilden;
5 jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å fortelle dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
17 Og Herren sa til meg: 'De har talt vel i det de har sagt;'
18 en profet som deg skal jeg reise opp blant deres brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
18 Dere er nemlig ikke kommet til et fjell som kan berøres og som brenner i ild, og til mørke, skodde og storm,
19 og til lyden av basun og røsten av ord, som de som hørte ba om at det ikke skulle bli talt flere ord til dem,
20 for de kunne ikke bære det som ble forkynt: 'Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det stenes eller gjennombores med pil.'
21 Og så fryktinngytende var synet at Moses sa: 'Jeg er meget redd og skjelver.'
15 Vokt deres sjeler nøye, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,
33 Har noe folk hørt Guds stemme tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel levd?
36 Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å gi deg kunnskap, og på jorden viste han deg sin store ild, og hans ord hørte du midt ut av ilden.
26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere, og ville ikke høre på meg, og Herren sa til meg: Nok for deg; tal ikke mer til meg om dette.
19 For jeg var redd for den vrede og forbannelse som Herren var sint på dere med, for å ødelegge dere; men Herren hørte også på meg denne gangen.
15 og hvis du vil gjøre slik mot meg, ber jeg deg å drepe meg med en gang, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min nød.'
15 En profet blant deg, blant dine brødre, som meg, skal Herren din Gud la stå frem for deg – ham skal dere lytte til.
15 Så jeg snudde og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og de to paktstavlene var i mine to hender.
16 Og jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv; dere hadde hastet med å vende dere bort fra veien som Herren hadde befalt dere.
34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:
10 Jeg sto på fjellet, som de første dagene, i førti dager og førti netter, og Herren hørte også denne gangen på meg, og Herren ville ikke ødelegge deg.
6 Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: 'Dere har blitt lenge nok ved dette fjellet.
19 Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktelige ørkenen som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10 Og Herren ga meg de to steintavlene skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, midt i ilden, på forsamlingens dag.
8 Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
3 Ingen skal komme opp med deg, la ingen være å se over hele fjellet. Verken flokk eller buskap skal beite foran fjellet.'
42 Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
8 Ansikt til ansikt taler jeg med ham, klart og tydelig, ikke i gåter; han får se Herrens skikkelse. Hvordan torde dere da å tale imot min tjener, mot Moses?»
17 talte Herren til meg, og sa:
18 Og han sa: 'Vis meg din herlighet.'
21 Herren sa til Moses: «Gå ned, advar folket, så de ikke trenger igjennom til Herren for å se, ellers vil mange av dem falle.
21 Og i dag erklærer jeg for dere, men dere har ikke lyttet til Herrens, deres Guds, stemme, til noe av det Han har sendt meg for å si til dere.
15 Moses sa til Herren:
12 Og du skal sette en grense rundt folket og si: Ta dere i akt for å gå opp på fjellet eller berøre dets kant; enhver som rører fjellet skal sannelig dø.
10 Du skal høre på stemmen til Herren din Gud og følge hans bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag.
20 Han sa også: 'Du kan ikke se mitt ansikt, for mennesket kan ikke se meg og leve.'
4 Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, vær ikke redde for dem.
16 Du skal ikke friste Herren din Gud slik som dere gjorde i Massah.
12 og Herren sa til meg: Reis deg, gå ned herfra raskt, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet seg selv; de har hastet med å vike av fra veien jeg har befalt dem - de har laget seg en støpt avgud!