4 Mosebok 11:3

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:22 : 22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    1 Folket klaget, som de pleide å gjøre, i Herrens ører, og Herren hørte det, og Hans vrede flammet opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

    2 Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.

  • 77%

    33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et veldig slag.

    34 De kalte stedet Kibrot-Hatta'ava, fordi der ble de som hadde vært lystne, begravet.

    35 Fra Kibrot-Hatta'ava dro folket til Hazerot, hvor de ble.

  • 22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint.

  • 7 Og han kalte stedet Massah og Meriba på grunn av Israels barns strid, og fordi de prøvet Jehova og sa: 'Er Jehova blant oss eller ikke?'.

  • 18 En ild brant blant deres flokk, en flamme satte de onde i brann.

  • 2 Da kom det ild fra Herren og forbrant dem, og de døde foran Herren.

  • 72%

    2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.

    3 Moses sa: «Jeg vil gå bort og se på dette merkelige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.»

    4 Da Herren så at han vendte seg bort for å se, ropte Gud til ham fra midt i busken og sa: «Moses, Moses,» og han svarte: «Her er jeg.»

  • 38 Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.

  • 71%

    35 Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen.

    36 Herren talte til Moses og sa:

  • 21 Derfor hørte Jehova det og ble vred, og en ild har blitt tent mot Jakob, og også mot Israel steg vreden opp.

  • 24 og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.

  • 38 For Herrens sky var over helligdommen om dagen, og ild var i den om natten, i alle israelittenes syn på alle deres reiser.

  • 17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.

  • 29 for vår Gud er en fortærende ild.

  • 7 Herrens stemme skjærer gjennom med flammende ild.

  • 70%

    20 Da talte Herren til Moses og til Aron og sa:

    21 'Skil dere fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.'

  • 13 Fra lyset foran ham sprang ildflammer fram!

  • 70%

    33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.

    34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:

  • 13 Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.

  • 31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og da han kom nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

  • 10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.

  • 69%

    44 Herren talte til Moses og sa:

    45 'Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem i et øyeblikk.' Da kastet de seg ned på sine ansikter.

  • 1 Og Herren kalte på Moses, og talte til ham fra åpenbaringsteltet, og sa:

  • 3 Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.

  • 6 Da sendte Herren brennende slanger mot folket, og de bet dem, og mange av Israels folk døde.

  • 15 Og på dagen for reisingen av tabernaklet dekket skyen tabernaklet, selve vitneteltet; og om kvelden var det som et ildutseende over tabernaklet til morgenen;

  • 10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

  • 17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?

  • 27 Og han brente velluktende røkelse på det, slik Herren hadde befalt Moses.

  • 11 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 42 Da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteteltet, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet ble synlig.

  • 3 Israel knyttet seg til Baal-Peor, og Herren ble harm på Israel.

  • 5 og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;

  • 4 Slik har Herren Jehova vist meg, og se, Herren Jehova kaller til strid ved ild, og den fortærer det dype hav, ja, den har fortært det delte landet, og jeg sa:

  • 8 Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.

  • 32 Det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp med ild.

  • 3 Dere skal ikke tenne ild i noen av deres boliger på sabbatsdagen.'

  • 5 Og Herren talte til Moses og sa:

  • 19 Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært de vakre engene i ødemarken, og en flamme har brent opp alle trær i marken.

  • 10 Herren talte til Moses og sa: