2 Krønikebok 7:3
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De svarte med lovsang og takksigelse til Herren, fordi Han er god, for til evig tid er Hans miskunnhet over Israel, og hele folket ropte med høy røst i lovprisning til Herren, fordi Herrens hus var blitt grunnlagt.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom det ild ned fra himmelen som fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
13Og det skjedde at da trompetblåserne og sangerne som én begynte å lovprise og takke Herren, og lyden fra trompetene, cymbalene og de musikalske instrumentene steg opp i lovprisning til Herren, for Hans godhet og Hans miskunn som varer evig, ble huset fylt med en sky – Herrens hus.
14Prestene kunne ikke stå og utføre tjeneste på grunn av skyens nærvær, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
23Og Moses og Aron gikk inn i sammenkomstens telt, og de kom ut og velsignet folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket;
24og ild kom ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; og hele folket så det, og ropte høyt og falt på ansiktene sine.
4Kongen og hele folket ofret offer for Herren.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
1Takk Herren, for han er god, for evig er hans nåde.
3Kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens de stod der.
17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
1Lovpris Jah, gi takk til Herren, for Han er god, Hans nåde varer evig.
34Takk Jehova, for han er god, hans nåde varer evig.
29Gi takk til Herren, for han er god, evig varer hans kjærlighet!
31Og folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
10Da prestene gikk ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus,
11og prestene kunne ikke stå og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6Prestene stod på sine plasser, og levittene med instrumentene Davids konge hadde laget til å prise Herren. For hans miskunn varer til evig tid, og prestene blåste i trompetene foran dem mens hele Israel stod.
7Jeg vil nevne Herrens kjærlige gjerninger, Herrens pris. For alt det Herren har gjort for oss, den overveldende godhet mot Israels hus, som han har gjort for dem etter sin miskunn og sine rike kjærlighetsgjerninger.
29Da offeret var ferdig, bøyde kongen og alle dem som var til stede seg og tilba.
30Kong Hiskia og lederne sa at levittene skulle lovprise Herren med Davids og Asafs, seerens, ord, og de sang lovprisninger med glede, bøyde seg og tilba.
1Gi takk til Herren, for han er god, evig er hans miskunn.
18Josjafat bøyde seg ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
6Himmelen forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans ære.
1Gi takk til Herren, for han er god, evig varer hans kjærlighet.
2Jeg ber dere, la Israel si: Evig varer hans kjærlighet.
3Jeg ber dere, la Arons hus si: Evig varer hans kjærlighet.
3Og en ropte til den andre: «Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre! Hele jorden er full av hans herlighet.»
6Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, Amen,» mens de løftet hendene, og de bøyde seg og tilbad Herren med ansiktene mot jorden.
3Lov Herren! For Herren er god, syng lovsang til hans navn, for det er deilig.
14Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.
2For storslått har Hans godhet vært mot oss, og Herrens sannhet varer evig. Lovsyng Jah!
36Velsignet er Jehova, Israels Gud, fra evighet til evighet; og hele folket sier, Amen, og gir lovprisning til Jehova.
6Da gikk Moses og Aron bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og falt på sitt ansikt. Herrens herlighet viste seg for dem.
10Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
11Og førte Israel ut fra dem, evig er hans miskunn.
14Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen og på jorden, du som holder pakten og viser barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
10Hele folket så skyens søyle som stod ved inngangen til teltet, og da reiste de seg og bøyde seg i tilbedelse, hver ved inngangen til sitt telt.
27Ære og majestet er foran hans ansikt, styrke og glede er i hans sted.
2Herrens navn er velsignet, fra nå og til evig tid.
3Fra solens oppgang til dens nedgang, er Herrens navn lovprist.
27og prestene, levittene, reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.
8Moses skyndte seg å bøye seg mot jorden og tilbe.
5Og levittene sa, også Jesjua, Kadmiel, Bani, Hasjabnja, Serebja, Hodija, Sjevanja, Petahja: 'Stå opp, velsign Herren deres Gud, fra evighet til evighet, og velsign Hans herlige navn som er opphøyd over all velsignelse og lovprisning.'
27Velsignet er Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem,
20Og David sa til hele forsamlingen: 'Velsign, jeg ber dere, deres Gud Herre;' og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
3Ære og majestet er Hans gjerning, og Hans rettferdighet står for alltid.
10Og de så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som liknet et underlag av safirstein, klart som selve himmelen.