1 Kongebok 8:14
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.
Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod der.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
Kongen vendte seg mot hele Israels forsamling, velsignet dem alle, og alle Israels folk stod der.
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen vendte seg mot forsamlingen og velsignet hele Israels folk, og de reiste seg.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and gave a blessing to the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
Og Kongen vendte sit Ansigt omkring og velsignede al Israels Forsamling, og al Israels Forsamling stod.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen stod.
And the king turned his face around and blessed all the congregation of Israel; (and all the congregation of Israel stood;)
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot israelsfolket og velsignet dem; og de sto alle sammen.
And the king{H4428} turned{H5437} his face{H6440} about,{H5437} and blessed{H1288} all the assembly{H6951} of Israel:{H3478} and all the assembly{H6951} of Israel{H3478} stood.{H5975}
And the king{H4428} turned{H5437} his face{H6440} about{H5437}{(H8686)}, and blessed{H1288}{(H8762)} all the congregation{H6951} of Israel{H3478}:(and all the congregation{H6951} of Israel{H3478} stood{H5975}{(H8802)};)
And ye kynge turned his face, & blessed all the congregacion of Israel. And all the cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel: for all the Congregation of Israel stoode there.
And the king turned his face, and blessed all the congregation of Israel: and all the congregation of Israel stoode still.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et fast sted hvor du kan bo i evighet.
3 Kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens de stod der.
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og oppfylt det med sine hender, slik han sa:
15 Han sa: ‘Velsignet er Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og med sin hånd har oppfylt det, idet Han sa:
54 Da Salomo avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter der han hadde ligget på knærne med hendene løftet mot himmelen,
55 Og han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa:
56 ‘Velsignet er Herren, som har gitt hvile til sitt folk Israel, i samsvar med alt det Han lovet. Ikke ett ord har sviktet av alle gode ord Han talte ved Moses, sin tjener.
20 Og David sa til hele forsamlingen: 'Velsign, jeg ber dere, deres Gud Herre;' og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
10 Og David velsignet Herren foran hele forsamlingen, og David sa: 'Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
9 Velsignet være Herren din Gud, som gledet seg over deg for å sette deg på Israels trone; fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg som konge for å gjøre rett og rettferdighet.»
47 Kongens tjenere har vært hos vår herre kong David for å velsigne ham og si: Må Gud gjøre navnet til Salomo større enn ditt navn, og hans trone større enn din trone! Og kongen har tilbedt på sengen.
48 Kongen har også sagt: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har gitt meg en etterfølger i dag som sitter på min trone, og at mine øyne får se det.'
20 Nå har Herren oppfylt sitt ord, for jeg har nå erstattet min far David, og sitter på Israels trone, som Herren har sagt, og har bygget huset for Herrens navn, Israels Gud,
22 Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen,
26 Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
1 David sa sa, 'Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennoffer for Israel.'
2 Og kong David reiste seg og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste og en fotskammel for vår Gud, og jeg hadde forberedt alt for å bygge det.
2 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for Hans folks skyld hadde Han opphøyet hans kongedømme.
8 Velsignet være Herren din Gud, som har hatt glede i deg og satt deg på Hans trone som konge for Herren din Gud! Fordi Gud elsker Israel og vil opprettholde det for alltid, har Han satt deg over dem som konge for å håndheve rett og rettferdighet.»
10 Han skal bygge et hus til mitt navn, og han skal være som en sønn for meg, og jeg vil være som en far for ham, og jeg vil etablere tronen til hans kongedømme over Israel til evig tid.
11 'Nå, min sønn, Herren er med deg, og du har framgang, og du skal bygge huset til Herren din Gud, slik som Han talte om deg.
36 Velsignet er Jehova, Israels Gud, fra evighet til evighet; og hele folket sier, Amen, og gir lovprisning til Jehova.
10 Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har nå reist meg i min far Davids sted, og jeg sitter på Israels trone, slik Herren talte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
2 Da David avslutter å ofre brennoffer og fredsoffer, velsigner han folket i Jehovas navn.
13 jeg har bygget Deg et hus for Din bolig, en fast plass for Deg å bo til evig tid.’
62 Kongen og hele Israel med ham ofret i fellesskap ofringer foran Herren.
19 Israels hus, velsign Herren, Arons hus, velsign Herren,
12 Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene.
12 David innså at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
27 og nå, du har vært fornøyd med å velsigne din tjeners hus, så det er til evig tid foran deg; for du, Herre, har velsignet, og det er velsignet til evig tid.'
38 Hvis du lytter til alt det Jeg befaler deg, vandrer på Mine veier, gjør det som er rett i Mine øyne, og holder Mine bud og Mine påbud, slik som Min tjener David gjorde, vil Jeg være med deg og bygge deg et varig hus, som Jeg bygde for David, og Jeg vil gi deg Israel.
29 Begynn da og velsign din tjeners hus, så det kan bestå for evig foran deg, for du, Herre Gud, har talt, og med din velsignelse er din tjeners hus velsignet for evig.»
66 På den åttende dagen sendte han folket avgårde, og de velsignet kongen, og dro til sine telt glade og med glede i hjertet for alt det gode Herren hadde gjort for sin tjener David og for sitt folk Israel.
24 og la det være fast, og ditt navn være stort til evig tid, hvor det sies: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, er Gud over Israel, og din tjener Davids hus er grunnfestet for ditt ansikt;
25 for du, min Gud, har åpenbart det for din tjener at du ville bygge ham et hus, derfor har din tjener våget å be for ditt ansikt.
6 Han kalte til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
27 Velsignet er Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem,
25 Nå, Herre Gud, la ditt ord som du har talt om din tjener og hans hus, bli oppfylt for evig, og gjør som du har sagt.
26 La ditt navn være stort for evig, så det sies: Herren over hærskarene er Gud over Israel. Og la din tjener Davids hus være grunnfestet foran deg.
27 For du, Herre over hærskarene, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
45 Men kong Salomo vil bli velsignet, og Davids trone bli befestet for Herren til all evighet."
18 Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferne, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.
17 ‘Det var Davids ønske, min far, å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud.
3 Og hele forsamlingen inngikk en pakt i Guds hus med kongen, og han sa til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, som Herren har sagt om Davids sønner.
9 Nå, Herre Gud, må ditt løfte til David, min far, stå fast, for du har satt meg til konge over et folk så tallrikt som jordens støv.
17 Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David.
2 Løft opp hendene i helligdommen og velsign Herren.
14 Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen og på jorden, du som holder pakten og viser barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
16 Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
26 Velsign Gud i forsamlingene, Herren – fra Israels kilde.