1 Kongebok 8:22

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Salomo stilte seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esra 9:5 : 5 Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
  • 2 Mos 9:33 : 33 Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
  • 1 Kong 8:54 : 54 Da Salomo avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter der han hadde ligget på knærne med hendene løftet mot himmelen,
  • Jes 1:15 : 15 Når dere strekker ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere, også når dere ber mye, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
  • 2 Mos 9:29 : 29 Moses sa til ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender mot Herren. Tordenen skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
  • 1 Tim 2:8 : 8 Jeg ønsker derfor at menn skal be overalt og løfte rene hender, uten vrede og tvil.
  • 2 Kong 11:14 : 14 Hun ser at kongen står ved søylen, etter skikken, og høvdingene og trompetene står ved kongen, og hele folket i landet gleder seg og blåser i trompeter. Da river Athalia klærne sine og roper: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!»
  • 2 Kong 23:3 : 3 Kongen stod ved søylen og inngikk pakten for Herrens åsyn om å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og sjel, og å oppfylle ordene i denne pakten som var skrevet i boken. Hele folket sluttet seg til pakten.
  • 2 Krøn 6:12-42 : 12 Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene. 13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt på forgården, fem alen i lengde, fem alen i bredde og tre alen i høyde, og han stod på den, knelte på sine knær foran hele Israels forsamling og strakte hendene mot himmelen. 14 Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen og på jorden, du som holder pakten og viser barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte. 15 Du har holdt for din tjener David, min far, det du talte til ham. Ja, med din munn har du talt det, og med din hånd har du oppfylt det, som vi ser i dag. 16 Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du talte til ham, og sa: Det skal aldri mangle en mann for meg som sitter på Israels trone, hvis bare dine sønner vokter sin vei og vandrer i min lov, som du har vandret for meg. 17 Så la altså, Herre, Israels Gud, ditt ord være fast, slik du talte til din tjener David. 18 Men kan Gud virkelig bo på jorden blant menneskene? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset jeg har bygd? 19 Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt. 20 La dine øyne være åpne mot dette hus, dag og natt, mot det sted du har sagt at ditt navn skal bo, så du hører bønnen din tjener ber mot dette sted. 21 Og hør anmodningene fra din tjener og ditt folk Israel, som de ber mot dette stedet. Hør fra ditt sted i himmelen, hvor du bor, og når du hører, så tilgi. 22 Om noen synder mot sin neste, og han pålegges en ed for å få ham til å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette hus, 23 da må du høre fra himmelen, gripe inn og dømme dine tjenere, betale den onde tilbake, så hans handlinger kommer over hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige, så han får etter sin rettferdighet. 24 Og hvis ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og anmoder foran deg i dette hus, 25 da må du høre fra himmelen, tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du ga dem og fedrene deres. 26 Når himmelen lukkes, så det ikke er noe regn fordi de synder mot deg, og de ber mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem, 27 da må du høre fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk til arv. 28 Ved hungersnød i landet, pest, plantesykdommer eller mugg, om fiender presser dem i landet ved byportene, ved enhver plage eller sykdom; 29 om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus, 30 da hør fra himmelen, hvor du bor, tilgi og gi hver enkelt etter hans vei, som du kjenner hans hjerte (for bare du kjenner menneskers hjerter), 31 så de frykter deg og vandrer på dine veier, så lenge de lever på den jorden du ga fedrene våre. 32 Også den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette hus, 33 da hør fra himmelen, din bolig, og gjør etter alt den fremmede ber om, så alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og få vite at ditt navn er nevnt over dette huset jeg har bygd. 34 Når ditt folk drar ut i strid mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til deg i retning av denne byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn, 35 da hør fra himmelen deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak. 36 Når de synder mot deg – for det finnes ikke en som ikke synder – og du blir vred på dem, overgir dem til fienden som fører dem bort til et land langt borte eller nær, 37 og de vender om i sitt hjerte dit de er ført i fangenskap, omvender seg og ber til deg i sitt fangenskaps land og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og handlet ondt; 38 når de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fangenskaps landet de er ført til, og ber i retning av sitt land som du ga fedrene deres, byen du valgte, og huset jeg har bygd for ditt navn, 39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg. 40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt her. 41 Og reis deg nå, Herre Gud, til ditt hvilested, du og arken med din styrke; la dine prester, Herre Gud, være kledd i frelse, og dine hellige glede seg i din godhet. 42 Herre Gud, vend ikke ditt ansikt fra din salvede, husk din tjener Davids gode gjerninger.
  • Job 11:13 : 13 Hvis du har forberedt ditt hjerte og rekker ut hendene til Ham,
  • Sal 28:2 : 2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
  • Sal 63:4 : 4 Slik vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever, jeg løfter mine hender i ditt navn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    12 Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene.

    13 For Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt på forgården, fem alen i lengde, fem alen i bredde og tre alen i høyde, og han stod på den, knelte på sine knær foran hele Israels forsamling og strakte hendene mot himmelen.

    14 Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen og på jorden, du som holder pakten og viser barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

  • 88%

    54 Da Salomo avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter der han hadde ligget på knærne med hendene løftet mot himmelen,

    55 Og han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa:

  • 23 og sa: ‘Herren, Israels Gud, det finnes ingen gud som Deg, i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor, som holder pakten og viser godhet mot Dine tjenere som vandrer for Ditt ansikt av hele sitt hjerte,

  • 12 Så ofret Salomo brennoffer til Herren på alteret som han hadde bygd foran forhallen.

  • 76%

    3 Kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens de stod der.

    4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og oppfylt det med sine hender, slik han sa:

  • 62 Kongen og hele Israel med ham ofret i fellesskap ofringer foran Herren.

  • 76%

    14 Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.

    15 Han sa: ‘Velsignet er Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og med sin hånd har oppfylt det, idet Han sa:

  • 75%

    6 Og Salomo gikk opp til kobberalteret foran Herren, som var ved møteteltet, og ofret på det tusen brennoffer.

    7 Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva jeg skal gi deg.»

    8 Og Salomo sa til Gud: «Du har vist stor godhet mot David, min far, og har latt meg sitte på tronen i hans sted.

  • 1 Da Salomo var ferdig med å be, kom det ild ned fra himmelen som fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.

  • 74%

    3 Salomo elsket Herren og fulgte sin far Davids lover, men selv han ofret og brente røkelse på de høye stedene.

    4 Kongen gikk til Gibeon for å ofre der, for det var det store høye stedet. Salomo ofret tusen brennoffer på det alteret.

  • 38 enhver bønn, enhver anmodning fra noen mann eller hele Ditt folk Israel, som kjenner hver sin egen hjertes plage og brer ut sine hender mot dette huset,

  • 4 Kongen og hele folket ofret offer for Herren.

  • 21 og der har jeg laget et sted for arken hvor Herrens pakt er, den Han laget med våre forfedre da Han førte dem ut av Egypt.

  • 7 Salomo helliget midten av forgården foran Herrens hus, for der ofret han brennofferet og fettet fra fredsofferet; for kobberalteret som Salomo hadde laget, kunne ikke romme brennofferet, matofferet og fettet.

  • 2 Løft opp hendene i helligdommen og velsign Herren.

  • 1 Så samlet Salomo Israels eldste, stammehøvdingene og lederne for Israels familier hos kong Salomo i Jerusalem for å føre opp Herrens paktsark fra Davids by, som er Sion.

  • 5 Kong Salomo og hele Israels menighet som var samlet til ham, sto foran arken og ofret sauer og okser, i så stort antall at de ikke kunne telles.

  • 12 Herren viste seg for Salomo om natten og sa til ham: 'Jeg har hørt din bønn og har valgt dette stedet til meg som et offerhus.

  • 72%

    26 Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.

    27 Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himlene, og himmelens himler kan ikke romme Deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!

    28 Men vend Deg mot bønnen fra Din tjener og hans anmodning, Herre, min Gud, lytte til ropet og bønnen som Din tjener ber foran Deg i dag,

    29 at Dine øyne kan være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet Du har sagt: ‘Mitt navn skal være der,’ for å lytte til bønnen som Din tjener ber mot dette stedet.

    30 Så lytt til anmodningen fra Din tjener og Ditt folk Israel når de ber mot dette stedet; hør fra Din bolig, fra himmelen, og når Du hører, tilgi.

  • 72%

    2 Og Salomo sa til hele Israel, til høvdingene over tusen og hundre, og til dommerne, og til alle de fornemme i hele Israel, til overhodene for fedrene,

    3 og de dro – Salomo og hele forsamlingen med ham – til offerhøyden som er i Gibeon, for der var Guds møtetelt som Moses, Herrens tjener, hadde laget i ørkenen.

  • 15 Da våknet Salomo, og se, det var en drøm. Han dro tilbake til Jerusalem, stod foran Herrens paktsark, og ofret brennoffer og fredsoffer. Han holdt også et gjestebud for alle sine tjenere.

  • 6 Han kalte til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.

  • 27 og prestene, levittene, reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, himmelen.

  • 20 Og David sa til hele forsamlingen: 'Velsign, jeg ber dere, deres Gud Herre;' og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.

  • 3 Og Herren sa til ham: 'Jeg har hørt din bønn og ditt rop om nåde som du har fremført for Meg; Jeg har helliget dette huset du har bygd for å sette Mitt navn der til evig tid, og Mine øyne og Mitt hjerte vil alltid være der.

  • 42 (for de skal høre om Ditt store navn og Din sterke hånd og Din utstrakte arm), og når han kommer og ber mot dette huset,

  • 19 Men vend deg til din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.

  • 2 Hør min bønn når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.

  • 47 Kongens tjenere har vært hos vår herre kong David for å velsigne ham og si: Må Gud gjøre navnet til Salomo større enn ditt navn, og hans trone større enn din trone! Og kongen har tilbedt på sengen.

  • 25 Og Herren gjorde Salomo meget stor i hele Israels øyne, og ga ham en rikdom og en ære i kongeriket som ingen konge i Israel hadde hatt før ham.

  • 1 David sa sa, 'Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennoffer for Israel.'

  • 1 Da det skjedde at Salomo ble ferdig med å bygge Herrens hus, kongens hus, og alt Salomo ønsket å gjøre,

  • 26 David bygde der et alter for Herren, ofret brennoffer og fredsoffer, og ropte til Herren. Han svarte ham med ild fra himlene på brennofferalteret.

  • 11 Herrens ord kom til Salomo og sa:

  • 44 Når Ditt folk går ut i krig mot sin fiende, etter den veien Du sender dem, og de ber til Herren mot byen som Du har valgt, og huset som jeg har bygget for Ditt navn,

  • 40 Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt her.

  • 53 Kong Salomo sendte etter ham, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, som sa til ham: 'Gå hjem til ditt hus.'