1 Kongebok 12:9
Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'
Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere, så vi kan svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?
Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: «Lett det åket som din far la på oss»?
Han sa til dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Lett den åken som din far la på oss?'
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket som har talt til meg og bedt meg lette det åket som min far la på dem?
Og han sa til dem: Hvilket råd gir dere meg om hvordan jeg skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til meg: Gjør det åket lettere som din far la på oss?'
Han sa til dem: "Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg om å lette det åket som min far la på dem?"
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: «Hvilket råd gir dere at vi skal svare dette folket, som til meg har sagt: ‘Let ned den byrden som faren din la på oss’?»
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss lettere?
Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til oss: Løsne åket som din far la på oss?
He asked them, "What is your advice? How should we reply to these people who have said to me, 'Lighten the yoke your father has put on us'?"
Han spurte dem: «Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?»
Og han sagde til dem: Hvad raade I, at vi skulle give dette Folk for Svar tilbage, som talede til mig, sigende: Gjør du os det Aag lettere, som din Fader lagde paa os?
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
Han spurte dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør det åket din far la på oss, lettere?
and he said to them, What counsel do you give that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which your father put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss, lettere?
Han sa til dem: Hvilket råd gir dere for å svare dette folket, som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss lettere?
Han spurte dem: Hva råder dere meg å svare dette folket som har sagt til meg at jeg skal lette åket som min far la på dem?
And he sayde vnto them: What is youre councell that we maye answere this people which haue sayde vnto me: Make the yock lighter, that thy father hath layed vpo vs.
And he said vnto them, What counsell giue ye, that we may answere this people, which haue spoken to me, saying, Make the yoke, which thy father did put vpon vs, lighter?
And he sayde vnto them: What counsell geue ye, that we may aunswere this people? for they haue communed with me, saying: Make the yocke whiche thy father did put vpon vs, lighter.
And he said unto them, What counsel give ye that we may answer this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke which thy father did put upon us lighter?
He said to them, What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that your father did put on us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And he said unto them, What counsel give ye, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, Make the yoke that thy father did put upon us lighter?
And said to them, What is your opinion? What answer are we to give to this people who have said to me, Make less the weight of the yoke which your father put on us?
He said to them, "What counsel do you give, that we may return answer to this people, who have spoken to me, saying, 'Make the yoke that your father did put on us lighter?'"
He asked them,“How do you advise me to respond to these people who said to me,‘Lessen the demands your father placed on us’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: «Kom tilbake til meg om tre dager.» Så gikk folket bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldre mennene som hadde stått hos hans far Salomo mens han levde, og spurte: «Hva råder dere meg til å svare dette folket?»
7De svarte: «Hvis du er god mot dette folket og viser velvilje mot dem og taler gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.»
8Men han forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og nå stod foran ham.
9Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, lette det for oss. Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11Nå har min far lagt et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg – med skorpioner.»
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11Min far la et tungt åk på dere, jeg vil legge mer til åket deres. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
3sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og snakket med Rehabeam og sa,
4'Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, let du noe av den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.'
5Han svarte dem: 'Gå bort i tre dager, så kom tilbake til meg.' Så gikk folket bort.
6Kongen Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde vært i tjeneste hos Salomo, hans far, mens han levde, og sa: 'Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?'
7De svarte ham: 'Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem, og gi dem gode svar med vennlige ord, vil de alltid tjene deg.'
8Men han vraket de eldres råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto for ham.
13Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
14Men han talte til dem etter de unge menns råd og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, jeg vil legge mer til åket deres. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
13Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: «Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg – med skorpioner.»
12Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
13Velg kloke, forstandige og godt kjente menn fra deres stammer, og jeg vil sette dem til ledere over dere.
14Og dere svarte meg og sa: Det er en god ting som du har sagt, la oss gjøre det.
19Hør nå på meg, jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Du skal representere folket for Gud og bringe deres saker fram for Gud.
20Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.'
22Disse skal dømme folket til enhver tid. For store saker skal de bringe til deg, og alle små saker kan de dømme selv. Slik skal du lette byrden for deg, for de kan bære den sammen med deg.
9Så lytt nå til deres røst. Men advar dem oppriktig og fortell dem om måten kongen som skal herske over dem kommer til å være på.»
37Rikdommen det gir, er det til kongene Du har satt over oss for vår synds skyld; og de hersker over våre legemer og våre dyr etter deres vilje, og vi er i stor nød.
5De sa til ham: «Se, du er blitt gammel, og dine sønner følger ikke i dine veier. Sett derfor en konge over oss som kan styre oss, slik som alle de andre folk.»
12Og til Sidkia, kongen av Juda, har jeg sagt alt dette og sagt: Bøy nakken under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så dere får leve.
7Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'
43Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'
28Etter å ha rådført seg, laget kongen to gullkalver og sa til folkene: 'Det er nok nå med å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp av Egyptens land.'
11og sa: «Slik vil det være med kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å være blant sine vogner og ryttere, og de skal løpe foran hans vogner.
7og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
9og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge fram deres bønn for Ham:
8Spør dine unge menn, så kan de bekrefte dette. Måtte de unge mennene finne velvilje hos deg, for vi har kommet på en god dag. Gi oss, vi ber deg, noe av din overflod til dine tjenere og til din sønn David.'