2 Krønikebok 10:4
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå noe av den harde tjenesten og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett derfor noe på den tunge tvangstjenesten til din far og på det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Men gjør nå den harde tjenesten fra din far og hans tunge åk, som han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.»
Din far la et tungt åk på oss. Lett opp litt på det harde arbeidet han påla oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå noe av den tunge trelldommen og det tunge åket han la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: lett da noe på den grusomme tjenesten din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss, men nå, om du bare kunne lette den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
«Din far la en tung byrde på oss, men hvis du nå letter det harde arbeidet og byrden han la på oss, vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett opp noe av den harde trelldom din far påla oss, så vi kan tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg lette noe av den tunge byrden og det harde åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
«Din far gjorde vårt åk tungt. Lette noe av den harde tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så vil vi tjene deg.»
"Your father put a heavy yoke on us. But now lighten the harsh labor and the heavy yoke your father placed on us, and we will serve you."
Din far la et tungt åk på oss. Løsne nå noe av det harde arbeid og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men let nu (Noget) af din Faders den haarde Tjeneste og af hans det svare Aag, som han lagde os paa, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Lette nå det tunge slavearbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; now therefore, lighten the grievous servitude of your father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve you.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den tunge plikten din far la på oss lettere, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg å gjøre det harde arbeidet som din far la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss: hvis du gjør betingelsene under hvilke din far undertrykte oss lettere, og åket han la på oss mindre hardt, vil vi tjene deg.
Thy father{H1} made our yoke{H5923} grievous:{H7185} now therefore make thou the grievous{H7186} service{H5656} of thy father,{H1} and his heavy{H3515} yoke{H5923} which he put{H5414} upon us, lighter,{H7043} and we will serve{H5647} thee.
Thy father{H1} made our yoke{H5923} grievous{H7185}{(H8689)}: now therefore ease{H7043}{(H8685)} thou somewhat the grievous{H7186} servitude{H5656} of thy father{H1}, and his heavy{H3515} yoke{H5923} that he put{H5414}{(H8804)} upon us, and we will serve{H5647}{(H8799)} thee.
Thy father made or yocke greuous: make thou lighter now ye harde bondage of thy father, and ye heuy yocke that he layed vpon vs, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: nowe therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke, that he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father layde a greeuous yoke vpon vs: nowe therefore remit thou somewhat of the greeuous seruice of thy fafather, & of his heauy yoke that he put vpon vs, and we wyll serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore ease thou somewhat the grievous servitude of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard! Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og snakket med Rehabeam og sa,
4 'Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, let du noe av den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.'
5 Han svarte dem: 'Gå bort i tre dager, så kom tilbake til meg.' Så gikk folket bort.
6 Kongen Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde vært i tjeneste hos Salomo, hans far, mens han levde, og sa: 'Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?'
7 De svarte ham: 'Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og tjene dem, og gi dem gode svar med vennlige ord, vil de alltid tjene deg.'
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn – som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo – hørte om dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte med Rehabeam, og sa:
9 Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, lette det for oss. Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11 Nå har min far lagt et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg – med skorpioner.»
12 På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, som kongen hadde sagt, «Kom tilbake til meg på den tredje dagen.»
13 Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
14 Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene, og sa: «Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg – med skorpioner.»
15 Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
9 Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'
10 De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: 'Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, let du det for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.
11 Min far la et tungt åk på dere, jeg vil legge mer til åket deres. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
12 På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt: 'Kom tilbake til meg på den tredje dagen.'
13 Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
14 Men han talte til dem etter de unge menns råd og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, jeg vil legge mer til åket deres. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
5 Han sa til dem: «Kom tilbake til meg om tre dager.» Så gikk folket bort.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldre mennene som hadde stått hos hans far Salomo mens han levde, og spurte: «Hva råder dere meg til å svare dette folket?»
7 De svarte: «Hvis du er god mot dette folket og viser velvilje mot dem og taler gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.»
3 "Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
36 Se, vi er i dag tjenere; ja, i det landet Du ga våre fedre til å spise dets frukter og dets gode ting, er vi tjenere på det.
37 Rikdommen det gir, er det til kongene Du har satt over oss for vår synds skyld; og de hersker over våre legemer og våre dyr etter deres vilje, og vi er i stor nød.
16 Han vil ta deres tjenestefolk, okser og esler, det beste de har, og bruke dem til sitt eget arbeid.
17 Han vil ta tiende av småfeet deres, og dere vil bli hans tjenere.
13 Egypterne tvang Israels barn til hardt arbeid,
27 Hvis dette folket fortsetter å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertene deres vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.'
28 Etter å ha rådført seg, laget kongen to gullkalver og sa til folkene: 'Det er nok nå med å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp av Egyptens land.'
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
8 Og nå, mener dere å styrke dere mot Herrens rike i hendene til Davids sønner? Dere er en stor mengde, og med dere har dere gullkalver som Jeroboam laget til dere som guder.
13 Nå bryter jeg åket fra dine skuldre, og jeg river bort dine lenker.
10 Og nå planlegger dere å gjøre Juda og Jerusalems sønner til slaver og treller? Har dere ikke også skyldfølelser foran Herren deres Gud?
12 Hvordan kan jeg alene bære deres byrder, vekten og striden?
8 Det skal skje på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg bryter åket hans av din nakke og river bort dine bånd, og fremmede skal ikke lenger tvinge ham til tjeneste.
17 Men med hensyn til Israels folk som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam over dem.
3 Og det skal skje den dagen da Herren gir deg hvile fra din sorg, fra din uro og fra den harde trelldom du har måttet lide,
5 og nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre sønner som deres sønner, men se, vi underkuer våre sønner og døtre for å være tjenere, og noen av våre døtre har blitt underkuet, og vår hånd har ingen makt, og våre åkre og vinmarker tilhører andre.'
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, har jeg sagt alt dette og sagt: Bøy nakken under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så dere får leve.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
8 Nå, vær ikke stivnakket som deres fedre, men gi dere til Herren, og kom til hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så vil hans vrede vende seg fra dere;
5 Så sendte han som styrer huset, han som styrer byen, de eldste og de støttespillere, til Jehu og sa: ‘Dine tjenere er vi, og alt du sier til oss, gjør vi; vi gjør ingen til konge - gjør det som er godt i dine øyne.’
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikter.»
23 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket,
6 Men Jeroboam, sønn av Nebat, Salomos tjener, Davids sønn, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre!