Dommernes bok 20:7

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 19:30 : 30 Alle som så det sa: "Det har aldri skjedd noe slikt, heller ikke vært sett, siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypt til denne dag; tenk på dette, ta råd, og tal ut om det."
  • Ordsp 20:18 : 18 Med råd etableres planer, og med kløkt før krig.
  • Ordsp 24:6 : 6 For med kloke råd fører du krig, og frelsen ligger i en mengde rådgivere.
  • 1 Kor 5:1 : 1 Det er blitt kjent blant dere om umoral, en sånn umoral som ikke engang er nevnt blant folkeslagene – at en mann har sin fars kone!
  • 1 Kor 5:6 : 6 Å rose seg av dette er ikke godt; vet dere ikke at litt surdeig syrer hele deigen?
  • 1 Kor 5:10-12 : 10 og absolutt ikke med verdens horkarer, utpressere, grådige eller avgudsdyrkere, da måtte dere jo dra ut av verden. 11 Men nå skriver jeg til dere at dere ikke skal omgås med noen som kalles en bror, hvis han er en horkarl, eller grådig, eller avgudsdyrker, eller baktaler, eller dranker, eller utpresser – med en slik en skal dere ikke engang spise sammen. 12 For hva har jeg å gjøre med å dømme dem utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
  • Jak 1:5 : 5 Hvis noen av dere mangler visdom, la ham be til Gud, som gir fritt til alle uten å klandre, og den skal bli gitt ham.
  • 2 Mos 19:5-6 : 5 Nå, hvis dere lytter til min røst og holder min pakt, skal dere være min spesielle eiendom blant alle folk, for hele jorden er min. 6 Dere skal være et kongerike av prester for meg, et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn.»
  • 5 Mos 4:6 : 6 Dere skal holde dem og gjøre etter dem, for det er deres visdom og innsikt blant folkene som hører alle disse lovene og sier: Dette store folket er et visdoms- og forstandsrikt folk.
  • 5 Mos 14:1-2 : 1 Dere er sønner til Herren deres Gud; dere skal ikke skjære dere selv eller barbere hår mellom øynene for de døde. 2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og Herren har valgt deg ut til å være et folk, en verdifull skatt, blant alle folkene på jorden.
  • Jos 9:14 : 14 Da tok mennene av deres proviant, men spurte ikke Herren om råd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    29 Da han kom hjem, tok han en kniv, grep medhustruen sin og delte henne i tolv deler, ledd for ledd, og sendte dem ut til hele Israels område.

    30 Alle som så det sa: "Det har aldri skjedd noe slikt, heller ikke vært sett, siden den dagen Israels barn dro opp fra Egypt til denne dag; tenk på dette, ta råd, og tal ut om det."

  • 78%

    5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.

    6 Da tok jeg min medhustru, skar henne i stykker, og sendte henne ut i hele Israels arv. For de har gjort en ond handling, en dårskap i Israel.

  • 74%

    8 Alle folk sto opp som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.

    9 Nå skal vi gjøre slik med Gibea: Vi går mot dem etter loddtrekning.

    10 Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'

    11 Så samlet alle Israels menn seg til byen, som én mann, som kamerater.

    12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?

    13 Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.

  • 3 Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'

  • 11 Derfor råder jeg: Samle hele Israel til deg, fra Dan til Be'er-Sjeba, som sanden ved havet som er uten tall. Og du skal gå med dem selv.

  • 43 Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.

  • 19 Hør nå på meg, jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Du skal representere folket for Gud og bringe deres saker fram for Gud.

  • 20 Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.'

  • 69%

    13 Velg kloke, forstandige og godt kjente menn fra deres stammer, og jeg vil sette dem til ledere over dere.

    14 Og dere svarte meg og sa: Det er en god ting som du har sagt, la oss gjøre det.

  • 1 Alle israelittene gikk ut, og folket samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og landet Gilead, til Herren i Mispa.

  • 9 Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'

  • 10 I dag står dere alle her foran Herren deres Gud – lederne deres, stammene deres, de eldste, og myndighetene – hver mann i Israel,

  • 6 Se, Israels fyrster har vært i deg, hver etter sin makt, for å utøse blod.

  • 24 Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; jeg vil føre dem ut til dere, ydmyk dem og gjør med dem hva dere synes er godt, men gjør ikke denne dårlige gjerningen mot denne mannen."

  • 20 Du, min herre konge, er den som hele Israel ser til for å fortelle dem hvem som skal sitte på din trone etter deg.

  • 11 Hele Israel skal høre om det og frykte, så de ikke gjør noe slikt ondt blant dere.

  • 6 Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.

  • 21 Og Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme svarte og sa til Israels ledere:

  • 1 Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.

  • 18 De reiste seg og dro opp til Betel, og spurte Gud: 'Hvem skal gå først i kamp for oss mot Benjamins sønner?' Og Herren sa: 'Juda skal først.'

  • 67%

    7 Da kalte Israels konge til seg alle de eldste i landet og sa: 'Se, dere kan forstå at denne mannen søker ondt, for han har sendt til meg etter mine koner, mine sønner, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.'

    8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'

  • 6 Så kom en israelittisk mann og tok med seg en midianittisk kvinne blant sine brødre, foran Moses og hele menigheten av Israels barn, som gråt ved inngangen til møteteltet.

  • 20 Overfør noe av din heder til ham, så hele Israels menighet følger ham.

  • 22 Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.

  • 2 «Utfør hevnen fra Israels sønner mot midianittene. Deretter skal du samles til ditt folk.»

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.

  • 19 Jeg er en av dem som er fredelige og trofaste i Israel. Du søker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du oppsluke Herrens arv?

  • 27 Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert sitt sverd ved hoften, gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og slå ihjel både bror, venn og nabo.'

  • 21 Dere skal dele dette landet blant dere etter Israels stammer.

  • 16 Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine hjem.

  • 9 Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»

  • 16 Og jeg befalte dommerne deres den gang og sa: Lytt til deres brødre og døm rettferdig mellom en mann, hans bror og den fremmede som bor hos ham.

  • 16 Og nå, hør et ord fra Jehova: Du sier, Ikke profetér mot Israel, og ikke tal noe imot Isaks hus,

  • 23 Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'

  • 7 Og nå, still dere her, og jeg skal dømme dere for Herren, med alle Herrens rettferdige gjerninger som Han gjorde med dere og deres fedre.