Dommerne 21:13
Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins sønner som var på klippen i Rimmon, og tilbød dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins sønner som var på klippen i Rimmon, og tilbød dem fred.
Hele forsamlingen sendte så noen for å tale til Benjamins sønner som var ved Rimmon-klippen, og for å tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud og talte til benjaminittene som var på Rimmon-klippen, og de bød dem fred.
Så sendte hele forsamlingen bud og talte til benjaminittene som var ved Rimmons klippe. De tilbød dem fred.
Hele menigheten sendte budskap og kalte Benjamin, som var ved klippen Rimmon, og de kalte dem i fred.
Hele menigheten sendte noen til å snakke med Benjamins barn, som var i klippen Rimmon, og de ropte fredelig til dem.
Hele menigheten sendte noen for å tale til Benjamin-barna som var i klippen Rimmon, for å kalle dem tilbake.
Da sendte hele menigheten bud og tilbød Benjamins barn fred.
Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn som oppholdt seg ved Rimmons klippe og ropte fred til dem.
Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte noen for å tale til benjaminittene som befant seg i Rimmon-klippen og for å invitere dem i fred.
Og hele menigheten sendte noen for å tale vennlig til Benjamins barn som var ved klippen Rimmon, og tilby dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud til benjaminittene som var ved Sela Rimmon og inviterte dem til fred.
Then the whole assembly sent a message to the Benjaminites at the rock of Rimmon, and they offered them peace.
Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var ved Rimon-klippen, og tilbød dem fred.
Da sendte den ganske Menighed hen, og de lode tale med Benjamins Børn, som vare i den Klippe Rimmon, og tilbøde dem Fred.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin who were in the rock Rimmon, and to call peaceably to them.
And the whole congregation sent some to speak to the children of Benjamin that were in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
Hele forsamlingen sendte bud og talte til Benjamins barn som var ved Rimmons klippe, og tilbød dem fred.
Hele forsamlingen sendte bud og snakket til Benjamins barn som var på klippen Rimmon, og forkynte fred for dem.
Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins menn som var på klippen Rimmon for å tilby dem fred.
And the whole congregation{H5712} sent{H7971} and spake{H1696} to the children{H1121} of Benjamin{H1144} that were in the rock{H5553} of Rimmon,{H7417} and proclaimed{H7121} peace{H7965} unto them.
And the whole congregation{H5712} sent{H7971}{(H8799)} some to speak{H1696}{(H8762)} to the children{H1121} of Benjamin{H1144} that were in the rock{H5553} Rimmon{H7417}, and to call{H7121}{(H8799)} peaceably{H7965} unto them.
Then sent the whole congregacion, and caused to talke with the children of BenIamin, which were in the stonie rocke of Rimo and called vnto them frendly.
Then the whole Congregation sent and spake with the children of Beniamin that were in the rocke of Rimmon, and called peaceably vnto them:
And the whole congregation sent and spake with the children of Beniamin that were in the rocke of Rimmon, and called peaceably vnto them.
And the whole congregation sent [some] to speak to the children of Benjamin that [were] in the rock Rimmon, and to call peaceably unto them.
The whole congregation sent and spoke to the children of Benjamin who were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace to them.
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And the whole congregation sent and spake to the children of Benjamin that were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace unto them.
And all the meeting sent to the men of Benjamin who were in the rock of Rimmon, offering them peace.
The whole congregation sent and spoke to the children of Benjamin who were in the rock of Rimmon, and proclaimed peace to them.
The entire assembly sent messengers to the Benjaminites at the cliff of Rimmon and assured them they would not be harmed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Benjamin vendte tilbake på den tid, og de ga dem kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt leve, men det var ikke nok til dem alle.
15 Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.
16 De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?»
17 Og de sa: «En eiendom må bli for den som unnslapp av Benjamin, for at en stamme ikke skal utslettes fra Israel.
18 Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer. For Israels sønner har sverget og sagt: 'Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.'»
19 Og de sa: «Se, det er en årlig høytid for Herren i Shilo, nord for Betel, mot solen oppgang, langs veien som går fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.»
20 Og de befalte Benjamins sønner: «Gå og ligg på lur i vinmarkene.
21 Når dere ser Shilos døtre komme ut for å danse i ring, da skal dere gå ut av vingårdene og gripe hver sin hustru fra Shilos døtre, og dra til Benjamins land.
22 Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
23 Benjamins sønner gjorde slik og fanget seg hustruer ut fra antall danserne de tok med makt. De dro tilbake til sin arv, bygget byene og bosatte seg der.
12 De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer som ikke hadde kjent en mann, og de førte dem til leiren i Shilo, som ligger i Kanaans land.
10 Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'
11 Så samlet alle Israels menn seg til byen, som én mann, som kamerater.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
13 Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
14 Benjamins sønner samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i krig mot Israels barn.
15 Benjamins sønner talte seg selv den dagen; fra byene var det tjue-seks tusen menn som var væpnet med sverd, utenom innbyggerne i Gibea, som talte sju hundre utvalgte menn.
1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
2 Folket kom til Betel, og ble sittende der framfor Gud til kvelden, og de løftet sine røster og gråt høyt.
6 Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre med de som er igjen av dem, for å gi dem hustruer? Vi har sverget ved Herren å ikke gi dem våre døtre som hustruer.»
8 Og de sa: «Hvem av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa?» Og se, ingen fra Jabesj i Gilead hadde kommet til forsamlingen.
3 Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
4 Mannen, levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru, for å overnatte.
45 De vendte seg og flyktet mot ørkenen, til Rimmons klippe; og de sanket inn fem tusen mann langs veiene, forfulgte dem til Gidom og slo fra dem to tusen menn.
46 Alle de som falt fra Benjamin den dagen var tjue-fem tusen menn, alle væpnet med sverd; alle disse var tapre menn.
47 Men seks hundre menn flyktet til ørkenen, til Rimmons klippe og ble der i fire måneder.
15 Og de kom til Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme i landet Gilead og talte med dem,
23 Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
24 Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
25 Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la atten tusen menn fra Israel døde blandt dem; alle var de væpnet med sverd.
30 Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som før.
31 Benjamins sønner kom ut for å møte folket og ble dratt bort fra byen, og begynte å slå noen av folket som før, på veiene (den ene går opp til Betel og den andre til Gibea på marken), og omtrent tretti menn fra Israel falt.
32 Benjamins sønner sa: 'De er slått foran oss som først.' Men Israels sønner sa: 'La oss flykte og dra dem bort fra byen ut til veiene.'
12 Da israelittene hørte om det, samlet hele forsamlingen seg i Shilo for å dra opp mot dem i krig.
13 Og israelittene sendte Pinhas, sønn av Eleasar, presten, til Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme i landet Gilead,
10 Foreningen sendte deretter tolv tusen menn, tapre krigere, med befaling: «Gå, slå ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og småbarn.
16 Og noen av Benjamins og Judas sønner kom til David til festningen.
19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp mot dem for kamp ved Gibea.
21 Benjamins sønner kom ut fra Gibea og hugget ned av Israel den dagen tjue-to tusen mann.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
25 Og Benjamins sønner samlet seg etter Abner, og de ble som en tropp og stod på toppen av en høyde.
21 Og Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme svarte og sa til Israels ledere:
19 Abner talte også til Benjamins folk, og han gikk for å tale med David i Hebron om alt det som var godt i Israels og hele Benjamins øyne.
21 Byene for Benjamins stamme etter deres familier var Jeriko, Bet-Hoglah og Emek-Keziz,
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels sønner felte i Benjamin den dagen tjue-fem tusen et hundre mann, alle væpnet med sverd.
36 Benjamins sønner så at de var slått, og Israels menn trakk seg bort fra dem, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
17 Men Israels barn talte seg selv, uten Benjamin, fire hundre tusen menn, alle væpnet med sverd; hver av dem var en kriger.
31 Benjamins sønner bodde i Geba, Mikmasj, Aija, Betel og dens småbyer,