Dommerne 8:20
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
He then said to Jether, his firstborn, 'Get up and kill them.' But the young man did not draw his sword because he was afraid, still being just a boy.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
Og han sagde til Jether, sin Førstefødte: Staa op, slaa dem ihjel; men Drengen drog ikke sit Sværd ud, thi han frygtede, efterdi han var endnu en Dreng.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
And he said to Jether his firstborn, Rise, and kill them. But the youth did not draw his sword: for he was afraid, because he was still a youth.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
And he said{H559} unto Jether{H3500} his first-born,{H1060} Up,{H6965} and slay{H2026} them. But the youth{H5288} drew{H8025} not his sword;{H2719} for he feared,{H3372} because he was yet a youth.{H5288}
And he said{H559}{(H8799)} unto Jether{H3500} his firstborn{H1060}, Up{H6965}{(H8798)}, and slay{H2026}{(H8798)} them. But the youth{H5288} drew{H8025}{(H8804)} not his sword{H2719}: for he feared{H3372}{(H8804)}, because he was yet a youth{H5288}.
And he saide vnto his first borne sonne Iether: Stonde vp, & slaye them. Howbeit the lad drue not out his swerde, for he was afrayed, for so moch as he was yet but a lad.
Then he sayde vnto Iether his first borne sonne, Vp, & slay them: but the boy drew not his sword: for he feared, because he was yet yong.
And he sayde vnto Iether his eldest sonne, Up and slay them. But the ladde drue not his sworde: for he feared, because he was yet young.
And he said unto Jether his firstborn, Up, [and] slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he [was] yet a youth.
He said to Jether his firstborn, Up, and kill them. But the youth didn't draw his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
Then he said to Jether, his oldest son, Up! Put them to death. But the boy did not take out his sword, fearing because he was still a boy.
He said to Jether his firstborn, "Get up, and kill them!" But the youth didn't draw his sword; for he was afraid, because he was yet a youth.
He ordered Jether his firstborn son,“Come on! Kill them!” But Jether was too afraid to draw his sword, because he was still young.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Zebah og Zalmunna sa: 'Reis du selv, og fall over oss; for en manns styrke er som han selv.' Gideon reiste seg og drepte Zebah og Salmunna, og tok de runde ornamentene som var på halsene til kamelene deres.
22 Mennene i Israel sa til Gideon: 'Hersk over oss, du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.'
23 Gideon svarte dem: 'Jeg skal ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere; Herren skal herske over dere.'
18 Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
19 Han sa: 'Mine brødre, sønner av min mor; så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke drept dere.'
27 Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Fordi han var redd sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
14 Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
15 Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tolkning, bøyde han seg ned, vendte tilbake til Israels leir og sa: "Reis dere, for Herren har gitt midianernes leir i deres hånd."
10 Zebah og Salmunna var i Karkor med leirene sine, omkring femten tusen, alle som var igjen av hele hæren til østens sønner; og de som falt, var hundre og tjue tusen menn med sverd.
11 Gideon gikk opp veien til dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah og slo leiren, som følte seg trygg.
12 Zebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem og fanget de to kongene av Midian, Zebah og Salmunna, og hele deres leir ble skremt.
13 Gideon, Joas sønn, vendte tilbake fra slaget ved soloppgang,
14 og han fanget en ung mann fra Sukkots menn og spurte ham, og han beskrev lederne i Sukkot og dets eldste – syttisyv menn.
7 Gideon sa: 'Når Herren gir Zebah og Salmunna i min hånd, vil jeg herje kjøttet deres med ørkenens torner og treshakker.'
1 Jerubbaal, som er Gideon, stod tidlig opp, og hele folket som var med ham, slo leir ved Harod-kilden. Midianernes leir lå sør for ham, oppe i Moreh-høyden i dalen.
2 Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
3 Kall nå folket sammen og si: Enhver som er redd og skjelver, kan vende tilbake og dra tidlig bort fra Gileads fjell.' Da vendte 22 000 av folket tilbake, men 10 000 ble igjen.
4 Herren sa til Gideon: "Det er ennå for mange folk. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. De som jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og de som jeg sier skal ikke gå med deg, skal ikke gå."
3 Gud har gitt Oreb og Seeb, Midians ledere, i deres hånd; hva kunne jeg oppnå i forhold til dere?' Da roet sinnet deres seg, da han sa dette.
4 Gideon kom til Jordan, krysset over med de tre hundre mennene som var med ham – de var slitne, men forfulgte fortsatt fienden.
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser, mens hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule det for midianittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du modige kriger!’
13 Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
14 Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
25 Samme natt sa Herren til ham: ‘Ta den unge oksen som tilhører din far, den andre oksen på syv år, riv ned Baals alter som tilhører din far, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.
5 Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubbaal, ble igjen fordi han hadde gjemt seg.
20 De tre gruppene blåste i trompetene og knuste krukkene, og holdt tak i faklene med venstre hånd og trompetene til å blåse med høyre hånd, og ropte: "Sverdet for Herren og for Gideon!"
10 Foreningen sendte deretter tolv tusen menn, tapre krigere, med befaling: «Gå, slå ned innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverd, både kvinner og småbarn.
17 for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra midjanittenes hånd.
36 Gideon sa til Gud: ‘Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
28 Midian ble ydmyket foran Israels sønner, og hevet ikke sitt hode igjen; og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
9 Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er hardt såret, og hele livet er fortsatt i meg.
10 Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville leve etter sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til min herre.»
54 Han ropte raskt til sin våpenbærer: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg at en kvinne slo ham.» Så stakk hans våpenbærer ham, og han døde.
17 Han sa til dem: "Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør.
18 Når jeg og alle som er med meg blåser i trompeten, skal også dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'"
29 De sa til hverandre: ‘Hvem har gjort dette?’ Etter å ha undersøkt og spurt, sa de: ‘Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.’
25 De fanget to av midianernes ledere, Oreb og Seeb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Seeb drepte de ved Seebs vinpresse. De forfulgte midianerne, og de bragte Orebs og Seebs hoder til Gideon på den andre siden av Jordan.
9 Den natten sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7 Herren sa til Gideon: "Ved de tre hundre menn som lepjer, vil jeg frelse dere, og gi midianerne i din hånd. La alt folket dra hver til sitt sted."
33 Alle midianittene, amalekittene og østfolkene samlet seg, krysset Jordan og slo leir i Jisre’el-dalen.
33 Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er ung, og han har vært kriger fra han var ung."
32 Gideon, Joasj sønn, døde i en god alderdom og ble begravet i graven til Joasj, hans far, i Ofra av abiesrittene.
27 Han sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Sett hvert sitt sverd ved hoften, gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og slå ihjel både bror, venn og nabo.'
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'
13 Og Herren din Gud vil gi den i din hånd, og du skal slå alle byens menn med sverdets egg.
23 Herren sa til ham: ‘Fred være med deg, frykt ikke, du skal ikke dø.’