Lukas 24:17
Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"
Og han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er triste?"
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre, mens dere går her og er triste?
Han spurte dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går? Da stanset de og var nedslåtte.
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere så triste?
Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Og han spurte dem: "Hva samtaler dere om mens dere går?" De så triste ut.
Og han sa til dem: Hvilke samtaler er disse som dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Han sa til dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går og ser så bedrøvede ut?
Og han sa til dem: Hva er det dere samtaler om og går og sørger over?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker sammen om på veien, og hvorfor er dere så bedrøvet?
Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?
Han spurte: «Hva slags samtaler fører dere mens dere går, og hvorfor virker dere så triste?»
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?
Han spurte dem: "Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går?" Da stanset de, dystre i ansiktet.
He asked them, "What are you discussing as you walk along?" They stopped, looking sad.
Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
Men han sagde til dem: Hvad ere disse for Taler, som I føre med hverandre, medens I gaae og ere bedrøvede?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker så alvorlig om på veien? Og hvorfor er dere bedrøvet?
And he said to them, What are these things you are discussing with each other as you walk, and are sad?
And he said unto them, What manner of communications are these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?
Han sa til dem: "Hva er det dere snakker om mens dere går og er sørgmodige?"
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?
Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går?
And{G1161} he said{G2036} unto{G4314} them,{G846} What{G5101} communications{G3056} are these{G3778} that{G3739} ye have{G474} one with{G4314} another,{G240} as ye walk?{G4043} And{G2532} they stood still, looking{G2075} sad.{G4659}
And{G1161} he said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} them{G846}, What{G5101} manner of communications{G3056} are these{G3778} that{G3739} ye have{G474}{(G5719)} one to{G4314} another{G240}, as ye walk{G4043}{(G5723)}, and{G2532} are{G2075}{(G5748)} sad{G4659}?
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye have one to another as ye walke and are sadde.
And he sayde vnto them: What maner of comunicacions are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he sayd vnto them, What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke and are sad?
And he sayde vnto them: What maner of communications are these that ye haue one to another as ye walke, and are sad?
And he said unto them, ‹What manner of communications› [are] ‹these that ye have one to another, as ye walk, and are sad?›
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
And he said unto them, What communications are these that ye have one with another, as ye walk? And they stood still, looking sad.
And he said to them, What are you talking about together while you go?
He said to them, "What are you talking about as you walk, and are sad?"
Then he said to them,“What are these matters you are discussing so intently as you walk along?” And they stood still, looking sad.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og den ene, ved navn Kleopas, svarte ham: "Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dager?"
19 Og han sa til dem: "Hva da?" De sa til ham: "Dette om Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord, for Gud og hele folket,
11 Men deres ord syntes for dem som tomt snakk, og de trodde ikke på dem.
12 Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene, og han dro hjem igjen, undrende over det som hadde skjedd.
13 Og se, to av dem var på vei til en landsby som lå seksti stadier fra Jerusalem, ved navn Emmaus,
14 og de snakket sammen om alt dette som hadde hendt.
15 Mens de samtalte og diskuterte, kom Jesus selv nær og gikk med dem.
16 Men deres øyne ble holdt tilbake så de ikke kjente ham igjen.
24 Og noen av våre gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke."
25 Da sa han til dem: "Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har sagt!
26 Måtte ikke Kristus lide dette og gå inn til sin herlighet?"
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte dem det som var skrevet om ham i alle Skriftene.
28 Og de nærmet seg landsbyen de skulle gå til, og han lot som om han ville gå videre.
29 Men de bad ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen har allerede helliget seg." Og han ble med dem inn.
30 Og det skjedde, mens han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet det, brøt det og gav det til dem.
31 Da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen, og han ble usynlig for dem.
32 Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"
33 Og de reiste seg i samme stund, vendte tilbake til Jerusalem og fant de elleve samlet og dem som var med dem,
35 Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han var blitt gjenkjent av dem når han brøt brødet.
36 Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
37 Men de ble skrekkslagne og redde, og trodde at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: "Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertet deres?
12 Etter dette viste han seg i en annen form for to av dem mens de gikk ut på landet.
45 Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene.
4 Og mens de var forvirret over dette, se, to menn sto hos dem i skinnende klær.
5 De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.
41 Men mens de ennå ikke trodde for glede og undret seg, sa han til dem: "Har dere noe å spise her?"
19 De ble bedrøvet, og begynte å spørre ham, en etter en: «Er det meg?» og en annen: «Er det meg?»
13 De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
17 Da begynte noen av disiplene å snakke med hverandre: `Hva mener han med at han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Fordi jeg går til Faderen?'
18 De sa: `Hva mener han med denne lille stunden? Vi forstår ikke hva han sier.'
19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: `Snakker dere med hverandre om det jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund igjen skal dere se meg?
10 Dette ordet holdt de for seg selv og diskuterte seg imellom hva det ville si å stå opp fra de døde.
34 Men de forsto ingenting av dette. Ordene var skjult for dem, og de skjønte ikke hva han sa.
21 Da sa han til dem: Hvordan er det mulig at dere ikke forstår?
33 Han kom til Kapernaum, og da han var hjemme, spurte han dem: 'Hva diskuterte dere på veien?'
3 De sa til hverandre: 'Hvem skal rulle bort steinen for oss fra inngangen til graven?'
34 Og han sa: 'Hvor har dere lagt ham?' De sa til ham: 'Herre, kom og se.'
35 Jesus gråt.
17 Og mens Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem,
8 Og de husket hans ord.
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
12 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som kalles Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.
16 Og de diskuterte seg imellom og sa: Fordi vi ikke har brød.
22 Disiplene så da på hverandre og undret hvem han talte om.
7 De begynte seg imellom å si: 'Det er fordi vi ikke tok med brød.'
21 Derfor må en av de menn som har vært med oss hele tiden mens Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15 Jesus sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren og sa til ham: 'Herre, dersom du har båret ham bort, fortell meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.'
23 og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han reise seg opp.' Og de ble meget bedrøvet.