Markus 5:40
Og de lo av ham. Men han drev alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå,
Og de lo av ham. Men han drev alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå,
De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte ut alle folkene, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem ut, tok han faren og moren til jenta, og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor med seg, og de som var med ham, og dro inn der barnet lå.
De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham, men han kastet alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn dit barnet lå.
But they laughed at Him. After He put them all outside, He took the child's father, mother, and those with Him and went into the room where the child was lying.
De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de beloe ham; men han drev dem alle ud, og tog Barnets Fader og Moder med sig, og dem, som vare med ham, og gik ind, hvor Barnet laae.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he took the father and the mother of the girl, and those who were with him, and entered in where the girl was lying.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok barnets far og mor og de som fulgte ham, og gikk inn der barnet var.
De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn.{G2606} But{G1161} he, having put them{G1544} all{G537} forth,{G1544} taketh{G3880} the father{G3962} of the child{G3813} and{G2532} her mother{G3384} and{G2532} them that were with{G3326} him,{G846} and{G2532} goeth in{G1531} where{G3699} the child{G3813} {G345} was.{G2258}
And{G2532} they laughed{G2606} him{G846} to scorn{G2606}{(G5707)}. But{G1161} when he had put{G1544} them all{G537} out{G1544}{(G5631)}, he taketh{G3880}{(G5719)} the father{G3962} and{G2532} the mother{G3384} of the damsel{G3813}, and{G2532} them that were with{G3326} him{G846}, and{G2532} entereth in{G1531}{(G5736)} where{G3699} the damsel{G3813} was{G2258}{(G5713)} lying{G345}{(G5740)}.
And they lawght him to scorne. Then he put them all out and toke ye father and the mother of ye mayden and them that were with him and entred in where the mayden laye
And they laughed him to scorne And he droue them all out, and toke the father and mother of the mayde, and them that were with him, and wente in where the mayden laye.
And they laught him to scorne: but hee put them all out, and tooke the father, and the mother of the childe, and them that were with him, and entred in where the childe lay,
And they laught hym to scorne: But he put them all out, and taketh the father and the mother of the damsell, and them that were with hym, and entreth in where the damsell laye,
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was lying.
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they were laughing at him. But he, having sent them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was lying.
And they began making fun of him. But he forced them all outside, and he took the child’s father and mother and his own companions and went into the room where the child was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og Jesus så en oppstandelse, mye gråt og klage;
39 Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
22 Og Jesus vendte seg om, så henne og sa: «Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg,» og kvinnen ble helbredet fra den stund.
23 Og Jesus kom til lederens hus, og så fløytespillerne og mengden som laget uro,
24 sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover,» og de lo ham ut.
25 Men da mengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg.
26 Og ryktet om dette spredte seg til hele landet.
49 Mens han enda snakket, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død, forstyrr ikke Mesteren mer.'
50 Men da Jesus hørte det, svarte han, 'Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst.'
51 Da han kom til huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Johannes og Jakob, barnets far og mor.
52 De var alle gråtende og sørgende over henne, men han sa, 'Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.'
53 Og de lo av ham, vel vitende at hun var død.
54 Men han sendte alle ut, tok hennes hånd og ropte, 'Barn, stå opp!'
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp, og han befalte at hun skulle få noe å spise.
56 Hennes foreldre ble slått av forundring, men han befalte dem å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd.
41 Han tok barnet ved hånden og sa til henne: 'Talita kumi,' som oversatt betyr: 'Lille pike, jeg sier deg, stå opp!'
42 Straks reiste hun seg opp og begynte å gå omkring, for hun var tolv år gammel; og de ble overveldet av stor undring,
43 og han befalte dem strengt at ingen fikk vite det, og sa at de skulle gi henne noe å spise.
23 og tryglet ham mye: 'Min lille datter er døden nær; kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.'
24 Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte ham, og de trengte seg om ham,
18 Mens han talte dette til dem, kom en leder, bøyde seg for ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
19 Og Jesus sto opp og fulgte ham, og også hans disipler.
41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham komme til sitt hus,
42 fordi hans eneste datter på omkring tolv år var dødssyk. Da Jesus gikk i vei, trengte folkemengden ham fra alle kanter.
34 og han sa til henne: 'Datter, din tro har frelst deg; gå bort i fred og bli helbredet fra din plage.'
35 Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død; hvorfor bryr du Mesteren lenger?'
36 Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Vær ikke redd, bare tro.'
25 Da Jesus så at mengden kom løpende, talte han skarpt til den urene ånden og sa: 'Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Kom ut av ham og kom ikke mer inn i ham.'
26 Da skrek ånden, rystet gutten kraftig og kom ut. Han ble liggende som død, så mange sa at han var død.
27 Men Jesus tok ham ved hånden, reiste ham opp, og han stod opp.
28 Da de hadde kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: 'Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?'
14 Han gikk bort og rørte ved båren, og de som bar den, sto stille. Han sa: 'Unge mann, jeg sier deg, stå opp.'
15 Den døde reiste seg og begynte å tale, og han ga ham til moren.
31 Han gikk bort til henne, grep hånden hennes og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun gikk i gang med å tjene dem.
32 Da det ble kveld, og solen hadde gått ned, brakte de til ham alle som var syke og besatte av demoner.
42 Mens han ennå kom, kastet demonen ham ned og rev ham i stykker. Men Jesus truet den urene ånd, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren hans.
30 og da hun kom hjem, fant hun at den onde ånden hadde gått ut, og datteren lå på sengen.
31 Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, og de fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
38 Etter å ha forlatt synagogen gikk han inn i Simons hus. Simons svigermor lå med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.
39 Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og tjente dem.
12 Hans disipler kom og tok hans kropp og begravde den, og så kom de og fortalte Jesus.
18 Jesus truet demonen, og den forlot ham, og gutten ble frisk fra den stunden.
34 Og han sa: 'Hvor har dere lagt ham?' De sa til ham: 'Herre, kom og se.'
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og begynte å tjene dem.
40 Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.'
23 Men han svarte henne ikke et ord. Og disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
15 Og han la hendene på dem og dro videre derfra.
44 Og den døde kom ut, bundet med likklær på hender og føtter, og hadde et slør over ansiktet. Jesus sa til dem: 'Løs ham og la ham gå.'
29 Da disiplene hans hørte det, kom de og tok opp legemet hans og la det i en grav.
15 De bar også små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene så det og refset dem.