4 Mosebok 11:20
men en hel måned, til det kommet ut av nesen på dere og blir en avsky for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og har grått for hans åsyn og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?'
men en hel måned, til det kommet ut av nesen på dere og blir en avsky for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og har grått for hans åsyn og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?'
men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og dere vemmes av det, fordi dere har foraktet Herren som er midt iblant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
men en hel måned, til det går ut av neseborene på dere og blir dere vemmelig, fordi dere har forkastet Herren, som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
Det blir ikke en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, og ikke tjue dager, men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: «Hvorfor dro vi ut av Egypt?»
Men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres, og det blir en motbydel for dere, fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
Men i en hel måned, til det strømmer ut av nesene deres, og blir avskyelig for dere; fordi dere har foraktet Herren som er blant dere og har grått for ham og sagt: Hvorfor måtte vi forlate Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?'
men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
'men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en avsky for dere, fordi dere har foraktet Herren, som er midt blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?'
but for a whole month—until it comes out of your nostrils and becomes loathsome to you—because you have rejected the LORD, who is among you, and have wailed before Him, saying, ‘Why did we ever leave Egypt?’
men i en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir avskyelig for dere. Fordi dere har forkastet Herren som er blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?'
(men) en Maaneds Dage, indtil det gaaer ud af eders Næse og er eder til en Afsky, fordi I have forkastet Herren, som er midt iblandt eder, og have grædt for hans Ansigt og sagt: Hvortil ere vi udgangne af Ægypten?
But even a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you: because that ye have despised the LORD which is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og det blir avskyelig for dere. For dere har foraktet Herren som er blant dere, og grått for ham, og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
But even a whole month, until it comes out at your nostrils, and it is loathsome to you; because you have despised the LORD who is among you, and have wept before Him, saying, Why did we come out of Egypt?
But even a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you: because that ye have despised the LORD which is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
men en hel måned, til det kommer ut av neseborene på dere og blir avskyelig for dere; fordi dere har forkastet Herren som er blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
men hele en måned, til det kommer ut av nesen deres og blir avskyelig for dere, fordi dere har forkastet Jehova som er blant dere, og har grått for ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
Men for en hel måned, til det kommer ut av nesene deres og blir motbydelig for dere: fordi dere har vendt dere mot Herren som er blant dere, og har grått i hans nærvær og sagt, Hvorfor forlot vi Egypt?
but a whole month,{H2320} until it come out{H3318} at your nostrils,{H639} and it be loathsome{H2214} unto you; because{H3282} that ye have rejected{H3988} Jehovah{H3068} who is among{H7130} you, and have wept{H1058} before{H6440} him, saying,{H559} Why came we forth{H3318} out of Egypt?{H4714}
But even a whole month{H2320}{H3117}, until it come out{H3318}{(H8799)} at your nostrils{H639}, and it be loathsome{H2214} unto you: because{H3282} that ye have despised{H3988}{(H8804)} the LORD{H3068} which is among{H7130} you, and have wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} him, saying{H559}{(H8800)}, Why came we forth{H3318}{(H8804)} out of Egypt{H4714}?
but euen a moneth longe ad vntill it come out at the nostrels of you that ye be ready to perbrake: because that ye haue cast ye Lorde a syde which is amonge you and haue wepte before him saynge: why came we out of Egipte.
but a moneth longe, tyll it go out at youre noses, and tyll ye lothe it: euen because ye haue refused the LORDE, which is amonge you, and haue wepte before him, & sayde: Wherfore wente we out of Egipte?
But a whole moneth, vntill it come out at your nostrels, and bee lothesome vnto you, because ye haue contemned the Lorde, which is among you, and haue wept before him, saying, Why came we hither out of Egypt?
But euen a moneth long, vntill it come out at the nostrels of you, and it shalbe lothsome vnto you, because that ye haue cast the Lorde aside whiche is among you, and haue wept before hym, saying: Why came we thus out of Egypt?
[But] even a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you: because that ye have despised the LORD which [is] among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome to you; because that you have rejected Yahweh who is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you; because that ye have rejected Jehovah who is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it be loathsome unto you; because that ye have rejected Jehovah who is among you, and have wept before him, saying, Why came we forth out of Egypt?
But every day for a month, till you are tired of it, turning from it in disgust: because you have gone against the Lord who is with you, and have been weeping before him saying, Why did we come out of Egypt?
but a whole month, until it come out at your nostrils, and it is loathsome to you; because that you have rejected Yahweh who is among you, and have wept before him, saying, "Why did we come out of Egypt?"'"
but a whole month, until it comes out your nostrils and makes you sick, because you have despised the LORD who is among you and have wept before him, saying,“Why did we ever come out of Egypt?”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er jeg midt i, men du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en hel måned!
18 Si til folket: Helliggjør dere for morgendagen, for da vil dere få kjøtt å spise, for dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19 Dere skal ikke spise en dag, ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager, ikke tjue dager;
5 De snakket imot Gud og mot Moses: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi er leie av denne elendige maten.'
26 Men dere ville ikke dra opp, og dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
27 Dere murret i teltene deres og sa: Av hat til oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være, så vi kan tjene egypterne, for det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen'?'
11 Og Herren sa til Moses: "Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot det bli igjen til morgenen, og det krydde av makk og luktet vondt. Og Moses ble vred på dem.
33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygd, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et veldig slag.
2 Og folket kivet med Moses, og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Og Moses sa til dem: 'Hva er dette? Dere kiver med meg, hva? Dere prøver Jehova.'
3 Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
3 og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?
5 Og hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Her finnes ikke korn, fiken, vintrær eller granatepler, og det er ikke engang vann å drikke.»
2 Og hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen;
3 og Israels barn sa til dem: 'Å, hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele menigheten av sult.'
4 Den blandede folkemengden som var blant dem, fikk stor lyst, og Israels barn vendte også tilbake og gråt og sa: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
7 og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres knurring mot Herren. Og hva er vi, at dere knurrer mot oss?'
8 Og Moses sa: 'Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød om morgenen til dere er mette, så er det fordi Herren har hørt deres knurring, som dere retter mot ham. Og hva er vi? Deres knurring er ikke rettet mot oss, men mot Herren.'
2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!
6 Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.'
13 er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?
14 Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss eiendom av marker og vingårder. Vil du blinde disse menns øyne? Vi kommer ikke opp.'
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
29 I denne ørkenen skal deres lik falle, alle dere talte opp, alle fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg.
21 og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
5 og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;
10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.
7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Selv i Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så sint på dere at Han ville ødelegge dere.
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
6 For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
7 Og jeg sa til dem: Kast fra dere de vemmelige ting fra deres øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder. Jeg er Herren deres Gud.
8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
28 Og Herren sa til Moses: 'Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,
1 Folket klaget, som de pleide å gjøre, i Herrens ører, og Herren hørte det, og Hans vrede flammet opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.
22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint.
27 "Hvor lenge skal denne onde forsamlingen fortsette å mumle mot meg? Jeg har hørt Israels barns murredetaljer mot meg.
45 Så vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på stemmen deres, og han hørte heller ikke på dere.
34 Etter antallet av de dager dere utforsket landet, førti dager, en dag for et år, skal dere bære deres synd i førti år, og dere skal kjenne min misnøye.
18 at dere i dag vender dere bort fra Herren? I dag gjør dere opprør mot Herren, og i morgen vil hans vrede være over hele Israels forsamling.
11 Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
12 Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
22 så skal ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som har prøvd meg disse ti ganger og ikke hørt på min røst,
28 for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
41 Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'