4 Mosebok 22:6
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom derfor nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg; for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan vinne over dem og drive dem ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
«Kom nå, forbanne dette folket for meg; de er for mektige for meg, og kanskje vil jeg da klare å beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbandet.»
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje klarer jeg å slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
Now, please come and curse this people for me, because they are too powerful for me. Perhaps I will be able to defeat them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.
Kom nå, vær så snill og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Og nu Kjære, gak hid, forband mig dette Folk, thi det er mig for mægtigt, maaskee jeg kunde slaae det og uddrive det af Landet; thi jeg veed, at hvem du velsigner, er velsignet, og hvem du forbander, skal være forbandet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, vær så snill, og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Come now therefore, I pray you, curse this people for me, for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land, for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom derfor, jeg ber deg, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg kan overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come nowe a felashippe and curse me this people. For they are to myghtie for me so perauenture I myghte be able to smyte them and to dryue them oute of the londe. For I wote that whome thou blessest shalbe blessed and whome thou cursest shalbe cursed.
Come now therfore, and curse me this people, for they are to mightie for me, yf peraduenture I might be able to smyte them, and to dryue them out of the lande. For I wote, that whom thou blessest, he is blessed: and whom thou cursest, he is cursed.
Come now therefore, I pray thee, and curse me this people (for they are stronger then I) so it may be that I shall be able to smite them, and to driue them out of the land: for I knowe that hee, whome thou blessest, is blessed, and he whom thou cursest, shall be cursed.
Come nowe therfore I pray thee, and curse me this people, for they are to mightie for me, so peraduenture I myght be able to smyte them, & to driue them out of the lande: For I wote that he whom thou blessest, is blessed, and whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they [are] too mighty for me: peradventure I shall prevail, [that] we may smite them, and [that] I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest [is] blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now, in answer to my prayer, and put a curse on this people, for they are greater than I: and then I may be strong enough to overcome them and send them out of the land: for it is clear that good comes to him who has your blessing, but he on whom you put your curse is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed."
So now, please come and curse this nation for me, for they are too powerful for me. Perhaps I will prevail so that we may conquer them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og Bileam sa til Gud: «Balak, sønn av Sippor, kongen av Moab, har sendt bud til meg og sagt:
11Se, folket som kom ut av Egypt dekker landets overflate. Kom nå, forbann dem for meg, kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.»
12Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: «Gå tilbake til landet deres, for Herren tillater meg ikke å dra med dere.»
14Moabs høvdinger dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nekter å bli med oss.»
16De kom til Bileam og sa til ham: «Så sier Balak, sønn av Sippor: Vær så snill, la ikke noe hindre deg i å komme til meg,
17for jeg vil sterkt ære deg, og alt du ber meg om, vil jeg gjøre. Kom nå, jeg ber deg, forbann dette folket for meg.»
18Bileam svarte Balaks tjenere: «Om Balak gir meg et hus fullt av sølv og gull, kan jeg ikke overtre Guds, min Herres, ord, hverken stort eller smått.
19Bli derfor også her i natt, så får jeg vite hva Herren vil si til meg mer.»
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: «Hvis mennene har kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem, men gjør bare det jeg forteller deg.»
25Og Balak sa til Bileam: 'Ikke forbann ham og ikke velsign ham!'
26Og Bileam svarte og sa til Balak: 'Har jeg ikke sagt til deg: Alt som Herren taler, det vil jeg gjøre?'
27Og Balak sa til Bileam: 'Kom, jeg ber deg, jeg vil ta deg til et annet sted; kanskje det er rett i Guds øyne å forbanne dem for meg derfra.'
7Og han begynte sin tale og sa: 'Fra Aram har Balak hentet meg – Moabs konge; fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg, og kom, vær vred på Israel.'
8Hvordan kan jeg forbanne det Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg være vred når Herren ikke er vred?
4Moab sa til Midjans eldste: «Nå vil denne flokken sluke alt rundt oss, slik en okse sluker det grønne på marken.» På den tiden var Balak, sønn av Sippor, konge over Moab.
5Han sendte budbringere til Bileam, sønn av Beor, ved Pethor ved elven i hans folks land. Han kalte på ham og sa: «Se, et folk har kommet ut av Egypt, de dekker landets overflate og har slått seg ned rett overfor meg.
11Og Balak sa til Bileam: 'Hva har du gjort mot meg? Jeg hentet deg for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem!'
12Da svarte han og sa: 'Må jeg ikke tale det som Herren legger i min munn?'
13Og Balak sa til ham: 'Kom, jeg ber deg, med meg til et annet sted hvor du kan se dem; kun kanten vil du se, ikke hele; forbann dem for meg derfra.'
9Balak, Sippors sønn, Moabs konge, sto opp og kjempet mot Israel, og han sendte bud og tilkalte Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere rikt, og jeg utfriet dere fra hans hånd.
7Eldste fra Moab og Midjan dro av sted med betaling for spådom i hendene. De kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
9Han bøyde seg, han la seg ned som en løve, som en løvinne; hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg.
10Da ble Balak brennende vred på Bileam og klappet i hendene; Balak sa til Bileam: For å slå mine fiender har jeg kalt deg, men se, tre ganger har du velsignet dem!
2Dette fordi de ikke kom for å møte Israels barn med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem, men vår Gud gjorde forbannelsen til velsignelse.
4Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut fra Egypt, og fordi de leide Bileam, sønn av Beor fra Betor i Aram-Naharaim, for å forbanne dere.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam, og Herren din Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsket deg.
41Neste morgen tok Balak Bileam opp til høydene til Ba'al, hvorfra han kunne se folket ved grensen.
36Da Balak hørte at Bileam kom, dro han ut for å møte ham ved en by i Moab som ligger ved Arnon, grensen ved randen av landet.
37Balak sa til Bileam: «Sendte jeg ikke iherdig bud til deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg ikke i stand til å ære deg?»
38Bileam svarte Balak: «Se, nå har jeg kommet til deg. Men kan jeg nå si noe på egen hånd? Bare de ordene Gud legger i min munn, vil jeg tale.»
17Og han kom til ham, og se, han stod ved sitt brennoffer, og Moabs fyrster var med ham, og Balak sa til ham: 'Hva har Herren talt?'
25Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang gått til strid med Israel? Har han noen gang kjempet mot dem?
5Mitt folk, husk, jeg ber deg, hvilket råd Balak, kongen av Moab, ga, og hvordan Bileam, Beors sønn, svarte ham, fra Sjittim til Gilgal, for at du skal kjenne Herrens rettferdige gjerninger.
12Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke til dine sendemenn, dem du sendte til meg,
2Balak, sønn av Sippor, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
3Og Bileam sa til Balak: 'Stå ved ditt brennoffer mens jeg går. Kanskje Herren vil møte meg, og det han lar meg få vite, vil jeg fortelle deg.' Så gikk han til et høyt sted.
14La Meg være, så vil Jeg ødelegge dem og utslette deres navn fra under himmelen, og Jeg vil gjøre deg til en nasjon som er større og mer tallrik enn dem.
34Bileam sa til Herrens engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto i veien for å møte meg. Så hvis det er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.»
26Se, i dag legger jeg frem for dere en velsignelse og en forbannelse:
29Når Herren deres Gud har ført dere inn i det landet dere skal gå for å ta i eie, skal dere gi velsignelsen på fjellet Gerisim, og forbannelsen på fjellet Ebal.