Sakarja 11:9
Og jeg sier: 'Jeg vil ikke gjete dere lenger, den som dør, la dø; den som blir borte, la bli bort; og de som blir igjen, la hver spise kjøttet av sin neste.'
Og jeg sier: 'Jeg vil ikke gjete dere lenger, den som dør, la dø; den som blir borte, la bli bort; og de som blir igjen, la hver spise kjøttet av sin neste.'
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere. Den som dør, får dø; den som skal utryddes, får utryddes; og resten får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø; den som blir utryddet, får utryddes; og de som blir igjen, får spise hverandres kjøtt.
Så sa jeg: «Jeg vil ikke lenger være hyrden deres. La den som møter sin skjebne, møte den, og den som skal gå til grunne, gå til grunne. De som er igjen, la dem spise hverandres kjøtt.»
Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.
Da sa jeg: Jeg vil ikke beite dere; det som er dødt, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes; la de som gjenstår spise hverandres kjøtt.
Jeg sa: 'Jeg vil ikke lenger vokte dere. La det som dør, dø, og la det som skal utslettes, bli utslettet. La de overlevende spise hverandres kjøtt.'
Da sa jeg: ‘Jeg vil ikke lenger være deres hyrde. La de dø som skal dø, og de som skal gå til grunne, la dem gå til grunne. De som blir igjen, la dem fortære hverandres kjøtt.’
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: Jeg skal ikke lenger stelle dere; la den som skal dø, dø, og la den som skal fjernes, bli fjernet; og den gjenværende skal hver og en spise den andres kjøtt.
Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
Da sa jeg: 'Jeg vil ikke vokte dere lenger. La den som dør, dø, og la den som går til grunne, gå til grunne. Og la de som er igjen, spise hverandres kjøtt.'
Then I said, 'I will not shepherd you any longer. Let the dying die, and let the perishing perish. Let those who are left eat one another’s flesh.'
Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
Og jeg sagde: Jeg vil ikke føde eder; hvad som døer, maa døe, og hvad som udslettes, maa udslettes, og de Overblevne skulle æde, den Ene den Andens Kjød.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Da sa jeg: Jeg vil ikke fostre dere mer; det som dør, la det dø, og det som skal slaktes, la det bli slaktet; la dem som er igjen fortære hverandres kjøtt.
Then I said, I will not feed you. Let what dies die, and what is to be cut off, let it be cut off. Let those that remain eat each other's flesh.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Så sa jeg, "Jeg vil ikke fôre dere. Det som skal dø, la det dø; og det som skal kuttes av, la det kuttes av; og la de som er igjen spise hverandres kjøtt."
Da sa jeg, Jeg vil ikke gi dere føde lenger: det som dør, la det dø; det som skal skjæres av, la det skjæres av; og la dem som er igjen, spise hverandres kropp.
Og jeg sa: Jeg vil ikke ta vare på dere. La de som skal dø, dø; de som skal gå til grunne, må gå til grunne; og la de gjenværende spise hverandres kjøtt.
Then said{H559} I, I will not feed{H7462} you: that which dieth,{H4191} let it die;{H4191} and that which is to be cut off,{H3582} let it be cut off;{H3582} and let them that are left{H7604} eat{H398} every one{H802} the flesh{H1320} of another.{H7468}
Then said{H559}{(H8799)} I, I will not feed{H7462}{(H8799)} you: that that dieth{H4191}{(H8801)}, let it die{H4191}{(H8799)}; and that that is to be cut off{H3582}{(H8737)}, let it be cut off{H3582}{(H8735)}; and let the rest{H7604}{(H8737)} eat{H398}{(H8799)} every one{H802} the flesh{H1320} of another{H7468}.
Then sayde I: I will fede you nomore, the thinge that dyeth, let it dye: and that wil perishe, let it perish, & let the renaunt eate, euery one the flesh of his neghboure.
Then said I, I will not feede you: that that dyeth, let it dye: and that that perisheth, let it perish: and let the remnant eate, euery one the flesh of his neighbour.
Then saide I, I wyll feede you no more: the thing that dyeth, let it dye: and that that wyll perishe, let it perishe: and let the remnaunt eate euery one the fleshe of his neighbour.
Then said I, I will not feed you: that that dieth, let it die; and that that is to be cut off, let it be cut off; and let the rest eat every one the flesh of another.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
Then said I, I will not feed you: that which dieth, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let them that are left eat every one the flesh of another.
And I said, I will not take care of you: If death comes to any, let death be its fate; if any is cut off, let it be cut off; and let the rest take one another's flesh for food.
Then I said, "I will not feed you. That which dies, let it die; and that which is to be cut off, let it be cut off; and let those who are left eat each other's flesh."
I then said,“I will not shepherd you. What is to die, let it die, and what is to be eradicated, let it be eradicated. As for those who survive, let them eat each other’s flesh!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med landets innbyggere, sier Herren. Se, jeg lar mennesker falle i hendene på sine naboer og i hendene på sin konge, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.'
7 Så jeg gjeter slakteflokken, dere elendige i flokken, og jeg tar meg to staver; den ene kaller jeg Vennlighet og den andre kaller jeg Bånd, og jeg gjeter flokken.
8 Og jeg fjerner de tre hyrdene på én måned, for min sjel er lei av dem, og også deres sjel avskyr meg.
14 Og jeg kuttet min andre stav, Bånd, i stykker for å bryte enheten mellom Juda og Israel.
15 Og Herren sier til meg: 'Ta igjen til deg redskapene for en dåraktig hyrde.
16 For se, jeg reiser opp en hyrde i landet; de bortkomne vil han ikke søke, de forvillende vil han ikke oppsøke, de skadede vil han ikke helbrede, de som står vil han ikke støtte, men kjøttet av de fete vil han spise, og deres hover vil han bryte av.
17 Ve den verdiløse hyrden som forlater flokken! Et sverd er over hans arm og over hans høyre øye; hans arm skal visne helt bort, og hans høyre øye bli meget svakt!'
10 Og jeg tar min stav Vennlighet og kuttet den i stykker for å annullere min pakt som jeg hadde inngått med alle folkene.
4 Så sier Herren min Gud: 'Gi mat til slakteflokken,
10 Så sier Gud Herren: Jeg er mot hyrdene, og jeg vil kreve Min flokk av deres hender, og gjøre slutt på at hyrdene gir seg selv mat. De skal ikke mer gi flokken mat, og Jeg vil redde Min flokk fra deres munn, slik at de ikke lenger skal være deres føde.
20 Den ene hogger ned på høyre side, men er sulten, den andre spiser på venstre side, men blir ikke mett; de fortærer hverandres kjøtt.
9 Jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine sønner og døtre, og de vil spise hverandres kjøtt i beleiringen og trengselen som deres fiender og de som søker deres liv vil påføre dem.
8 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg med et sverd, og jeg vil kutte av deg både mann og dyr.
3 som eter kjøttet av mitt folk og flår av dem huden, og bryter deres bein i stykker, som de legger i en gryte, som kjøtt i en kjele.
29 Dere vil spise kjøttet av deres sønner, ja, kjøttet av deres døtre skal dere spise.
17 Eller hvis jeg bringer et sverd over det landet og sier: ‘Sverd, gå gjennom landet!’ og jeg utrydder mennesker og dyr derfra,
3 Dere spiser fettet og kler dere i ullen, men dere slakter dem som er fete, og gir ikke flokken mat.
20 jeg gir dem i hendene til deres fiender, og i hendene til dem som søker deres liv, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
8 Så sant Jeg lever, sier Gud Herren, fordi Min flokk har blitt et bytte, Min flokk har blitt føde for markens villdyr, fordi det ikke er noen hyrde, og Mine hyrder bryr seg ikke om Min flokk, men gir seg selv mat, og flokken gir de ikke mat.
25 For den som spiser fettet av dyret som man bringer som ildoffer for Herren, den personen skal utryddes fra sitt folk.
15 Jeg vil gi Min flokk mat og la dem hvile, sier Gud Herren.
16 De tapte vil Jeg lete etter, de bortkomne vil Jeg hente tilbake, de skadde vil Jeg forbinde og de syke vil Jeg styrke. Men de fete og de sterke vil Jeg ødelegge. Jeg skal dømme dem med rettferdighet.
14 Du skal spise, men ikke bli mett, og din umettelige hunger er i din midte; du skal bære bort, men ikke redde, og det du redder, gir jeg til sverdet.
7 Jeg vil gjøre Judas og Jerusalems planer til intet på dette stedet, og vil få dem til å falle for sverdet foran sine fiender, ved dem som søker deres liv. Jeg vil gi kadavrene deres som mat til himmelens fugler og jordens dyr.
10 Derfor vil fedre spise sine sønner blant deg, og sønner vil spise sine fedre. Jeg vil utføre dommer blant deg og spre alt som er igjen av deg for hver vind.
11 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har vanhelliget mitt helligdom med alle dine avskyeligheter, og med alle dine grufulle ting, vil jeg ikke ha medfølelse eller spare deg. Jeg vil heller ikke holde tilbake.
19 Skal da Min flokk ete det deres føtter har tråkket, og drikke det deres føtter har trampet?
20 Derfor sier Gud Herren til dem: Se, Jeg selv vil dømme mellom de fete og de magre sauene.
17 Da skal lammene beite som på sin egen mark, og de fete stedene bli oppspist av de fremmede.
2 Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
3 Jeg har utnevnt fire slag mot dem, sier Herren: Sverdet til å drepe, hundene til å dra dem bort, fuglene under himmelen og dyrene på jorden til å fortære og ødelegge.
4 Og om de går i fangenskap foran sine fiender, påbyr jeg sverdet der, og det dreper dem. Jeg har satt mitt øye på dem, til ulykke og ikke til glede.
12 Når de faster, hører jeg ikke deres rop, og når de ofrer brennoffer og gaver, godtar jeg dem ikke. Ved sverd, sult og pest vil jeg tilintetgjøre dem.
3 Jeg vil utslette mennesker og dyr, jeg vil utslette himmelens fugler og havets fisker, både snublesteinene og de onde. Jeg vil utrydde mennesket fra jordens overflate, sier Herren.
18 De menn som bryter min pakt og ikke oppfylte ordene i pakten de inngikk for mitt ansikt, ved kalven som de skar i to og gikk mellom stykkene av –
16 Jeg vil spre dem blant folk de ikke kjenner, verken de eller deres fedre, og jeg vil sende sverdet etter dem inntil jeg har fortært dem.
4 Men kjøtt med dets liv, dets blod, skal dere ikke spise.
8 Jeg møter dem som en bjørn som har mistet sine unger, og jeg river opp deres hjerter.
7 Sverd, våkn mot min hyrde, mot en helt - min nærmeste, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og flokken skal spres; men jeg vil vende hånden mot de små.
5 De ble spredt fordi de ikke hadde en hyrde, og de ble til føde for alle villdyrene i marken. Ja, de ble spredt.
8 Han skal ikke spise noe selvdødt dyr eller noe som er revet i stykker, for det gjør ham uren; jeg er Herren.
19 Dere vanærer meg blant mitt folk for nevene av bygg og for stykker av brød, for å drepe sjeler som ikke skal dø, og for å holde i live sjeler som ikke skal leve, ved å lyve for mitt folk som hører på løgner.
12 De som er fjerne, dør av pest, de som er nær, faller ved sverdet, og de som er igjen og beleiret, dør av sult. Jeg skal fullføre min vrede over dem.
17 Jeg vil sende over dere sult og ville dyr, og de vil berøve deg, pest og blod skal gå over deg, og jeg vil bringe et sverd mot deg. Jeg, Herren, har talt!
22 vil Jeg redde Min flokk, og de skal ikke mer bli til bytte. Jeg vil dømme mellom sau og sau.
3 Jeg vil utrydde dommeren fra hennes midte, og med ham dreper jeg alle lederne, sier Herren.
9 Bedre var de som ble gjennomboret av sverd enn de gjennomboret av sult, for disse langsomt svinner hen, uten grøde fra marken.
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra til å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
30 Og de fattiges førstefødte skal få matglede, og de trengende skal ligge i trygghet. Men jeg skal drepe din rot med hunger, og din rest skal bli drept.
4 Fordi jeg har skåret bort rettferdige og onde fra deg, skal mitt sverd komme ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord.