1 Krønikebok 17:26
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode om din tjener.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
Og nå, Herre, du er den sanne Gud, og du har lovt denne gode tingen om din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud, og har lovet dette godheten til din tjener.
Så nå, Herre, du er Gud, og du har lovet dette gode til din tjener.
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
«Og nå, Herre, du er Gud og har lovet din tjener denne godheten.»
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godheten til din tjener.
"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
And now, LORD, you are God, and you have made this good promise concerning your servant.
Og nu, Herre! du er Gud, og du haver talet dette Gode til din Tjener.
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
And now, LORD, you are God, and have promised this goodness to your servant:
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Nå, Herre, du er Gud, og har lovet denne gode ting til din tjener.
Og nå, Herre, du er Gud selv, og du har talt om din tjener denne godhet;
Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne gode tingen til din tjener:
Og nå, Herre, du er Gud, og du har sagt at du vil gi denne gode ting til din tjener:
Now LORDE, thou art God, and hast promysed soch good vnto thy seruaunt.
Therefore nowe Lord (for thou art God, & hast spoken this goodnesse vnto thy seruant)
And now Lorde, thou art God, & hast promised this goodnes vnto thy seruaut
And now, LORD, thou art God, and hast promised this goodness unto thy servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant:
`And now, Jehovah, Thou `art' God Himself, and Thou speakest concerning Thy servant this goodness;
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Jehovah, thou art God, and hast promised this good thing unto thy servant:
And now, O Lord, you are God, and you have said you will give this good thing to your servant:
Now, Yahweh, you are God, and have promised this good thing to your servant.
Now, O LORD, you are the true God; you have made this good promise to your servant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Nå, Herre Gud, oppfyll det ordet du talte om din tjener og hans hus til evig tid, og gjør som du har sagt.
26La ditt navn bli stort til evig tid, så folket sier: 'Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel!' Og din tjeners hus, David, skal være fast for ditt åsyn.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: 'Jeg vil bygge deg et hus,' derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sanne, og du har lovt denne velsignelsen til din tjener.
29Nå må det behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for ditt åsyn for evig. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
22Du har gjort ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er deres Gud.
23Nå, Herre, la det ordet som du har talt om din tjener og hans hus være sant for evig, og gjør som du har sagt.
24La det stå fast, og la ditt navn bli stort for evig, så folk sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud’, og la din tjener Davids hus bestå for ditt åsyn.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener våget å be for ditt åsyn.
27Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan være for evig for deg. For du, Herre, har velsignet det, og det vil bli velsignet for evig.»
23og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakt og barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte.
24Du som har holdt det som du lovet din tjener David, min far. Du talte det med din munn og har med din hånd oppfylt det slik vi ser det i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn.
26Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og selv himlenes himler kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
28Likevel, vend deg til din tjeners bønn og hans nødrop, Herre, min Gud, og hør ropet og bønnene som din tjener i dag retter mot deg.
29La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt: «Mitt navn skal være der», så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette sted.
14Han sa: 'Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer foran deg av hele sitt hjerte.
15Du har holdt din tjener David, min far, det du lovet ham. Du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
17Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.
18Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
19Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett på meg som på et menneske av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
19For din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store, for å gjøre alle disse store ting kjent.
11Nå, min sønn, Herren er med deg. Lykke til og bygg Herrens hus, din Guds hus, slik som han har sagt om deg.
19Som om dette var lite i dine øyne, Herre Gud, talte du også om din tjeners hus for en fjern fremtid. Og dette er åpenbaringen til mennesket, Herre Gud.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
21På grunn av ditt ord og ifølge ditt hjerte har du gjort alle disse store tingene for å gjøre din tjener kjent.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
16Herre, vår Gud, alt dette rike mangfoldet vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt er ditt.
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
6Salomo svarte: «Du har vist stor nåde mot din tjener, min far David, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap, rettferdighet og hjertets oppriktighet. Du har bevart denne store nåden for ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, som det er i dag.
7Og nå, Herre min Gud, du har gjort din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare en liten gutt og vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller inn.
27La denne velsignelsen, som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til menn som følger min herre.
17Så la nå, jeg ber deg, Herrens kraft bli stor, slik du har talt, og si:
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnen fra dette stedet.
15Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»
8Salomo svarte Gud: 'Du har vist stor nåde mot min far David og satt meg på tronen i hans sted.'
9Nå, Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk like tallrikt som jordens støv.
17Kvinnen sa: 'La min herre kongens ord være til hvile for meg. For som en Guds engel er min herre kongen til å høre alt, både godt og vondt. Må Herren din Gud være med deg.'
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
2Jeg sier til Herren: «Du er min Herre, alt godt jeg har, kommer fra deg.»
24‘Herre, Gud, du har begynt å vise din tjener din storhet og din sterke hånd. Hvem er en gud i himmel eller på jord som kan gjøre gjerninger og mektige verk som dine?
1Herren min Gud, Du er min Gud; Jeg vil opphøye Deg, jeg vil prise Ditt navn, for Du har gjort underfulle ting; Råd besluttet lenge siden i trofasthet og sannhet.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil gjøre hans trone fast for evig.
12Sverger nå ved Herren at dere vil vise barmhjertighet mot min fars hus, slik jeg har vist barmhjertighet mot dere. Gi meg et pålitelig tegn på dette.
8Men Herren sa til min far David: 'Fordi det har vært ditt ønske å bygge et hus for mitt navn, har du gjort godt ved dette ønske.'