1 Kongebok 12:4
Din far la et tungt åk på oss, men hvis du nå gjør ditt fars harde arbeid lettere og reduserer det tunge åket han la på oss, vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss, men hvis du nå gjør ditt fars harde arbeid lettere og reduserer det tunge åket han la på oss, vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men lett nå den harde tjenesten etter din far og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis du nå vil lette din fars harde arbeid og det tunge åket han la på oss, da vil vi tjene deg.
De sa: 'Din far gjorde vår åk tung. Nå, hvis du letter det harde arbeidet som din far påla oss, så vil vi tjene deg.'
Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: nå gjør derfor tjenesten han påla oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far påla oss et tungt åk, men hvis du nå gjør din fars harde tjeneste og det tunge åket lettere, vil vi tjene deg.
"Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett du arbeidet fra din fars harde tjeneste og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg."
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
«Faren din påla oss et tungt åkke; derfor, nå, let ned den byrden faren din la på oss, så vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
They said to him, "Your father made our yoke heavy. Now lighten the harsh labor and the heavy yoke he placed on us, and we will serve you."
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men gjør du os nu din Faders den haarde Tjeneste og hans det svare Aag lettere, som han lagde paa os, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Din far la en tung byrde på oss; gjør nå den tunge tjenesten fra din far og det tunge åket han la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; therefore, make your father's grievous service and his heavy yoke which he put upon us lighter, and we will serve you.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg gjøre det tunge arbeidet som din far la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
'Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, let du noe av den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.'
Din far la et tungt åk på oss. Gjør nå den harde tjenesten fra din far, og det tunge åket han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss. Hvis du gjør byrden han la på oss lettere og mildner vårt harde arbeid, vil vi tjene deg.
Thy father made oure yock to harde: therfore make thou now the harde bondage and the sore yock lighter, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: now therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke which he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yocke greeuous, nowe therfore make thou the greenous seruice of thy father and his sore yocke whiche he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made hard our yoke, and thou, now, make light `some' of the hard service of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard. Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:
4Din far la et tungt åk på oss. Løsne nå noe av det harde arbeid og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
5Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk bort.
6Kong Rehabeam rådførte seg med de gamle som hadde stått foran Salomo, hans far, mens han ennå var i live, og sa: Hva råder dere meg til å svare dette folket?
7De svarte ham og sa: Hvis du vil være god mot dette folket og være vennlig mot dem og tale gode ord til dem, vil de tjene deg for alltid.
3De sendte bud og kalte ham tilbake. Så kom Jeroboam og hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:
9Han spurte dem: «Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: Gjør det åket som din far la på oss lettere?»
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: «Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far la et tungt åk på oss, men du må gjøre det lettere for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11Nå skal dere vite at min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket enda tyngre. Min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.»
12Tre dager senere kom Jeroboam og hele folket tilbake til Rehabeam, slik kongen hadde sagt: «Kom tilbake til meg etter tre dager.»
13Kongen ga folket et hardt svar og forkastet det rådet de eldre hadde gitt ham.
14Han fulgte de unge menns råd og svarte: «Min far gjorde åket deres tungt; jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, og jeg vil tukte dere med skorpioner.»
9Han sa til dem: Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har talt til meg og sagt: Løsne noget av det åket som din far la på oss?
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham, svarte og sa: Således skal du si til folket som talte til deg og sa: Din far gjorde vårt åk tungt, men lettn det noe for oss! Således skal du tale til dem: Min lillefinger skal være tykkere enn min fars lender.
11Nå, min far la på dere et tungt åk, men jeg skal legge enda mer til det; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam den tredje dagen, som kongen hadde sagt, da han sa: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
13Kongen svarte folket hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Jeg vil gjøre deres åk enda tyngre og legge mer til det; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
5Han svarte dem: «Gå bort i tre dager og kom så tilbake til meg.» Og folket gikk sin vei.
6Kongen Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde tjent hans far Salomo mens han levde, og sa: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»
7De svarte ham: «Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket, tjene dem og gi dem gode svar, vil de alltid være dine tjenere.»
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
27Hvis dette folket fortsetter å ofre ved Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.»
28Kongen rådførte seg og laget to gullkalver. Så sa han til folket: «Det er nok for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dette er dine guder som førte deg opp fra Egyptens land!»
36Se, vi er i dag slaver. Landet du ga våre fedre til å nyte dets frukt og dets gode gaver, se, vi er slaver i det.
37Dets rike grøde følger med på grunn av våre synder. Den går til de kongene du har satt over oss. Våre kropper og vår buskap er under deres makt, og vi er i stor nød.
13Så tvang egypterne Israels barn til trellearbeid,
14og de gjorde livet bittert for dem med hardt arbeid med leire og tegl, og alt slags arbeid på markene, alle slags trellearbeid pålagt dem med hardhet.
8Og nå vil dere gjøre opprør mot Herrens kongedømme, som er i hendene på Davids sønner, fordi dere er mange og har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget som guder for dere.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
23«Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas hus og Benjamin, og til resten av folket:
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
17Men over Israels barn som bodde i Judas byer, var Rehabeam konge.
16Han vil ta tjenerne deres og tjenestepikene deres, de beste av ungdommene deres og eslene deres og bruke dem til sitt arbeid.
17Han vil ta en tiendedel av buskapen deres, og dere skal være hans slaver.
12Hvordan kan jeg alene bære byrden og ansvaret for dere og deres stridigheter?
8Slaver hersker over oss, og ingen kan redde oss.
12Jeg talte til Sidkia, kongen av Juda, med alle disse ordene og sa: Legg nakken under åket til kongen av Babylon og tjen ham og hans folk, og dere skal få leve.
6Men egypterne mishandlet oss, undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
16'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
14Hvis dere frykter Herren og tjener ham og lyder hans røst og ikke gjør opprør mot Herrens bud, og dere og kongen som hersker over dere følger Herren deres Gud, da vil det gå godt.
15Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, da vil Herrens hånd være mot dere som den var mot deres fedre.
8Men de skal bli hans tjenere, slik at de kan lære forskjellen mellom å tjene meg og å tjene jordiske kongeriker.
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
10Og nå planlegger dere å underkue Juda og Jerusalems barn som slaver og slavejenter for dere selv. Men er dere ikke også skyldige for Herren deres Gud?
2Så sier Herren til meg: Lag deg bånd og åk, og legg dem på din nakke.
13Nå vil jeg knuse hans åk fra deg og rive dine bånd i stykker.
4Kongen av Egypt sa til dem: 'Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket fra deres arbeid? Gå tilbake til deres pliktbelagte arbeid!'
16Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.