2 Mosebok 5:16
'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men det blir sagt til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, og skylden ligger hos ditt eget folk.
Halm blir ikke gitt dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de ber oss: 'Lag murstein!' Og se, dine tjenere blir slått; men det er ditt folk som er skyld i dette.»
«Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
Det gis ikke halm til dine tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; og se, vi blir straffet; men feilen ligger hos dine egne.
Tjenerne dine får ikke halm, men de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men det er ditt folk som har skylden.
De gir ikke halm til dine tjenere, men sier: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som feiler.'
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
Det blir ikke gitt halm til deres tjenere, og de sier til oss: Lag murstein; likevel blir deres tjenere slått, mens skylden ligger på deres eget folk.
Dine tjenere får ikke halm, likevel sier de til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir pisket, og det er ditt eget folk som har skylden.
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men likevel blir det sagt til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt folk.»
"No straw is given to your servants, yet we are told, 'Make bricks!' Your servants are being beaten, but the fault is with your own people."
Dine Tjenere gives ikke Halm, og de sige til os: Gjører Tegl; og see, dine Tjenere faae Hug, dog dit Folk haver Skyld deri.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.»
There is no straw given to your servants, and they say to us, Make bricks: and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
Det gis ikke strå til dine tjenere, og de sier til oss: 'Lag tegl!' og se, dine tjenere blir slått; men feilen ligger hos ditt eget folk."
Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som har syndet.»
Tjenerne dine får ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Se, tjenerne dine blir slått, men feilen ligger hos ditt eget folk.
De gir oss ikke halm, men sier: Lag murstein! Og dine tjenere får slag; men det er ditt folk som gjør feil.
there is no strawe geuen vnto thy servauntes, and yet they saye vnto vs: make brycke. And loo, thy servauntes ar beaten, and thy people is foule intreated.
Thy seruauntes haue no strawe geuen the, & yet must we make the brycke that are appoynted vs. And beholde, thy seruauntes are beaten, & thy people are euell intreated.
There is no strawe giuen to thy seruantes, and they say vnto vs, Make bricke: and loe, thy seruants are beaten, and thy people is blamed.
There is no strawe geuen vnto thy seruauntes, and they say vnto vs, make brycke: and thy seruauntes are beaten, and the fault is thyne owne people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants [are] beaten; but the fault [is] in thine own people.
No straw is given to your servants, and they tell us, 'Make brick!' and, behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people."
Straw is not given to thy servants, and they are saying to us, Make bricks, and lo, thy servants are smitten -- and thy people hath sinned.'
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault it in thine own people.
There is no straw given unto thy servants, and they say to us, Make brick: and, behold, thy servants are beaten; but the fault is in thine own people.
They give us no dry stems and they say to us, Make bricks: and they give your servants blows; but it is your people who are in the wrong.
No straw is given to your servants, and they tell us, 'Make brick!' and behold, your servants are beaten; but the fault is in your own people."
No straw is given to your servants, but we are told,‘Make bricks!’ Your servants are even being beaten, but the fault is with your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Kongen av Egypt sa til dem: 'Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket fra deres arbeid? Gå tilbake til deres pliktbelagte arbeid!'
5Og farao sa: 'Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.'
6Samme dag befalte farao slavefogdene og oppsynsmennene over folket og sa:
7'Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før. La dem gå og samle halm selv.'
8'Men dere skal kreve av dem samme mengde murstein som de laget før; dere skal ikke redusere det. For de er late, derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud.'
9'La arbeidet bli tyngre for mennene, så de holder på med det og ikke lytter til løgnaktige ord.'
10Da gikk slavefogdene og oppsynsmennene ut og sa til folket: 'Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm. Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, for deres arbeid skal ikke minske noe.'
11Dere skal selv gå og hente halm der dere finner det, for det blir ikke gjort noen innrømmelser i arbeidet deres.
12Folket spredte seg over hele Egyptens land for å samle stubb som erstatning for halm.
13Slavefogdene drev på dem og sa: 'Fullfør arbeidet deres, hver dag sin kvote, akkurat som da dere hadde halm.'
14Og Israels barns oppsynsmenn, som faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått og spurt: 'Hvorfor har dere ikke fullført til i dag den fastsatte mengde murstein som før, både i går og i dag?'
15Da kom Israels barns oppsynsmenn og ropte til farao og sa: 'Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?'
17Men han svarte: 'Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
18'Så gå og arbeid! Halm skal ikke gis dere, men dere skal levere det fastsatte antallet murstein.'
19Israels barns oppsynsmenn så seg i en vanskelig situasjon, da det ble sagt til dem: 'Dere skal ikke redusere deres daglige kvote av murstein.'
20Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
21De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'
11De satte slavefogder over dem for å undertrykke dem med tvangsarbeid. De bygde lagerbyene Pitom og Ra'amses for farao.
12Men jo mer de undertrykte dem, desto mer formerte de seg og bredte seg ut, så egypterne kom til å frykte Israels barn.
13Så tvang egypterne Israels barn til trellearbeid,
14og de gjorde livet bittert for dem med hardt arbeid med leire og tegl, og alt slags arbeid på markene, alle slags trellearbeid pålagt dem med hardhet.
6Men egypterne mishandlet oss, undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
9Moses talte så til israelittene, men de hørte ikke på Moses på grunn av sin maktesløshet og det harde arbeidet.
10Og Herren talte til Moses og sa:
23'For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke én gang frelst ditt folk.'
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
8Slaver hersker over oss, og ingen kan redde oss.
11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5Vi blir jaget, trøtte, og vi får ingen hvile.
6Vi har rakt ut hånden til Egypt og Assyria for å få nok brød.
5Nå er vårt kjøtt som våre brødres kjøtt, våre barn som deres barn. Men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av døtrene våre har allerede blitt slaver. Vi har ingen midler til å forhindre det, og våre marker og vingårder tilhører andre.'
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
17Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
3Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: "Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å bøye deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.