2 Mosebok 5:17
Men han svarte: 'Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
Men han svarte: 'Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
Han svarte: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Han sa: Late er dere, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Han sa: Late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Han sa: «Dere er late, late! Derfor sier dere: 'La oss gå og ofre til Herren.'
Men han sa: «Dere er late, dere er late; derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.»
Men han sa: Dere er late, dere er late; derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.
Han sa: Dere er late, ja, late! Derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.
Men han sa: 'Dere er late, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
Men han sa: Dere er late, dere er late. Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han svarte: Dere er late, dere er late; derfor roper dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: Dere er late, dere er late. Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: «Dere er late, bare late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren.’»
Pharaoh said, "Lazy! That’s what you are—lazy! That is why you keep saying, 'Let us go and sacrifice to the Lord.'
Og han sagde: I ere efterladne, ja efterladne, derfor sige I: Vi ville gaae hen, vi ville offre til Herren.
But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and do sacrifice to the LORD.
Men han sa: «Dere er late, dere er late, og derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren.
But he said, You are idle, you are idle: therefore you say, Let us go and sacrifice to the Lord.
But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and do sacrifice to the LORD.
Han sa: "Dere er late! Dere er late! Derfor sier dere: 'La oss dra og ofre til Herren.'
Og han sa: «Dere er late, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
Men han sa: Dere har ikke lyst til å arbeide, det er derfor dere sier: La oss dra og ofre til Herren.
And he answered: ydill are ye ydill and therfore ye saye: let vs goo ad do sacrifice vnto the Lorde.
Pharao sayde: Ye are ydle, ydle are ye, therfore saye ye: we will go, and do sacrifice vnto the LORDE.
But he said, Ye are to much idle: therfore ye say, Let vs goe to offer sacrifice to the Lord.
He sayde: you are idle, idle are you: and therfore you say, we will go, and do sacrifice vnto the Lorde.
But he said, Ye [are] idle, [ye are] idle: therefore ye say, Let us go [and] do sacrifice to the LORD.
But he said, "You are idle! You are idle! Therefore you say, 'Let us go and sacrifice to Yahweh.'
And he saith, `Remiss -- ye are remiss, therefore ye are saying, Let us go, let us sacrifice to Jehovah;
But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and sacrifice to Jehovah.
But he said, Ye are idle, ye are idle: therefore ye say, Let us go and sacrifice to Jehovah.
But he said, You have no love for work: that is why you say, Let us go and make an offering to the Lord.
But he said, "You are idle! You are idle! Therefore you say, 'Let us go and sacrifice to Yahweh.'
But Pharaoh replied,“You are slackers! Slackers! That is why you are saying,‘Let us go sacrifice to the LORD.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18'Så gå og arbeid! Halm skal ikke gis dere, men dere skal levere det fastsatte antallet murstein.'
19Israels barns oppsynsmenn så seg i en vanskelig situasjon, da det ble sagt til dem: 'Dere skal ikke redusere deres daglige kvote av murstein.'
4Kongen av Egypt sa til dem: 'Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket fra deres arbeid? Gå tilbake til deres pliktbelagte arbeid!'
5Og farao sa: 'Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.'
6Samme dag befalte farao slavefogdene og oppsynsmennene over folket og sa:
7'Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før. La dem gå og samle halm selv.'
8'Men dere skal kreve av dem samme mengde murstein som de laget før; dere skal ikke redusere det. For de er late, derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud.'
9'La arbeidet bli tyngre for mennene, så de holder på med det og ikke lytter til løgnaktige ord.'
10Da gikk slavefogdene og oppsynsmennene ut og sa til folket: 'Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm. Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, for deres arbeid skal ikke minske noe.'
11Dere skal selv gå og hente halm der dere finner det, for det blir ikke gjort noen innrømmelser i arbeidet deres.
12Folket spredte seg over hele Egyptens land for å samle stubb som erstatning for halm.
13Slavefogdene drev på dem og sa: 'Fullfør arbeidet deres, hver dag sin kvote, akkurat som da dere hadde halm.'
14Og Israels barns oppsynsmenn, som faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått og spurt: 'Hvorfor har dere ikke fullført til i dag den fastsatte mengde murstein som før, både i går og i dag?'
15Da kom Israels barns oppsynsmenn og ropte til farao og sa: 'Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?'
16'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
13Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
6Følg ikke andre guder for å tjene dem og tilbe dem. Ikke gjør meg harm med det deres hender har laget, og jeg skal ikke skade dere.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, for å gjøre meg harm med det deres hender har laget, til skade for dere selv.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
21Så sier Herren: Vokt deres sjeler og bær ingen byrde på sabbatsdagen, og bring dem ikke inn gjennom Jerusalems porter.
22Før ingen byrde ut av deres hus på sabbatsdagen, og gjør ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen slik jeg befalte deres fedre.
13Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans forskrifter eller å gå i sorgklær for hans ansikt, hærskarenes Gud?
5Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
20Fortell dette til Jakobs hus og kunngjør det i Juda, og si:
12'Du skal holde sabbatsdagen hellig, slik Herren din Gud har påbudt deg.'
13'Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.'
24Men om dere virkelig hører på meg, sier Herren, ved ikke å bære noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen ved å ikke gjøre noe arbeid på den;
1Ikke skynd deg med munnen din, og hjertet ditt skal ikke være raskt til å uttale noe foran Gud. For Gud er i himmelen, og du er på jorden, derfor skal dine ord være få.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble tomme?
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folkene strever for ilden og nasjonene sliter seg ut for intet?
18Gjorde ikke fedrene deres det samme, slik at vår Gud førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og nå bringer dere enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
25Moses svarte: «Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
15Dovenskap fører til dyp søvn, og den late sjel skal sulte.
9Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
7Ved å bære frem urent brød på mitt alter. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi urent det?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktet.'
12De tjente avguder, om hvilket Herren hadde sagt til dem: 'Dere skal ikke gjøre dette.'
18Gjennom latskap synker taket, og på grunn av dovenskap drypper huset.
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
10Hvem er der blant dere som vil lukke dørene, så dere ikke tenner ild på mitt alter forgjeves? Jeg har ingen lyst til dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke motta offergaver fra deres hender.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
5Han samlet prestene og levittene og sa til dem: ‘Gå ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel så dere kan styrke huset til deres Gud år etter år. Og sørg for å skynde dere med dette.’ Men levittene skyndte seg ikke.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller grødeoffer, eller for å ofre fredsoffer, da må Herren selv straffe oss.
17Jeg slo dere med brennende hete, frost og hagl, alt arbeidet fra deres hender, men likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
25Moses sa: 'Nå går jeg bort fra deg og vil be til Herren, så fluesvermene skal forsvinne i morgen fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare Farao må ikke igjen bedra oss og nekte å la folket gå for å ofre til Herren.'
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
25På den sjuende dagen skal det være en hellig sammenkomst for dere, og dere skal ikke gjøre noe arbeid.
5Overlat dem til dem som har tilsyn med arbeidet på Herrens hus, og gi pengene til dem som arbeider på Herrens hus for å reparere bygningens skade.