Haggai 1:9
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
I see tilbage efter Meget, og see, (I bekomme) Lidet, og (naar) I have ført det i Huset, da blæser jeg derpaa; hvorfor (det)? siger den Herre Zebaoth; for mit Huses Skyld, som er øde, og fordi I løbe, hver for sit eget Huus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
You were looking for much, and it came to little; and when you got it into your house, I took it away with a breath. Why? says the Lord of armies. Because of my house which is a waste, while every man takes care of the house which is his.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: «Tiden er ikke kommet, tiden for at Herrens hus skal bygges.»
3Da kom Herrens ord ved profeten Haggai igjen:
4Er det nå tid for dere selv å sitte i deres panelte hus, mens dette huset ligger øde?
5Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
6Dere har sådd mye, men høstet lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men blir ikke beruset. Dere kler dere, men får ikke varme. Den som tjener lønn, tjener den for å legge den i en pung med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
8Gå opp i fjellene og hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha velbehag i det, og jeg vil bli æret, sier Herren.
10Derfor holder himmelen over dere duggen tilbake, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud, sverget: Sannelig, mange hus skal bli ødelagt, store og fine hus skal stå tomme.
17Jeg slo dere med brennende hete, frost og hagl, alt arbeidet fra deres hender, men likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
18Merk nøye fra denne dag og fremover, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dag grunnsteinen til Herrens tempel ble lagt, merk det nøye.
8Og dette huset, som nå er opphøyd, vil bli til ruiner. Hver forbipasserende vil bli forferdet og spotte, og si: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?'
13Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
9Men nå ber dere, at Gud vil vise oss nåde. Med disse gaver fra deres hender, vil han vise dere godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
10Hvem er der blant dere som vil lukke dørene, så dere ikke tenner ild på mitt alter forgjeves? Jeg har ingen lyst til dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke motta offergaver fra deres hender.
21Dette huset som er så opphøyet, hver den som går forbi, vil bli forferdet og sier: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?
8Og Herrens ord kom til meg, og det lød:
9Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Og du skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.
11For se, Herren befaler, og det store huset skal slås i stykker, og det lille huset skal splittes.
15Jeg er meget vred på de selvsikre nasjonene, for jeg var bare litt vred, men de hjalp til med å gjøre ondt.
16Derfor sier Herren: Jeg vender tilbake til Jerusalem med barmhjertighet. Mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal spennes ut over Jerusalem.
15De som er langt borte, skal komme og bygge på Herrens tempel, og dere skal vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere nøye hører på Herren deres Guds røst.
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folkene strever for ilden og nasjonene sliter seg ut for intet?
3Hvem blant dere er igjen som så dette huset i sin tidligere herlighet? Og hva ser dere nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?
6For så sier Herren, Allhærs Gud: En gang til, om en liten stund, skal jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land.
7Jeg skal ryste alle folkeslagene, så skattene fra alle folkeslag kommer hit, og jeg skal fylle dette huset med herlighet, sier Herren, Allhærs Gud.
11Er dette hus, som bærer mitt navn, blitt en røverhule for dere? Også jeg ser det, sier Herren.
12Gå nå til mitt sted i Shiloh, hvor jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av mitt folks, Israels, ondskap.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere, stadig og iherdig, men dere hørte ikke, og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke,
14så vil jeg gjøre med huset som bærer mitt navn, og som dere stoler på, og stedet som jeg ga dere og deres fedre, som jeg gjorde med Shiloh.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: La hendene deres bli sterke, dere som hører disse ordene i disse dager, fra profetenes munn, på den dagen da grunnvollen for Herrens, hærskarenes Gud, tempel ble lagt, for at det skulle bygges.
9Det kommende husets herlighet skal bli større enn det førstes, sier Herren, Allhærs Gud. Og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, Allhærs Gud.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, for å gjøre meg harm med det deres hender har laget, til skade for dere selv.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
4Jeg har sendt den ut, sier Herren, hærskarenes Gud, og den skal komme inn i huset til tyven og inn i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli værende i hans hus og ødelegge det, både dets treverk og dets steiner.»
13Deres rikdom skal bli utsatt for plyndring og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
15Jeg vil slå vinterslottet sammen med sommerslottet; elfenbenshusene skal ødelegges, og mange hus skal raseres, sier Herren.
4Selv om Edom skulle si: 'Vi har blitt knust, men vi vil gjenoppbygge ruinene,' så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal bygge, men jeg vil rive. De skal kalles et ugudelig land og folket som Herren alltid er vred på.
6En sønn ærer sin far, og en tjener ærer sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Hvis jeg er herre, hvor er da min frykt? Sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi foraktet ditt navn?'
4Så skal du svare ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd, vil jeg rive ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, og det gjelder hele jorden.
6Jeg spurte: ‘Hvor går du?’ Han svarte meg: ‘For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og hvor langt det er.’
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser. Juda har murt mange befestede byer. Jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans forskrifter eller å gå i sorgklær for hans ansikt, hærskarenes Gud?
11Fordi dere undertrykker de fattige og tar fra dem kornavgift, har dere bygget hus av huggen stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen fra dem.
5Dere har tatt mitt sølv og mitt gull og ført mine kostbare skatter til deres templer.
6'Se, dager skal komme da alt som finnes i ditt hus, og som dine fedre har samlet til denne dag, skal bæres bort til Babylon; ingenting skal bli igjen,' sier Herren.
11Men nå er jeg ikke som i de tidligere dager for resten av dette folket, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Herrens ord kom til meg og sa:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all det onde jeg har ført over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, de er ødelagt den dag i dag, og ingen bor i dem.