En sønn ærer sin far, og en tjener ærer sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Hvis jeg er herre, hvor er da min frykt? Sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er nå jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere prester som forakter mitt navn. Men dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er da min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn hedrer sin far, og en tjener sin herre; hvis jeg dermed er en far, hvor er min ære? og hvis jeg er en herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskarene til dere, O prester, som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg da far, hvor er min ære? Er jeg herre, hvor er min respekt? spør Herren, hærskarenes Gud, dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? Slik sier Herren Hærskarers Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
A son honors his father, and a servant respects his master. If I am a father, where is the honor I deserve? If I am a master, where is the respect due me? says the LORD of Hosts to you priests who despise my name. But you ask, 'How have we despised your name?'
En Søn skal ære Faderen, og en Tjener sin Herre; dersom jeg da er Fader, hvor er min Ære? og er jeg Herre, hvor er min Frygt? siger den Herre Zebaoth til eder, I Præster! som foragte mit Navn; men I sagde: Hvormed foragte vi dit Navn?
A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
En sønn ærer sin far og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere sier: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
A son honors his father, and a servant his master: if then I be a father, where is my honor? and if I be a master, where is my fear? says the LORD of hosts to you, O priests, that despise my name. And you say, How have we despised your name?
A son honoureth his father, and a servant his master: if then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
"En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er en far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er respekten for meg? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester, som forakter mitt navn. Dere sier, 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Men hvis jeg er deres far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er deres herre, hvor er min respekt? sier Herren over hærskaren til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prestene som forakter mitt navn. Og dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
En sønn ærer sin far, og en tjener frykter sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som ikke gir mitt navn verdi. Og dere sier, Hvordan har vi ikke gitt ditt navn verdi?
Shulde not a sonne honoure his father, and a seruaut his master? Yf I be now a father, where is myne honoure? Yf I be the LORDE, where am I feared? sayeth the LORDE of hoostes. Now to you prestes, that despise my name. And yf ye saye: wherin haue we despised thy name?
A sonne honoureth his father, and a seruant his master. If then I be a father, where is mine honour? and if I be a master, where is my feare, sayth the Lorde of hostes vnto you, O Priestes, that despise my Name? and yee say, Wherein haue we despised thy Name?
A sonne honoureth his father, and a seruaunt his maister: If then I be a father, where is myne honour? if I be a maister, where is my feare? Saith the Lorde God of hoastes to you O ye pristes that despise my name, and ye say, Wherein haue we despised thy name?
¶ A son honoureth [his] father, and a servant his master: if then I [be] a father, where [is] mine honour? and if I [be] a master, where [is] my fear? saith the LORD of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
"A son honors his father, and a servant his master. If I am a father, then where is my honor? And if I am a master, where is the respect due me? Says Yahweh of Hosts to you, priests, who despise my name. You say, 'How have we despised your name?'
A son honoureth a father, and a servant his master. And if I `am' a father, where `is' Mine honour? And if I `am' a master, where `is' My fear? Said Jehovah of Hosts to you, O priests, despising My name! And ye have said: `In what have we despised Thy name?'
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son honoreth his father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honor? and if I am a master, where is my fear? saith Jehovah of hosts unto you, O priests, that despise my name. And ye say, Wherein have we despised thy name?
A son gives honour to his father, and a servant has fear of his master: if then I am a father, where is my honour? and if I am a master, where is the fear of me? says the Lord of armies to you, O priests, who give no value to my name. And you say, How have we not given value to your name?
"A son honors his father, and a servant his master. If I am a father, then where is my honor? And if I am a master, where is the respect due me? Says Yahweh of Armies to you, priests, who despise my name. You say, 'How have we despised your name?'
The Sacrilege of Priestly Service“A son naturally honors his father and a slave respects his master. If I am your father, where is my honor? If I am your master, where is my respect? The LORD of Heaven’s Armies asks you this, you priests who make light of my name! But you reply,‘How have we made light of your name?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Ved å bære frem urent brød på mitt alter. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi urent det?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktet.'
8Når dere bærer frem blinde dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere bærer frem haltdrende eller syke dyr, er det ikke ondt? Bringen det nå til din landshøvding, vil han være fornøyd med deg eller vise deg godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
9Men nå ber dere, at Gud vil vise oss nåde. Med disse gaver fra deres hender, vil han vise dere godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
10Hvem er der blant dere som vil lukke dørene, så dere ikke tenner ild på mitt alter forgjeves? Jeg har ingen lyst til dere, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil ikke motta offergaver fra deres hender.
11For fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn være stort blant folkeslagene; og på hvert sted skal det bæres fram røkelse for mitt navn, et rent offer. For mitt navn skal være stort blant folkeslagene, sier Herren, hærskarenes Gud.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: 'Herrens bord er urent; og dets mat, dens offergaver, er foraktelige.'
13Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
14Forbannet være den bedrager som har et hanndyr i sin flokk og gjør et løfte, men ofrer til Herren et ødelagt dyr. For jeg er en stor Konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn skal fryktes blant folkeslagene.
29Hvorfor tramper dere da med føttene på mine ofre og gaver som jeg påbød, og hvorfor hedrer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere på de beste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
30Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus skal vandre for meg til evig tid. Men nå sier Herren: Langt fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
1Og nå, til dere prester, er dette budet!
2Hvis dere ikke vil høre og ikke vil legge det på hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren over hærskarene, da skal jeg sende forbannelse over dere, og jeg vil forbande deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke har tatt det til hjertet.
7For en prests lepper skal bevare kunnskap, og loven skal folk søke fra hans munn, for han er Herrens sendebud, hærskarenes Gud.
8Men dere har vendt dere av veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren over hærskarene.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktet og ringeaktet blant hele folket, fordi dere ikke har fulgt mine veier og har vist partiskhet i loven.
10Har vi ikke alle én Far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor sviker vi da enhver sin bror og vanhelliger våre fedres pakt?
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine lover og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8Kan et menneske rane Gud? Men dere har ranet meg. Men dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tienden og i offergavene.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble tomme?
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og lovens voktere kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, å tråkke ned mine forgårder?
13Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans forskrifter eller å gå i sorgklær for hans ansikt, hærskarenes Gud?
4Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.
5Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de evig?
6Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, tenkte å gjøre med oss etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
13Dette er også det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk, slik at han ikke lenger akter offergaven eller tar imot noe med glede fra deres hender.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og har utnevnt egne prester slik folkeslagene i andre land gjør? Hver den som kommer med en ung okse og sju værer, blir fylt for å bli prest for de som ikke er guder.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: 'Jeg har oppdratt og opphøyet barn, men de har gjort opprør mot meg.'
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
10og så komme og stå foran meg i dette hus som bærer mitt navn, og si: 'Vi er frelst!' - for så å begå alle disse motbydelige gjerningene?
11Er dette hus, som bærer mitt navn, blitt en røverhule for dere? Også jeg ser det, sier Herren.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
5Jeg skal komme nær til dere for dom. Jeg skal være en rask vitne mot trollmenn, mot ekteskapsbrytere, mot dem som sverger falskt, mot dem som undertrykker dagarbeideren i hans lønn, enken og den farløse, og mot dem som vender det utenlandske folket bort og ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Da skal du si til dem: ‘Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og tilba dem. De forlot Meg og holdt ikke Min lov.’
8Mine helligdommer har du foraktet, og mine sabbater har du vanhelliget.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vent ryggen til.
5Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: 'Herren er stor langt utover Israels grenser!'
7De tråkker de svake ned i støvet og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike for å vanære Mitt hellige navn.
29Hvorfor vil dere trekke meg for retten? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
13Og Herren sa: 'Fordi dette folk nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud de har lært,
1Så sier Herren: Hvor er det skilsmissebrevet til deres mor, som jeg sendte bort, eller hvem av mine långivere er det som jeg har solgt dere til? Se, på grunn av deres ugjerninger ble dere solgt, og på grunn av deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
31O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
2Herren var meget vred på deres fedre.
16Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prester tas ikke til nåde, eldste vises ingen barmhjertighet.
15Hør og gi akt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
5Så sier nå Herren, hærskarenes Gud: Legg nøye merke til deres veier!
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.