Sakarja 1:2
Herren var meget vred på deres fedre.
Herren var meget vred på deres fedre.
Herren har vært meget vred på fedrene deres.
Herren var meget vred på fedrene deres.
Herren var svært vred på fedrene deres.
Herren har vært sterkt sint på fedrene deres.
Herren har vært meget vred på deres fedre.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
Herren var meget vred på deres fedre.
Herren var meget vred på fedrene deres.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
Herren har vært svært misfornøyd med deres fedre.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
Herren var meget vred på deres fedre.
The Lord was very angry with your ancestors.
Herren haver været fortørnet paa eders Fædre med (en stor) Fortørnelse.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
Herren har vært meget misfornøyd med deres fedre.
The LORD has been very displeased with your fathers.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
"Herren var svært misfornøyd med deres fedre.
Herren var full av harme mot deres fedre — vrede!
Herren var meget misfornøyd med deres fedre.
Herren har vært svært vred på deres fedre.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
The LORDE hath bene sore displeased at youre forefathers.
The Lord hath bene sore displeased with your fathers.
The Lorde hath ben sore displeased with your forefathers.
The LORD hath been sore displeased with your fathers.
"Yahweh was very displeased with your fathers.
`Jehovah was wroth against your fathers -- wrath!
Jehovah was sore displeased with your fathers.
Jehovah was sore displeased with your fathers.
The Lord has been very angry with your fathers:
"Yahweh was very displeased with your fathers.
The LORD was very angry with your ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folkeslag har overtrådt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
15Jeg er meget vred på de selvsikre nasjonene, for jeg var bare litt vred, men de hjalp til med å gjøre ondt.
3Si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Vær ikke som deres fedre, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.
5Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de evig?
6Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, rakk de ikke deres fedre? Og de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, tenkte å gjøre med oss etter våre veier og etter våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
1I den åttende måneden i det andre året til Dareios, kom Herrens ord til Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, profeten, og sa:
3På grunn av deres onde gjerninger som gjorde meg rasende, ved å brenne røkelse for og tjene andre guder som verken dere eller deres fedre kjente.
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vent ryggen til.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble tomme?
7Vær ikke som deres fedre og brødre som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overga dem til ødeleggelse, som dere ser.
8Vær nå ikke harde i nakken som deres fedre. Gi Herren hånden og kom til hans helligdom som han har helliget for alltid. Tjen Herren, deres Gud, så hans brennende vrede vil vende seg fra dere.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg hadde bestemt å skade dere da fedrene deres vekket min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret,
14Og se, dere har reist dere i deres fedres sted, en ny slekt av syndige menn, for å vekke Herrens vrede mot Israel enda en gang!
27Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stort raseri og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
16Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prester tas ikke til nåde, eldste vises ingen barmhjertighet.
27Din første far syndet, og dine talsmenn syndet mot meg.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:
11Da skal du si til dem: ‘Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og tilba dem. De forlot Meg og holdt ikke Min lov.’
12Men dere har gjort verre enn deres fedre, for se, dere følger hver og en sitt ondsinnede hjertes lyst, uten å høre på Meg.
32på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, for å gjøre meg harm med det deres hender har laget, til skade for dere selv.
7Deres misgjerninger og deres fedres misgjerninger sammen, sier Herren, fordi de brente røkelse på fjellene og hånte meg på høydene. Derfor vil jeg måle opp deres belønning først og gi det på deres brystlommer.
15Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot Herrens bud, da vil Herrens hånd være mot dere som den var mot deres fedre.
13Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
22Men du har fullstendig forkastet oss; du er meget vred på oss.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har gjort meg vred, fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt og helt til denne dag.»
19Da Herren så det, forkastet han dem, for hans sønner og døtre gjorde ham sint.
8Kle dere i sekk, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss. Sela.
1Dette er ordet fra Herren, hærskarenes Gud, som kom til meg:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er sterkt nidkjær for Sion, og med stor harme er jeg nidkjær for henne.
3På grunn av Herrens vrede over Jerusalem og Juda, kastet Han dem ut fra sitt ansikt, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine lover og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: 'Hvordan har vi trettet ham?' Ved å si: 'Alle som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller: 'Hvor er rettens Gud?'
6En sønn ærer sin far, og en tjener ærer sin herre. Hvis jeg er far, hvor er da min ære? Hvis jeg er herre, hvor er da min frykt? Sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi foraktet ditt navn?'
12Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
9Har dere glemt det onde som deres fedre, Judas konger, deres hustruer og dere selv og deres hustruer gjorde i Juda og i Jerusalems gater?
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: 'Jeg har oppdratt og opphøyet barn, men de har gjort opprør mot meg.'
10De har vendt tilbake til forfedrenes synder, som nektet å høre mine ord, og de har gått etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
17Jeg slo dere med brennende hete, frost og hagl, alt arbeidet fra deres hender, men likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
9Men nå ber dere, at Gud vil vise oss nåde. Med disse gaver fra deres hender, vil han vise dere godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
20Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd. Vi har syndet mot deg.
16Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.
1Men Jona ble meget bedrøvet og vred.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
5Da taler Han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder Han dem.
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
2Hvis dere ikke vil høre og ikke vil legge det på hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren over hærskarene, da skal jeg sende forbannelse over dere, og jeg vil forbande deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke har tatt det til hjertet.
8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.