1 Kongebok 2:31
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
The king said to him, 'Do as he says. Strike him down and bury him, and so remove from me and my father's house the guilt of the blood that Joab shed without cause.
Da sagde Kongen til ham: Gjør, saasom han har talet, og fald an paa ham og begrav ham, og du skal bortskaffe det uskyldige Blod, som Joab har udøst, fra mig og fra min Faders Huus.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
And the king said unto him, Do as he has said, and strike him down and bury him, that you may take away the innocent blood which Joab shed, from me and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
The kinge saide vnto him: Do as he hath spoken, and slaye him, and bury him, that thou mayest put fro me and my fathers house the bloude which Ioab hath shed without a cause,
And the King sayde vnto him, Doe as he hath sayd, & smite him, and bury him, that thou mayest take away the blood, which Ioab shed causelesse, fro me & from the house of my father.
And the king sayde vnto him, Do euen as he hath sayd: Smite him, & burie him, that thou mayest take away the blood which Ioab shed causelesse, from me, and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
The king said to him, Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king saith to him, `Do as he hath spoken, and fall upon him, and thou hast buried him, and turned aside the causeless blood which Joab shed, from off me, and from off the house of my father;
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said, Do as he has said and make an attack on him there, and put his body into the earth; so that you may take away from me and from my family the blood of one put to death by Joab without cause.
The king said to him, "Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
The king told him,“Do as he said! Strike him down and bury him. Take away from me and from my father’s family the guilt of Joab’s murderous, bloody deeds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og slo dem ned med sverdet uten at min far David visste det - Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
33Deres blod skal komme over Joabs hode og hans etterkommere for alltid. Men over David, hans etterkommere, hans hus og hans trone skal det være fred fra Herren til evig tid.»
34Så gikk Benaia, Jehoyadas sønn, opp og slo ham ned og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
29Det ble fortalt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og er ved alteret. Salomo sendte Benaia, Jehoyadas sønn, og sa: «Gå, slå ham ned.»
30Benaia kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler, kom ut!» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaia fortalte kongen dette og sa: «Så sa Joab, og så svarte han.»
24Nå, så sant Herren lever, som har opprettet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus som han har lovt, i dag skal Adonja dø.»
25Kongen Salomo sendte Benaia, Jehoyadas sønn, og han slo ham, så han døde.
26Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen ved Sira, uten at David visste det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side ved byporten for å snakke med ham i all hemmelighet, og der stakk han ham i magen, så Abner døde på grunn av Asahels blod, hans bror.
28Da David senere hørte om dette, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for Herren for evig fra Abners blod, Ners sønn.»
29«Måtte blodet falle på Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har sår eller spedalskhet, som holder staven, som faller for sverdet, eller som mangler brød.»
30Joab og Abisjai, hans bror, drepte Abner fordi han hadde drept Asahel, deres bror, i Gibeon under kampen.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
5«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid. Han farvet sitt belte om livet og sine sandaler på føttene med dette krigsblodet.
6Gjør etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig mann i sitt hjem på sin seng, skal jeg da ikke kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?'
12Så David befalte sine menn, og de drepte dem. De kuttet av deres hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men Ishboshets hode tok de og begravet i Abners grav i Hebron.
8Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, Benjamineren fra Bahurim. Han forbannet meg med en usedvanlig forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: 'Jeg vil ikke drepe deg med sverd.'
9Men nå, la ham ikke gå ustraffet, for du er en vis mann og vet hva du skal gjøre med ham. Bring hans grå hår ned i dødsriket med blod.
46Kongen befalte Benaia, Jehoyadas sønn, og han gikk ut og slo Sjimi ned, så han døde. Kongedømmet ble styrket i Salomos hånd.
10Så jeg kom til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm og brakte dem hit til min herre.»
10Men Amasa tok ikke hensyn til sverdet som var i Joabs hånd. Joab stakk ham i magen og tømte innvollene hans ut på bakken uten å stikke ham igjen, og han døde. Så forfulgte Joab og hans bror Abisjai Sjeba, sønn av Bikri.
11En av Joabs unge menn ble stående ved Amasa og sa: 'Den som holder med Joab og den som er for David, la ham følge Joab!'
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
17Kongen sa til vaktene som stod rundt ham: 'Gå fram og drep Herrens prester, for også de er på Davids side! De visste at han flyktet, men fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
11Joab sa til mannen som meldte fra: 'Du så ham! Hvorfor drepte du ham ikke der og da? Jeg ville gitt deg ti sølvstykker og et belte.'
8Herren har brakt tilbake på deg alt blodet av Sauls hus, som du hersket over. Herren har gitt kongedømmet i din sønns Absaloms hånd. Nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.'
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'
9Så skal du fjerne det uskyldige blod fra deg, for du har gjort det som er rett i Herrens øyne.
20Joab svarte: 'Langt der ifra! Jeg vil hverken ødelegge eller ødelegge byen.'
13Hvis jeg hadde handlet bedragersk mot hans liv, ville ingen sak kunne holdes skjult for kongen, og du selv ville stått bort fra det.'
14Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.
10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.
24Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå, slik at han er borte?»
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: «Ta ham og kast ham på Nabots mark i Jisreel. For husk hvordan vi sammen red etter hans far Akab, og Herren uttalte denne dommen over ham:
26‘I går så jeg Nabots og hans sønners blod, sier Herren. Jeg vil ta hevn på deg på denne marken, sier Herren.’ Så kast ham der, ifølge Herrens ord.»
22Abner gjentok: 'Vik av fra å forfølge meg. Hvorfor må jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da møte din bror Joab?'
22Kongen Joas husket ikke den lojaliteten som Sakarjas far, Jojada, hadde vist ham, men drepte hans sønn. Da han døde, sa han: 'Må Herren se dette og gjengjelde det.'
15Den tid David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne og slått alle mannlige edomitter,
5Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
13Du skal ikke vise nåde med ham, men du skal fjerne det uskyldige blodet fra Israel, så det kan gå deg godt.
15I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste rekke hvor kampen er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.'
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, henrettet han dem av hans tjenere som hadde drept hans far kongen.
37Kongen er død.» Så dro de til Samaria og begravde kongen der.
9«Måtte Gud gjøre slik og slik med Abner, om jeg ikke gjør for David det som Herren har sverget til ham!»