1 Kongebok 21:9
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene sto det skrevet: «Proklamer et faste og sett Naboth opp på hedersplass blant folket.»
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
In those letters she wrote, 'Proclaim a fast and seat Naboth in a prominent place among the people.'
Og hun skrev i Brevene og sagde: Lader udraabe en Faste og sætter Naboth øverst iblandt Folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
and wrote thus in ye letter: Proclame a fast, and set Naboth aboue in the people,
And shee wrote in the letters, saying, Proclaime a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
And she wrote in the letter, saying: Proclayme a fast, and set Naboth on hye among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
She wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
and she writeth in the letters, saying, `Proclaim a fast, and cause Naboth to sit at the head of the people,
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And in the letter she said, Let a time of public sorrow be fixed, and put Naboth at the head of the people;
She wrote in the letters, saying, "Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people.
This is what she wrote:“Observe a time of fasting and seat Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Sett to onde menn overfor ham som skal vitne mot ham og si: 'Du har forbandet Gud og kongen.' Deretter skal dere føre ham ut og steine ham til døde.
11Borgermennene og de fornemme i hans by gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevet hun hadde sendt dem.
12De ropte ut en faste og satte Nabot fremst blant folket.
13Så kom de to onde menn inn, satte seg overfor ham, vitnet mot Nabot foran folket og sa: 'Nabot har forbandet Gud og kongen.' De førte ham deretter ut av byen og steinet ham til døde.
14Så sendte de bud til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og død.'
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Stå opp, ta Nabots vingård til eie, som han nektet å gi deg for penger, for han er ikke lenger i live, men død.'
16Da Akab hørte at Nabot var død, gikk han ned for å ta Nabots vingård fra Jisre’el til eie.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18'Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Akkurat nå er han i Nabots vingård, for dit har han gått ned for å ta den i eie.'
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie?' Og så skal du si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene også slikke opp ditt blod.'
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elia svarte: 'Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
1Etter disse hendelsene hadde Nabot fra Jisre’el en vingård i Jisre’el, ved siden av slottet til Akab, kongen i Samaria.
2Akab talte til Nabot og sa: 'Gi meg din vingård, så jeg kan ha den til grønnsakshage, for den ligger nær ved mitt hus. Jeg skal gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du foretrekker det, gir jeg deg penger som den er verdt.'
3Men Nabot svarte Akab: 'Måtte Herren forby at jeg gir deg mine forfedres arv.'
4Da gikk Akab hjem, misfornøyd og sint over det Nabot fra Jisre’el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg mine forfedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5Hans kone Jesabel kom inn og spurte ham: 'Hvorfor er ditt sinn så bedrøvet, og hvorfor vil du ikke spise?'
6Han svarte henne: 'Fordi jeg talte til Nabot fra Jisre’el og sa: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, gir jeg deg en annen vingård i bytte.' Men han svarte: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.''
7Da sa Jesabel til ham: 'Er du nå konge over Israel eller ikke? Stå opp, spis og vær glad; jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre’el.'
8Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Nabots by.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: «Ta ham og kast ham på Nabots mark i Jisreel. For husk hvordan vi sammen red etter hans far Akab, og Herren uttalte denne dommen over ham:
26‘I går så jeg Nabots og hans sønners blod, sier Herren. Jeg vil ta hevn på deg på denne marken, sier Herren.’ Så kast ham der, ifølge Herrens ord.»
27Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
22Jeg vil gjøre ditt hus lik Jeroboams hus, sønn av Nebat, og lik Baesjas hus, sønn av Ahia, fordi du har vakt min harme og fått Israel til å synde.
23Om Jesabel har Herren også talt og sagt: 'Hundene skal ete Jesabel ved Jisre’els murer.'
24Den som tilhører Akab og dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal fuglene under himmelen ete.
25Ingen var som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, lokket av sin kone Jesabel.
1Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Jesabel sendte en budbringer til Elia og sa: «Måtte gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør med ditt liv som med livet til en av dem innen denne tid i morgen.»
33Han sa: «Kast henne ned!» Så kastet de henne ned, og hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og hestene trampet henne ned.
34Jehu gikk inn, spiste og drakk. Han sa: «Ta dere av denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.»
35Men da de skulle begrave henne, fant de ingenting annet enn hodeskallen, føttene og hendene.
36De vendte tilbake og fortalte det til Jehu, som sa: «Dette er Herrens ord som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: ‘På Jisreels mark skal hundene spise Jesabels kjød.’»
37Jesabels lik skal ligge som gjødsel på Jisreels mark, så ingen kan si: ‘Dette er Jesabel.’
7Du skal slå ned på Akabs hus, din herre, og jeg vil hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble drept av Jesabel.
21Joram sa: «Spenn for vognen!» De spente for vognen, og Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn mot Jehu. De møtte ham på naboens, jisreelitten Nabots, mark.
30Jehu kom til Jisreel, og Jesabel fikk høre om det. Hun malte øynene med sminke, pyntet håret og så ut av vinduet.
19Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og prester; la ingen mangle, for jeg skal ofre et stort offer til Baal. Enhver som mangler, skal ikke leve.» Men Jehu handlet i list, for å ødelegge alle dem som tilbad Baal.
20Jehu sa: «La en hellig forsamling for Baal kunngjøres.» Og de kunngjorde det.
9Jeg skal gjøre Akabs hus lik Jeroboams, Nebats sønn, og Baesjas hus, Ahians sønn.
10Jesabel skal bli fortært av hunder på Jisreels mark, og ingen skal begrave henne.» Deretter åpnet lærlingen døren og flyktet.
12Så kom det et brev til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, og heller ikke Asas, kongen av Juda.
13Du fulgte kongene av Israels veier og fikk Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse, som Akabs hus gjorde. Du også har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
9Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?
20Så sendte Akab bud over hele Israel og samlet profetene på Karmelfjellet.
22Blant alle de bortførte fra Juda som er i Babel, skal uttrykket bli brukt: 'Måtte Herren gjøre med deg som med Sidkia og Akab, som Babels konge stekte i ild.'
7Han kunngjorde i Ninive, etter kongens og hans stormenns befaling: «Hverken mennesker eller dyr, hverken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal verken beite eller drikke vann.
5Innbyggerne i Ninive trodde på Gud. De forkynte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
23Gi oss to okser; la dem velge en okse for seg selv, skjære den opp i stykker og legge den på veden uten å tenne ild. Jeg skal tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.
9I det femte året av Jojakims regjering, sønn av Josias, konge av Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for alt folket i Jerusalem, og for alt folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.