2 Kongebok 10:9
Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?
Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til alt folket: Dere er skyldfrie. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og slo ham i hjel. Men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
Neste morgen gikk han ut, sto frem og sa til hele folket: 'Dere er uskyldige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham. Men hvem har så drept alle disse?'
Og om morgenen gikk han ut, stod der og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stod og sa til folket: Dere er rettferdige; jeg konspirerte mot min herre, og drepte ham; men hvem drepte alle disse?
Neste morgen sto han opp, gikk ut og sa til hele folket: Dere er rettferdige! Se, jeg lagde en plan mot min herre og drepte ham. Men hvem har drept alle disse?
Neste morgen stod han frem og sa til folket: «Dere er skyldfrie. Jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem slo ihjel alle disse?
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg og sa til folket: «Dere har rett. Se, jeg la en plan mot min herre og slo ham ihjel – men hvem slo ihjel alle disse?»
Og om morgenen gikk han ut, sto der og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
In the morning, he went out, stood before all the people, and said, "You are innocent. I conspired against my master and killed him, but who killed all these?
Og det skede om Morgenen, der han gik ud og stod (der), da sagde han til alt Folket: I ere retfærdige! see, jeg, jeg haver gjort et Forbund imod min Herre og slaaet ham ihjel, men hvo haver slaget alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Om morgenen gikk han ut og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg konspirerte mot min herre og drepte ham, men hvem har drept alle disse?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him: but who killed all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
Om morgenen gikk han ut og stilte seg, og sa til folket: ‘Dere er rettferdige; se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham – men hvem slo i hjel alle disse?
Om morgenen gikk han ut og sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham; men hvem har drept alle disse?
Om morgenen gikk han ut, stanset og sa til alle folket der: Dere er rettskafne menn; det er sant at jeg la planer mot min herre og drepte ham; men hvem har ansvar for å drepe alle disse?
And on the morow whan he wente forth, he stode, and sayde vnto all the people: Are ye righteous? Beholde, I haue made an appoyntmet against my lorde, and slayne him, who hath slayne all these then?
And when it was day, he went out, & stood and sayd to all the people, Ye be righteous: behold, I conspired against my master, & slew him: but who slew all these?
And when it was day, he went out, and stoode, and sayde to al the folke, Ye be righteous: Behold, I conspired against my maister, and slue him: But who slue all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye [be] righteous: behold, I conspired against my master, and slew him: but who slew all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, You are righteous: behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
And it cometh to pass in the morning, that he goeth out, and standeth, and saith unto all the people, `Righteous are ye; lo, I have conspired against my lord, and slay him -- and who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And it came to pass in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, Ye are righteous: behold, I conspired against my master, and slew him; but who smote all these?
And in the morning he went out and, stopping, said to all the people there, You are upright men: it is true that I made designs against my master, and put him to death; but who is responsible for the death of all these?
It happened in the morning, that he went out, and stood, and said to all the people, "You are righteous. Behold, I conspired against my master, and killed him; but who struck all these?
In the morning he went out and stood there. Then he said to all the people,“You are innocent. I conspired against my master and killed him. But who struck down all of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og lytter til meg, ta da hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti menn, hos byens stormenn, som oppfostret dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet dem, sytti menn. De la deres hoder i kurver og sendte dem til Jehu i Jisre'el.
8En budbringer kom og rapporterte til ham: «De har brakt hodene av kongens sønner.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til i morgen tidlig.»
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
5Når han kom dit, fant han hærførerne sittende. Han sa: «Jeg har et budskap til deg, kommandør.» Jehu spurte: «Til hvem av oss?» Han svarte: «Til deg, kommandør.»
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset, og profetlærlingen helte oljen over hans hode og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
7Du skal slå ned på Akabs hus, din herre, og jeg vil hevne blodet til mine tjenere, profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble drept av Jesabel.
10Vit nå at intet av Herrens ord som Han har talt mot Akabs hus, skal falle til jorden; for Herren har gjort det som Han talte gjennom sin tjener Elia.»
11Så slo Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jisre'el, alle hans stormenn, slektninger og prester, slik at han ikke lot noen bli igjen.
12Deretter dro Jehu og gikk til Samaria. På veien der han var kommet til Bet-Eked-Haroim,
11Da Jehu kom ut til sine herres tjenere, sa de til ham: «Er alt i orden? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte: «Dere kjenner mannen og hans prat.
12Men de sa: «Det er ikke sant! Fortell oss hva som skjedde.» Jehu svarte: «Slik og slik sa han til meg: “Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.”»
5Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
9Han sa til meg: ‘Kom over og drep meg; jeg er fanget i dødsangst, men livet er fortsatt i meg.’
10Så jeg kom til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm og brakte dem hit til min herre.»
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
14Og nå sier du: 'Gå og si til din herre: Her er Elia.' Han kommer til å drepe meg.
38Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at en prins og en stor mann er falt i Israel denne dag?»
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: «Ta ham og kast ham på Nabots mark i Jisreel. For husk hvordan vi sammen red etter hans far Akab, og Herren uttalte denne dommen over ham:
26‘I går så jeg Nabots og hans sønners blod, sier Herren. Jeg vil ta hevn på deg på denne marken, sier Herren.’ Så kast ham der, ifølge Herrens ord.»
27Da Ahazja, Judas konge, så det, flyktet han mot Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: «Fell han også i vognen!» De såret han på Gurkletten nær Jibleam, og han flyktet til Megiddo hvor han døde.
13En profet kom da til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, jeg vil i dag gi den i din hånd, og du skal vite at Jeg er Herren.»
17Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, til han hadde utslettet dem, i samsvar med Herrens ord som Han hadde talt til Elia.
31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en budbærer foran seg, men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet av meg? Når budbæreren kommer, lukk døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres føtter etter ham?"
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
1Ahab fortalte Jesabel alt det som Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og slo dem ned med sverdet uten at min far David visste det - Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
32Jehu så opp mot vinduet og ropte: «Hvem er med meg? Hvem?» To eller tre hoffmenn så ned på ham.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og lederne: «Gå inn og slå dem i hjel! La ingen slippe ut.» Så slo vaktene og lederne dem med sverdet og kastet likene ut, og de gikk til byen der Baals tempel var.
27Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.
17Kongen hadde satt offiseren som han stolte på til å ha tilsyn ved porten, men folket tråkket ham ned ved porten, så han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
18'Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Akkurat nå er han i Nabots vingård, for dit har han gått ned for å ta den i eie.'
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie?' Og så skal du si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene også slikke opp ditt blod.'
40Mens din tjener var opptatt både her og der, forsvant han.» Kongen av Israel sa til ham: «Slik er din dom; du har selv avgjort den.»
7Hele slekten har reist seg mot din tjenerinne og sier: 'Overlat til oss den som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han har tatt, og vi vil ødelegge arvingen også.' Dermed vil de utslukke den gnisten som er igjen for meg og etterlate min mann uten navn og etterkommere på jorden.
11Og nå sier du: ‘Gå og si til din herre: Her er Elia.’
8Da Jehu rettet oppgjør med Akabs hus, fant han Judas fyrster og Akasjas brødres sønner, som tjente Akasja, og drepte dem.
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, henrettet han dem av hans tjenere som hadde drept hans far kongen.
14Slik gjorde Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi, opprør mot Joram. Joram og hele Israel hadde vært og vernet Ramot-Gilead mot Hasael, kongen av Syria.
13Du fulgte kongene av Israels veier og fikk Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse, som Akabs hus gjorde. Du også har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
8Omring kongen på alle sider, hver med våpen i hånden. Enhver som forsøker å trenge inn i rekkene, skal drepes. Følg kongen overalt, både når han går ut og når han kommer inn.
31Da kom kushitten. Han sa: 'Godt nytt for min herre kongen! For Herren har i dag fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.'
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.'
10Så stå opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som har kommet med deg. Reis dere tidlig i morgen og dra bort så snart det blir lyst.
7Du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. I dag har du vist at verken høvdinger eller tjenere betyr noe for deg. For i dag har jeg sett at hvis Absalom hadde vært i live, og alle vi andre hadde vært døde, da ville det vært riktig for deg.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'