2 Krønikebok 6:31
slik at de kan frykte deg og vandre på dine veier alle dager slik de lever på jorden du ga våre fedre.
slik at de kan frykte deg og vandre på dine veier alle dager slik de lever på jorden du ga våre fedre.
for at de må frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i det landet du gav våre fedre.
for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dagene de lever på jorden som du gav våre fedre.
Slik vil de frykte deg og vandre på dine veier hele den tid de lever i det landet du ga våre fedre.
For at de kan frykte deg og vandre i dine veier alle deres dager så lenge de lever på jorden som du har gitt til våre fedre.
At de kan frykte deg, for å vandre i dine veier, så lenge de lever i landet som du gav til våre fedre.
Dette, for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever i landet du har gitt våre fedre.
At de skal frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jord som du har gitt våre fedre.
Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.
«Måtte de da frykte deg og vandre etter dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.»
Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.
Da skal de frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever på den jorden som du ga våre fedre.
so that they may fear You and walk in Your ways all the days they live on the face of the earth, which You gave to our ancestors.
paa det de skulle frygte dig, at vandre i dine Veie alle de Dage, som de leve i Landet, som du haver givet vore Fædre.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
for at de kan frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i landet du ga våre fedre.
That they may fear you, to walk in your ways, as long as they live in the land which you gave to our fathers.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
så de må frykte deg og vandre i dine veier, så lenge de lever i det landet du ga våre fedre.
så de frykter deg og vandrer på dine veier, så lenge de lever på den jorden du ga fedrene våre.
for at de kan frykte deg, å vandre på dine veier, så lenge de lever i landet du har gitt våre fedre.
så de kan frykte deg og vandre på dine veier så lenge de lever i det land du ga våre fedre.
that they maye feare the, and allwaye walke in thy wayes, as longe as they lyue in the londe, which thou hast geuen vnto oure fathers.
That they may feare thee, and walke in thy wayes as long as they liue in the land which thou gauest vnto our fathers.
That they may feare thee, & walke in thy wayes as long as they liue, in ye land which thou gauest vnto our fathers.
That they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
that they may fear you, to walk in your ways, so long as they live in the land which you gave to our fathers.
so that they fear Thee, to walk in Thy ways, all the days that they are living on the face of the ground that Thou hast given to our fathers.
that they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
that they may fear thee, to walk in thy ways, so long as they live in the land which thou gavest unto our fathers.
So that they may give you worship, walking in your ways, as long as they are living in the land which you gave to our fathers.
that they may fear you, to walk in your ways, so long as they live in the land which you gave to our fathers.
Then they will honor you by obeying you throughout their lifetimes as they live on the land you gave to our ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39hør da fra himmelen, din bolig, tilgi og handle og gi hver mann etter hans veier, du som kjenner hans hjerte, for du alene kjenner alle menneskehjerter,
40for at de alltid må frykte deg så lenge de lever på jorden som du gav våre fedre.
41Også når en fremmed, som ikke er av ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
42for de skal høre om ditt store navn og din sterke hånd og din utstrakte arm, og kommer og ber vendt mot dette hus,
43hør da fra himmelen, din bolig, og gjør alt det som den fremmede roper til deg om, for at alle folks på jorden skal kjenne ditt navn, frykte deg som ditt folk Israel, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
44Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot den byen du har valgt og huset jeg har bygd for ditt navn,
6Du skal derfor holde Herrens, din Guds, bud ved å vandre på hans veier og frykte ham.
58Må han bøye våre hjerter til seg, så vi vandrer på hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover som han gav våre fedre.
32Også den fremmede, som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et fremmed land for ditt store navns skyld og for din sterke hånd og utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette huset,
33så hør fra himmelen, ditt boligsted, og gjør alt som den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik som ditt folk Israel gjør, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygget.
34Når ditt folk går ut i krig mot deres fiender på veien du sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt og det huset som jeg har bygget for ditt navn,
35hør fra himmelen deres bønn og bønnfall, og håndhev deres sak.
2Slik at du kan frykte Herren din Gud og holde hans lover og bud, som jeg pålegger deg, du og din sønn og din sønnesønn, alle dager du lever, for at dine dager skal bli mange.
3Så hør, Israel, og vær nøye med å følge dem, så alt går deg vel og du blir meget tallrik, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovt deg, et land som flyter av melk og honning.
30så hør fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi; gi hver mann etter hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter,
13Deres barn, som ikke kjenner den, skal høre den og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere krysser Jordan for å ta i eie.»
29'Om de bare ville ha et slikt hjerte alltid, at de fryktet meg og holdt alle mine bud, så det kunne gå dem og deres barn vel for alltid.'
21Slik skal deres og deres barns dager bli mange i det landet som Herren sverget å gi deres fedre, så lenge himmelen er over jorden.
10Den dagen du sto foran Herren din Gud ved Horeb, da sa Herren til meg: Samle folket til meg så jeg kan la dem høre mine ord, slik at de lærer å frykte meg alle de dager de lever på jorden og lærer deres barn dette også.
24Når ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
25hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og bring dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
20ved å elske Herren din Gud, ved å adlyde Hans røst, og ved å holde fast ved Ham. For det er Han som er ditt liv og din lange levetid, så du kan bo i det landet som Herren sverget å gi dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
38og de vender helt om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i sine fienders land, hvor de er ført i fangenskap, og de ber mot deres land som du har gitt deres fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn,
39hør da fra himmelen, ditt boligsted, deres bønn og bønnfall, håndhev deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
39Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alltid frykter meg til deres eget og til deres barns beste.
18Herre, våre fedre Abraham, Isak og Israels Gud, bevar for alltid denne hensikten og tanken i hjertene til ditt folk, og gjør deres hjerter faste mot deg.
24Og Herren påla oss å følge alle disse forskriftene og å frykte Herren vår Gud, for at vi alltid skulle ha det godt og beholde livet, som det er i dag.
19Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:
20at dine øyne må være åpne dag og natt mot dette huset, mot det stedet hvor du sa at du ville sette ditt navn. Hør den bønn som din tjener ber mot dette stedet.
21Hør ropene og bønnene fra din tjener og ditt folk Israel, når de ber mot dette stedet. Hør fra ditt bosted i himmelen, og når du hører, tilgi.
33Dere skal vandre på den veien som Herren deres Gud har befalt dere, så dere kan leve, ha det godt og få mange dager i det landet som dere skal ta i eie.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
18Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det må gå deg vel og du må få gå inn og innta det gode landet som Herren med ed lovet dine fedre,
61Måtte deres hjerte være helt med Herren vår Gud, så de vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, som nå.
5De skal frykte deg så lenge solen skinner, og gjennom alle generasjoner så lenge månen lyser.
27så hør fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og gi regn på din jord som du har gitt ditt folk til arv.
29La dine øyne være åpne over dette hus dag og natt, over dette stedet hvor du har sagt: «Mitt navn skal være der», så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette sted.
30Hør din tjeners og ditt folk Israels nødrop som de ber, vendt mot dette sted. Du skal høre fra din bolig, fra himmelen, og når du hører, tilgi.
41Således fryktet disse folkene Herren, men tilbad også sine utskårne bilder. Og deres barn og barnebarn fortsetter å gjøre som deres fedre gjorde til denne dag.
8Nå, foran hele Israel, Herrens forsamling, og i vår Guds nærvær, hold og søk alle Herrens, deres Guds, bud, så dere kan eie dette gode landet og la det gå i arv til deres barn etter dere for alltid.
16Jeg befaler deg i dag å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier og å holde hans bud, forskrifter og lover, for at du skal leve og bli mange, og Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du går inn for å ta i eie.
52Måtte dine øyne være åpne for din tjeners og ditt folk Israels bønn, så du hører på dem når de roper til deg.
3La Herren, din Gud, fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
17Og hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og dommer,
14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine forskrifter og mine bud, slik som din far David vandret, da vil jeg forlenge dine dager.»
36hør da fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd når du lærer dem den gode vei de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom.
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
1Alle de bud jeg befaler deg i dag, skal dere være nøye med å følge, for at dere skal få leve og bli tallrike, og komme inn og ta det landet i eie som Herren lovet deres fedre.