Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"
Da sa Jonadab til ham: Legg deg i sengen og gi inntrykk av at du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, og la henne tilberede maten for øynene mine, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: Legg deg på sengen og late som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten for øynene mine, så jeg kan se det, og jeg vil spise fra hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
Jonadab sa til Amnon: 'Legg deg ned på sengen din og late som om du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og lage mat til meg, så jeg kan spise fra hennes hånd.'
Jonadab sa til ham: Legg deg på din seng og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise, og lage maten i min nærvær, så jeg kan se det, og spise den fra hennes hånd.
Og Jonadab sa til ham: "Legg deg ned på sengen din og simuler sykdom; når din far kommer for å se deg, si til ham: 'Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage mat til meg, så jeg kan spise av hånden hennes.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og lat som du er syk; når faren din kommer for å besøke deg, si til ham: Kjære, la Tamar, søsteren min, komme og gi meg noe å spise og lage mat foran øynene mine, så jeg kan se det og spise av hånden hennes.
Jonadab sa til ham: "Legg deg i sengen og foregi å være syk. Når din far kommer for å se til deg, så si til ham: 'La min søster Tamar komme og lage noen kaker i min nærvær, så jeg kan se det, og få dem fra hennes hånd.'"
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: «Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si: 'Vær så snill, la min søster Tamar komme, og server meg et måltid. La henne pynte maten foran meg, så jeg kan se det og spise den fra hennes hånd.'»
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten rett foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg noe mat. La henne lage maten foran øynene mine, så jeg kan se det, og så kan jeg spise av hennes hånd.'
Jonadab said to him, 'Lie down on your bed and pretend to be ill. When your father comes to see you, say to him, "Please let my sister Tamar come and prepare some food for me here in my sight, so I may watch her and eat it from her hand."'
Og Jonadab sagde til ham: Læg dig paa din Seng og gjør dig syg; naar din Fader kommer for at besøge dig, da siig til ham: Kjære, lad Thamar, min Søster, komme at give mig Brød at æde og lave Mad for mine Øine, at jeg kan see (derpaa) og æde af hendes Haand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og spill syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og lage mat til meg, slik at jeg kan se det og spise av hennes hånd.
And Jonadab said to him, Lie down on your bed, and pretend to be sick: and when your father comes to see you, say to him, Please let my sister Tamar come, and give me some food, and dress it in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Jonadab sa til ham: Legg deg ned på sengen og lat som om du er syk; og når din far kommer for å se deg, så si til ham: La, vær så snill, min søster Tamar komme og gi meg noe brød å spise, og forberede maten i min nærhet slik at jeg kan se det, og spise fra hennes hånd.
Jonadab sa til ham: 'Legg deg ned på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, så si til ham: La Tamar, min søster, komme og gi meg mat, så hun kan lage mat foran meg mens jeg ser på, og jeg kan spise fra hennes hånd.'
Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen og lat som du er syk; og når din far kommer for å se deg, si til ham: La min søster Tamar komme, ber jeg deg, og gi meg litt brød å spise, og lage mat foran meg, så jeg kan se det og spise av hennes hånd.
Da sa Jonadab til ham: "Gå til sengs og lat som om du er syk, og når din far kommer for å se deg, si til ham: 'La min søster Tamar komme og gi meg brød, og tilbered maten foran øynene mine, slik at jeg kan se det og ta det fra hennes hånd.'"
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see it, and eat it at her hand.
Ionadab sayde vnto him: laye the downe vpon thy bedd, and make the sicke. And whan thy father commeth to loke how thou doest, saye vnto him: Oh let my sister Thamar come, that she maye fede me, and make a meece of meate before me, that I maye se it, & eate it of hir hande.
And Ionadab sayd vnto him, Lie downe on thy bed, and make thy selfe sicke: and when thy father shall come to see thee, say vnto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and giue me meate, and let her dresse meate in my sight, that I may see it, and eate it of her hand.
Ionadab saide vnto him, Lay thee downe on thy bed, and make thy selfe sicke: And when thy father is come to see thee, saye vnto him: I pray thee let my sister Thamar come, and geue me meate, and dresse it in my syght, that I may see it, and eate it of her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and make thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, I pray thee, let my sister Tamar come, and give me meat, and dress the meat in my sight, that I may see [it], and eat [it] at her hand.
Jonadab said to him, Lay you down on your bed, and feign yourself sick: and when your father comes to see you, tell him, Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab saith to him, `Lie down on thy couch, and feign thyself sick, and thy father hath come in to see thee, and thou hast said unto him, `Let, I pray thee, Tamar my sister come in and give me bread to eat; and she hath made the food before mine eyes so that I see `it', and have eaten from her hand.'
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
And Jonadab said unto him, Lay thee down on thy bed, and feign thyself sick: and when thy father cometh to see thee, say unto him, Let my sister Tamar come, I pray thee, and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.
Then Jonadab said to him, Go to your bed, and let it seem that you are ill: and when your father comes to see you, say to him, Let my sister Tamar come and give me bread, and get the food ready before my eyes, so that I may see it and take it from her hand.
Jonadab said to him, "Lay down on your bed, and pretend to be sick. When your father comes to see you, tell him, 'Please let my sister Tamar come and give me bread to eat, and dress the food in my sight, that I may see it, and eat it from her hand.'"
Jonadab replied to him,“Lie down on your bed and pretend to be sick. When your father comes in to see you, say to him,‘Please let my sister Tamar come in so she can fix some food for me. Let her prepare the food in my sight so I can watch. Then I will eat from her hand.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Så la Amnon seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd."
7David sendte bud hjem til Tamar og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
8Tamar gikk inn i sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, bakte kaker foran ham og stekte dem.
9Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en.
10Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon i soverommet.
11Men da hun brakte dem nærmere ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom, ligg med meg, min søster."
12Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli sett på som en av de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen; han vil ikke nekte deg å få meg.
14Men Amnon ville ikke høre på henne, og han var sterkere enn henne. Han tvang henne og voldtok henne.
15Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!"
16Hun svarte: "Nei, for å sende meg bort vil være en verre ondskap enn det du allerede har gjort mot meg!" Men han ville ikke høre på henne.
1Kort tid etter hendelsen hadde Absalom, sønn av David, en vakker søster som het Tamar. Amnon, sønn av David, ble forelsket i henne.
2Amnon var så besatt av sin søster Tamar at han ble syk av kjærlighet fordi hun var jomfru, og det virket umulig for ham å få henne til å gjøre noe med ham.
3Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en veldig klok mann.
4Han spurte Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Fortell meg det." Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, Absaloms søster."
31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.
32Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, sa: "Min herre, kongen, bør ikke tro at de har drept alle kongens sønner. Bare Amnon er død. Dette har Absalom bestemt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar.
33Så, kongen min, må ikke ta det til hjertet med tanke på alle kongens sønner. Bare Amnon er død.
18Hun hadde på seg en langermet kjortel, slik jomfruene blant kongens døtre pleide å bære. Tjeneren kastet henne ut og låste døren.
19Tamar strødde aske på hodet sitt, rev den langermede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte høyt.
20Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ta dette ikke til hjertet." Tamar bodde ensom i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.
22Absalom snakket ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
26Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?"
27Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
28Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!"
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.
35Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa.
28Kongen spurte henne: "Hva er det med deg?" Hun svarte: "Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.'
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham.' Men hun skjulte sin sønn."
2Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham.' Og Joab la ordene i hennes munn.
8Nå, min sønn, hør på hva jeg sier og gjør det jeg befaler deg.
9Gå nå ut til flokken og hent to gode kjeer for meg, så vil jeg lage en velsmakende rett til din far, slik han liker det.
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
11Juda sa da til Tamar, sin svigerdatter: 'Bo som enke i din fars hus til min sønn Shela blir voksen.' For han tenkte: 'Ellers vil også han dø som sine brødre.' Så Tamar gikk og bodde i sin fars hus.
34Neste dag sa den eldste til den yngste: 'Se, jeg lå med min far i går kveld. La oss gi ham vin å drikke i natt igjen, og du kan gå inn og ligge med ham, så vi kan bevare vår fars slekt gjennom vår far.'
20Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'
21Akhitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt bli igjen for å passe huset. Alle Israel vil høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og hendene til alle som er med deg, vil bli sterke.'
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne.
13Tamar fikk da høre: 'Din svigerfar går opp til Timnah for å klippe sine får.'
21Hun sa: «La Abisjag fra Sjunem bli gitt til Adonja, din bror, til kone.»
27Til Absalom ble det født tre sønner og en datter ved navn Tamar. Hun var en vakker kvinne.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'La meg få gå inn til deg.' For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å gå inn til meg?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
13David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus.
29Han sa: La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da reise og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
39Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
4Når han legger seg for å sove, merk deg stedet der han ligger. Gå så dit, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise kjærlighet, la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet for din bror Absalom.