2 Samuelsbok 14:26
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt – det pleide å være på slutten av hvert år at han klippet det, fordi det ble for tungt for ham. Når han klippet det, veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret (han klippet det ved hvert års slutt, for håret ble så tungt for ham), veide han håret på hodet til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret på hodet – det gjorde han fra tid til tid når det ble for tungt for ham, og han klippet det – veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt, som han gjorde ved slutten av hvert år fordi det ble for tungt, veide det to hundre skjela etter kongens vekt.
Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet hodet sitt, (for det var ved slutten av hvert år at han klippet det, fordi håret var tungt for ham, derfor klippet han det): veide han håret sitt til to hundre shekler etter kongens vekt.
Når han klippet håret—og det skjedde en gang i året når det ble for tungt for ham, så han måtte klippe det—veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret – det var ved hver tidskyldig tid – for håret ble for tungt for ham, klippet han det, og han veide håret, som var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han lot håret bli klippet – for det var ved slutten av hvert år, fordi håret var så tungt for ham – veide håret på hodet hans to hundre sekler, målt etter kongens vekt.
Og når han klippet håret sitt, (for han klippet det hvert år fordi det ble tungt for ham,) veide han håret sitt til 200 sekler etter kongens vekt.
Når han klipte sitt hår – og det gjorde han hvert år fordi det ble for tungt for ham – veide håret hans to hundre sjekel etter kongens vekt.
When he shaved his head—an event that occurred at the end of every year because his hair became heavy for him, so he shaved it—he would weigh the hair of his head, and it weighed two hundred shekels by the royal standard.
Og naar han ragede sit Hoved, — og det skede, naar hvert Aar var til Ende, at han ragede det, thi det var ham for svart, saa han maatte rage det — da veiede hans Hovedhaar to hundrede Sekel med Kongens Vægt.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret sitt, skjedde det en gang i året fordi det ble tungt for ham, veide han håret, og det veide 200 skjeker etter kongens vekt.
And when he cut the hair of his head, (for it was at the end of every year that he cut it: because the hair was heavy on him, therefore he cut it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels by the king's weight.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled it: because the hair was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
Når han klippet håret på hodet (det var på slutten av hvert år han klippet det, fordi det var tungt for ham, derfor klippet han det); han veide håret på hodet til to hundre skjeker, etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt - og det var hvert år han klippet det fordi det var tungt for ham - veide han det, og det var to hundre skjekel etter kongens vekt.
Og når han klipte sitt hode - det var hvert år han klipte det, for det var tungt for ham, derfor klipte han det - veide håret fra hans hode to hundre sekel etter kongens vekt.
Når han klippet håret sitt (som han gjorde ved slutten av hvert år, fordi det var så tungt for ham), veide håret hans to hundre sekel etter kongens vekt.
And whan his heade was rounded (that was comonly euery yeare, for it was to heuy for him, so that it must nedes haue bene rounded) the heer of his heade weyed two hudreth Sicles after ye kynges weight.
And when he polled his head, (for at euery yeeres ende he polled it: because it was too heauie for him, therefore he polled it) he weyghed the heare of his head at two hundreth shekels by the Kings weight.
And when he polled his head (for at euery yeres ende he polled it, because the heere was heauy on him therfore he polled it) he weighed the heere of his head at two hundreth sicles, after the kinges wayght.
And when he polled his head, (for it was at every year's end that he polled [it]: because [the hair] was heavy on him, therefore he polled it:) he weighed the hair of his head at two hundred shekels after the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
and in his polling his head -- and it hath been at the end of year by year that he polleth `it', for it `is' heavy on him, and he hath polled it -- he hath even weighed out the hair of his head -- two hundred shekels by the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
And when he had his hair cut, (which he did at the end of every year, because of the weight of his hair;) the weight of the hair was two hundred shekels by the king's weight.
When he cut the hair of his head (now it was at every year's end that he cut it; because it was heavy on him, therefore he cut it); he weighed the hair of his head at two hundred shekels, after the king's weight.
When he would shave his head– at the end of every year he used to shave his head, for it grew too long and he would shave it– he used to weigh the hair of his head at three pounds according to the king’s weight.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da reiste Joab seg og dro til Gesjur og brakte Absalom tilbake til Jerusalem.
24Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
25Det var ingen i hele Israel som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotbladet til issen var det ikke noe lyte ved ham.
23To år senere holdt Absalom saueklipping i Baal-Hazor nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.
24Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."
25Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.
27Til Absalom ble det født tre sønner og en datter ved navn Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Da sendte han for ham en gang til, men han ville ikke komme.
5Når noen kom for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. På denne måten vant Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron og betale mitt løfte som jeg ga Herren.'
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt barbert.
11Joab sa til mannen som meldte fra: 'Du så ham! Hvorfor drepte du ham ikke der og da? Jeg ville gitt deg ti sølvstykker og et belte.'
12Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'
30Han tok kronen av hodet til deres konge. Vekten av kronen var en talent gull, og den hadde en edelstein. Den ble satt på Davids hode, og han brakte med seg svært mye bytte fra byen.
1Og du, menneskesønn, ta deg en skarp sverd; bruk den som en barberhøvel og før den over hodet og skjegget ditt. Deretter ta en vekt og del håret.
2David tok kronen fra kongen deres, og den viste seg å veie en talent gull og var prydet med edelstener. Den ble plassert på Davids hode, og han tok en stor mengde bytte fra byen.
40Når en mann mister håret på hodet og blir skallet, er han fortsatt ren.
41Hvis han mister håret på forsiden av hodet og får en brem på hodet, er han fortsatt ren.
26Vekten av gulløredobbene han ba om, var tusen sju hundre gullsekler, utenom de halvmåneformede ornamentene, øredobbene og de purpurfargede klærne som midjanittkongene hadde på, og utenom kjedene som var om halsene på deres kameler.
18Mens Absalom levde, hadde han reist en stein over seg selv i Kongens Dal, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bære mitt navn i minne.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kjent som 'Absaloms hånd' den dag i dag.
52Kong Salomo sendte menn og de tok ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: 'Gå til ditt hus.'
11To hundre menn fra Jerusalem, som var inviterte, gikk med Absalom i god tro uten å vite noe.
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, David's rådgiver, fra Gilo, hans by. Konspirasjonen ble sterk, og Absalom fikk stadig fler på sin side.
14Årlig kom det inn 666 talenter gull til Salomo,
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham og førte ham frem for Saul, mens Davids holdt filisterens hode i hånden.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
33Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
19Hun fikk ham til å sovne på fanget sitt, kalte på en mann og lot barbere av de syv lokkene på hodet hans. Da begynte hun å plage ham, og hans styrke forlot ham.
10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
11Hun sa: 'Minn kongen om Herren din Gud, at ingen hevner av blodet skal ødelegge mer, så de ikke utsletter min sønn.' Kongen sa: 'Så sant Herren lever, ikke et hår på din sønn skal falle til jorden.'
37Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.
38Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år.
15Vekten for gulllysestakene og deres lamper, i henhold til bruk av hver lyskilde, og vekten av gull for lysestaker laget av gull og deres lamper, i henhold til bruk av hver lysestake.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
28Av de 1 775 sekler laget han krokene til stolpene, kledte overdelene og bandt dem sammen.
5Din hals er som et elfenbenstårn. Dine øyne er som dammen ved Hesjbon, ved Bat-Rabbims port. Din nese er som Libanons tårn, som skuer mot Damaskus.
7Skaftet på spydet hans var som en vevstang, og spydspissen veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.
21Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'
9På den syvende dagen skal han barbere sitt hår på hodet, sitt skjegg, sine øyenbryn og alt sitt kroppshår. Han skal vaske sine klær og bade sin kropp i vann; da er han ren.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
15I mellomtiden kom Absalom og hele Israels folk til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
17Da fortalte han henne hele sitt hjerte og sa til henne: «Ingen barberkniv har kommet på hodet mitt, for jeg har vært en Guds nasireer fra min mors liv. Hvis jeg blir barbert, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli svak og være som en vanlig mann.»
5Han hadde en bronsehjelm på hodet og var kledd i en rustning av bronsefjell, som veide fem tusen sjekel bronse.
4Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.