2 Samuelsbok 15:5
Når noen kom for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen kom for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Og når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham i hånden og kysset ham.
Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, grep dem og kysset dem.
Og når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok ham og kysset ham.
Og når noen kom nær til ham for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok imot ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, grep tak i dem og kysset dem.
Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Slik vart det: Hver gang en mann nærmet seg for å vise ham ærbødighet, strakte han ut hånden og tok imot ham med et kyss.
Og det skjedde at når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Whenever a man approached to bow down to him, Absalom would reach out, take hold of him, and kiss him.
Og det skede, naar Nogen kom nær at nedbøie sig for ham, da udrakte han sin Haand og tog fat paa ham og kyssede ham.
And it was so, that when any man came nigh to him to do him obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
Når noen nærmet seg ham for å bøye seg for ham, rakte han hånden ut, tok vedkommende og kysset ham.
And it was so, that when any man came near to him to do obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
And it was so, that when any man came nigh to him to do him obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
Når noen kom nær for å gi ham hyllest, rakte han ut hånden, grep tak i ham og kysset ham.
Når noen nærmet seg for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Når noen kom nær for å bøye seg for ham, strakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
Og hvis noen kom nær ham for å vise ham ære, tok han personen i hånden og ga ham et kyss.
And it was so, that, when any man came nigh to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And whan eny man came to him to do worshippe & to do him obeisaunce, he put forth his hade, and helde him & kyssed him.
And when any man came neere to him, and did him obeisance, he put forth his hand, & tooke him, and kissed him.
And when any man came nye to him, and dyd him obeysaunce, he put foorth his hande, and toke him to him, and kissed him.
And it was [so], that when any man came nigh [to him] to do him obeisance, he put forth his hand, and took him, and kissed him.
It was so, that when any man came near to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And it hath come to pass, in the drawing nearing of any one to bow himself to him, that he hath put forth his hand, and laid hold on him, and given a kiss to him;
And it was so, that, when any man came nigh to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And it was so, that, when any man came nigh to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
And if any man came near to give him honour, he took him by the hand and gave him a kiss.
It was so, that when any man came near to do him obeisance, he put forth his hand, and took hold of him, and kissed him.
When someone approached to bow before him, Absalom would extend his hand and embrace him and kiss him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da reiste Joab seg og kom til Absalom hjemme og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
33Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. På denne måten vant Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år sa Absalom til kongen: 'La meg gå til Hebron og betale mitt løfte som jeg ga Herren.'
1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn med hester, og femti menn til å løpe foran ham.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
3sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'
4Absalom sa: 'Om bare noen ville sette meg til dommer i landet, da skulle alle som har en sak eller et krav kunne komme til meg, og jeg skulle gi dem rett.'
9Joab sa til Amasa: 'Er det fred med deg, min bror?' og grep tak i Amasas skjegg med høyre hånd for å kysse ham.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
21Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'
22Joab falt med ansiktet til jorden og hyllet kongen og velsignet ham og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort etter din tjeners ord.'
23Da reiste Joab seg og dro til Gesjur og brakte Absalom tilbake til Jerusalem.
24Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
25Det var ingen i hele Israel som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotbladet til issen var det ikke noe lyte ved ham.
15I mellomtiden kom Absalom og hele Israels folk til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.
16Da Hushai, Arkiten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: 'Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!'
17Absalom sa til Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
23To år senere holdt Absalom saueklipping i Baal-Hazor nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.
24Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."
25Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Da sendte han for ham en gang til, men han ville ikke komme.
4Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.
9Absalom støtte på Davids menn. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom under en stor eik, ble Absalom hengende fast med hodet i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
12Mens Absalom ofret, sendte han bud etter Ahitofel, David's rådgiver, fra Gilo, hans by. Konspirasjonen ble sterk, og Absalom fikk stadig fler på sin side.
13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.
41Da gutten gikk, stod David opp fra sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne.
9Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han til Hebron.
10Absalom sendte hemmelige budbringere til alle Israels stammer og sa: 'Når dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom har blitt konge i Hebron.'
12Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'
4Rådet syntes godt for Absalom og alle de eldste av Israel.
27Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
32Da David kom til toppen av fjellet, hvor man tilber Gud, møtte Hushai Arkitten ham med revet esel og jord på sitt hode.
6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'
2På den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir. Hans klær var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og tilba.
9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
26Så sa Isak til ham: 'Kom nærmere og kyss meg, min sønn.'
2Jeg vil komme over ham mens han er trett og har svake hender, og jeg vil skremme ham så folket som er med ham vil flykte. Jeg vil slå kongen alene.'
37Så kom Hushai, Davids venn, til byen. Og Absalom dro inn i Jerusalem.
1Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
15Så vendte han hjertet til alle mennene i Juda som en mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Kom tilbake, både du og alle dine tjenere.'