2 Samuelsbok 19:1

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 18:5 : 5 Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
  • 2 Sam 18:14 : 14 Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.
  • 2 Sam 18:20 : 20 Joab svarte ham: 'I dag er du ikke en budbringer. Du kan bringe nyheter en annen gang, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død.'
  • Ordsp 17:25 : 25 En tåpelig sønn bringer sorg til sin far og bitre tårer til sin mor.
  • 2 Sam 18:12 : 12 Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    2Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'

    3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

    4Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.

    5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'

    6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'

  • 84%

    34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.

    35Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa.

    36Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.

    37Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.

  • 81%

    1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.

    2Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'

  • 80%

    31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

    33Kongen klaget over Abner og sa: «Måtte Abner dø slik en dåre dør?»

    34«Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugjerningsmenn, falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

  • 78%

    31Da reiste Joab seg og kom til Absalom hjemme og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'

    32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'

    33Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.

  • 39Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.

  • 21Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'

  • 24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.

  • 76%

    11Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 30David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.

  • 75%

    8Så reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.'

    9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    10Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'

  • 75%

    30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."

    31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.

  • 75%

    23Da reiste Joab seg og dro til Gesjur og brakte Absalom tilbake til Jerusalem.

    24Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,

  • 75%

    29Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'

    30Kongen sa: 'Stå til side og vent her.' Så gikk han til side og sto der.

  • 74%

    18Mens Absalom levde, hadde han reist en stein over seg selv i Kongens Dal, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bære mitt navn i minne.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kjent som 'Absaloms hånd' den dag i dag.

    19Ahimaas, Sadoqs sønn, sa: 'La meg løpe og fortelle kongen det gode budskapet om at Herren har reddet ham fra hans fiender.'

    20Joab svarte ham: 'I dag er du ikke en budbringer. Du kan bringe nyheter en annen gang, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død.'

  • 10En mann så dette og meldte fra til Joab: 'Jeg så Absalom hengende i en eik.'

  • 9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'

  • 4David og folket som var med ham, løftet sin røst og gråt til de ikke hadde mer kraft til å gråte.

  • 29Absalom sendte bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Da sendte han for ham en gang til, men han ville ikke komme.

  • 13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'

  • 73%

    14Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.

    15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.

  • 23Hele landet gråt høyt, og hele folkemengden gikk over, mens kongen gikk over Kedronbekken, og hele folkemengden gikk over mot veien til ørkenen.

  • 6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. På denne måten vant Absalom hjertene til Israels menn.

  • 25Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.