1 Samuelsbok 30:4

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

David og folket som var med ham, løftet sin røst og gråt til de ikke hadde mer kraft til å gråte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1 : 1 Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.
  • 4 Mos 14:39 : 39 Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
  • Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel hadde talt disse ord til alle Israels barn, gråt folket høyt.
  • Dom 21:2 : 2 Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Herrens ansikt. De ropte høyt og gråt bittert.
  • 1 Sam 4:13 : 13 Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
  • 1 Sam 11:4 : 4 Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente sine synder, gråt han og lå foran Guds hus. En stor folkemengde fra Israel, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, og folket gråt meget voldsomt.
  • 1 Mos 37:33-35 : 33 Han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kjortel. En ond villdyr har fortært ham. Josef er utvilsomt revet i stykker.' 34 Jakob rev i stykker sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: 'Jeg vil sørgende gå ned til min sønn i dødsriket.' Hans far gråt over ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1Da David og mennene hans kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittene allerede angrepet sørlandet og Siklag. De hadde slått byen og brent den med ild.

    2De hadde tatt kvinnene som var i byen til fange, unge og gamle. Ingen ble drept, men de førte dem bort og dro sin vei.

    3Da David og mennene hans kom til byen, fant de den brent ned, og kvinnene, sønnene og døtrene deres bortført.

  • 30David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.

  • 4Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt.

  • 76%

    5Davids to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enkefru etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.

    6David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • 76%

    11Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 75%

    36Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.

    37Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.

  • 75%

    31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

  • 73%

    1Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

    2Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'

    3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

    4Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.

    5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • 16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.

  • 2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Herrens ansikt. De ropte høyt og gråt bittert.

  • 71%

    21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.

    22Men alle onde og retthaverske menn blant dem som fulgte David, sa: Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi reddet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem ta disse med seg og gå!

    23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.

  • 71%

    17David slo dem fra skumringen til kvelden den påfølgende dagen. Ingen unnslapp, bortsett fra fire hundre unge menn som red bort på kamelene.

    18David reddet alt amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer berget David.

    19Det manglet ingen, verken små eller store, sønner eller døtre, bytte eller noe annet de hadde tatt for seg. David brakte alt tilbake.

  • 23Hele landet gråt høyt, og hele folkemengden gikk over, mens kongen gikk over Kedronbekken, og hele folkemengden gikk over mot veien til ørkenen.

  • 34«Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugjerningsmenn, falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

  • 13David sa til sine menn: 'Bind hvert sitt sverd!' Og de gjorde det. David bandt også sitt sverd, og omtrent fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble tilbake ved utstyret.

  • 9David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.

  • 16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende helt til Bahurim. Abner sa til ham: «Gå hjem igjen!» Og han gikk hjem.

  • 69%

    13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'

    14David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'

  • 69%

    30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."

    31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.

  • 10Men David forfulgte videre med fire hundre menn, mens to hundre ble igjen, de som var for utmattet til å krysse Besor-elven.

  • 3David tok også med seg mennene som var med ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.

  • 26Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.

  • 4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»

  • 4Derfor sier jeg: «Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.»

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,

  • 41Da gutten gikk, stod David opp fra sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

  • 4Da Herrens engel hadde talt disse ord til alle Israels barn, gråt folket høyt.

  • 31Han førte folket som var der ut og satte dem til å jobbe med sager, jernhakker og jernøkser, og lot dem arbeide i teglovnene. Slik gjorde han med alle ammonittenes byer. Så dro David og hele hæren tilbake til Jerusalem.

  • 1David gikk derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.

  • 18For en klagende røst høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er blitt sterkt skamfulle, for vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.

  • 3Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.

  • 14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: "Vil du ikke svare, Abner?" Abner svarte: "Hvem er du som roper til kongen?"