2 Samuelsbok 18:32
Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'
Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'
Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
Kongen sa til Kusjitten: Er den unge mannen Absalom i sikkerhet? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg vondt, være som den unge mannen!
Og kongen sa til Kushi: "Er gutten Absalom trygg?" Og Kushi svarte: "Mine herres fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, må bli som den unge mannen."
Kongen spurte kusjitten: Er det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle min herre kongens fiender, alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen!
Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Måtte det gå den unge mannen som alle kongens fiender, og de som vil skade deg, min herre konge!"
Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
Kongen spurte Kushiten: «Er den unge mannen Absalom i live?» Kushiten svarte: «Måtte fiendene til min herre kongen og alle de som gjør opprør for å skade deg, være som den unge mannen.»
Kongen spurte etioperen: Er den unge mannen Absalom trygg? Etioperen svarte: Måtte fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, bli som den unge mannen!
Kongen spurte kusjitten: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Kusjitten svarte: "Må alle mine herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å volde deg skade, bli som den unge mannen."
The king asked the Cushite, 'Is the young man Absalom safe?' The Cushite replied, 'May the enemies of my lord the king and all who rise against you to harm you end up like that young man.'
Og Kongen sagde til Cusi: (Gaaer det) den unge Mand Absalom vel? og Cusi sagde: Min Herre Kongens Fjender og alle de, som staae op imod dig til det Onde, vorde som den unge Mand!
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do thee hurt, be as that young man is.
Og kongen sa til Kushi: Er den unge mannen, Absalom, i god behold? Og Kushi svarte: Måtte alle min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, være som den unge mannen.
And the king said to Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, May the enemies of my lord the king, and all who rise against you to do you harm, be as that young man is.
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do thee hurt, be as that young man is.
Kongen sa til kusjitten: Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, være som den unge mannen.
Kongen spurte kusjitten: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Kusjitten svarte: 'La de som er som den unge mannen være som fiendene til min herre kongen, og alle som reiser seg mot deg for å skade deg.'
Kongen sa til kusjitten, Er det vel med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte, Måtte kongens fiender og alle som reiser seg for å skade deg, bli som den unge mannen er.
Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!
But the kynge sayde vnto Chusi: Goeth it well with the yonge man Absalom? Chusi sayde: Euen so go it wt all the enemyes of my lorde the kynge, and with all them that ryse vp agaynst the to do euell, as it goeth with the yonge man.
Then the King saide vnto Cushi, Is the yong man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lorde the King, and all that rise against thee to doe thee hurt, be as that yong man is.
And the king sayde vnto Chusi: Is the young man Absalom safe? Chusi aunswered: The enemies of my lorde the king, and all that ryse against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said unto Cushi, Is the young man Absalom safe? And Cushi answered, The enemies of my lord the king, and all that rise against thee to do [thee] hurt, be as [that] young man [is].
The king said to the Cushite, Is it well with the young man Absalom? The Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all who rise up against you to do you hurt, be as that young man is.
And the king saith unto the Cushite, `Peace to the youth -- to Absalom?' And the Cushite saith, `Let them be -- as the youth -- the enemies of my lord the king, and all who have risen up against thee for evil.'
And the king said unto the Cushite, Is it well with the young man Absalom? And the Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all that rise up against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said unto the Cushite, Is it well with the young man Absalom? And the Cushite answered, The enemies of my lord the king, and all that rise up against thee to do thee hurt, be as that young man is.
And the king said to the Cushite, Is the young man Absalom safe? And the Cushite said in answer, May all the king's haters and those who do evil against the king, be as that young man is!
The king said to the Cushite, "Is it well with the young man Absalom?" The Cushite answered, "May the enemies of my lord the king, and all who rise up against you to do you harm, be as that young man is."
The king asked the Cushite,“How is the young man Absalom?” The Cushite replied,“May the enemies of my lord the king and all who have plotted against you be like that young man!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'
29Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'
30Kongen sa: 'Stå til side og vent her.' Så gikk han til side og sto der.
31Da kom kushitten. Han sa: 'Godt nytt for min herre kongen! For Herren har i dag fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.'
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
33Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
19Ahimaas, Sadoqs sønn, sa: 'La meg løpe og fortelle kongen det gode budskapet om at Herren har reddet ham fra hans fiender.'
4Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.
5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'
7Du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. I dag har du vist at verken høvdinger eller tjenere betyr noe for deg. For i dag har jeg sett at hvis Absalom hadde vært i live, og alle vi andre hadde vært døde, da ville det vært riktig for deg.
8Så reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.'
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
16Da Hushai, Arkiten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: 'Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!'
17Absalom sa til Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'
34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
35Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa.
36Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.
37Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.
9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
28Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!"
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.
30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."
21Joab sa deretter til en kushitt: 'Gå og fortell kongen hva du har sett.' Kushitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
22Ahimaas, Sadoqs sønn, sa igjen til Joab: 'Uansett, la meg også løpe etter kushitten.' Joab sa: 'Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du vil ikke få noen belønning for dette.'
23Men Ahimaas insisterte: 'Uansett, la meg løpe.' Så sa Joab: 'Løp!' Ahimaas løp langs veien gjennom sletten og kom forbi kushitten.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
3sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'
4Absalom sa: 'Om bare noen ville sette meg til dommer i landet, da skulle alle som har en sak eller et krav kunne komme til meg, og jeg skulle gi dem rett.'
24Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."
25Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.
39Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.
4Rådet syntes godt for Absalom og alle de eldste av Israel.
5Da sa Absalom: 'Kall også på Husai arkitten, og la oss høre hva han har å si.'
13En budbringer kom til David og sa: 'Israelittenes hjerter har vendt seg til Absalom.'
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge. Jeg var tidligere din fars tjener, men nå vil jeg være din tjener,' da kan du avverge Ahitofels råd for meg.'
8Herren har brakt tilbake på deg alt blodet av Sauls hus, som du hersket over. Herren har gitt kongedømmet i din sønns Absaloms hånd. Nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.'
14Absalom og alle Israels menn sa: 'Husais råd arkitten er bedre enn Ahitofels råd.' For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet, slik at Herren kunne bringe katastrofen over Absalom.
20Absaloms tjenere kom til huset og sa til kvinnen: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' Hun svarte dem: 'De har krysset vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
12Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'
21Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'
1Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'
2Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'
9Absalom støtte på Davids menn. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom under en stor eik, ble Absalom hengende fast med hodet i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
18Men en gutt så dem og fortalte det til Absalom. Begge dro hastig av sted, og ankom et hus i Bahurim, hvor det var en brønn i gården, og de gikk ned i den.
24Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.