2 Samuelsbok 18:12
Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'
Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'
Men mannen sa til Joab: Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg og Abisjai og Ittai: Pass på at ingen rører den unge Absalom.
Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»
Men mannen svarte Joab: «Selv om jeg fikk tusen sjekel sølv, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. Vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Itai å vise hensyn til Absalom.»
Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sølvstykker i hånden, ville jeg ikke ha løftet hånden mot kongens sønn, for kongen befalte i vårt nærvær deg, Abisjai og Itai, som følger: Ingen må røre den unge mannen, Absalom.
Og mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn; for under vår hørsel befalte kongen deg, Abishai og Ittai, og sa: 'Vær forsiktige så ingen rører gutten Absalom.'"
Mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel i hånden, ville jeg ikke løftet en finger mot kongens sønn. Vi hørte jo alle kongens befaling til deg, Abisjai og Itaj: Pass på den unge mannen, Absalom.
Mannen sa til Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv, ville jeg ikke rette hånden mot kongens sønn. For vi hørte kongen gi deg, Abisjai og Ittai befaling: 'Beskyt den unge Absalom for min skyld.'"
Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
Mannen svarte Joab: «Selv om jeg ble gitt tusen shekler sølv, ville jeg ikke rekke ut hånden mot kongens sønn, for vi hørte at kongen ga deg, Abishai og Ittai beskjed om å passe på at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.»
Mannen sa til Joab: Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For i vårt nærvær befalte kongen deg og Abisjai og Ittai at ingen skulle røre den unge mannen Absalom.
Men mannen svarte Joab: "Selv om jeg fikk tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke løftet min hånd mot kongens sønn. For vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: 'Pass godt på den unge Absalom."
But the man replied to Joab, 'Even if I were to receive a thousand pieces of silver in my hand, I would not dare to harm the king’s son. For we all heard the king command you, Abishai, and Ittai to protect the young man Absalom for his sake.'
Men Manden sagde til Joab: Ja, havde jeg end faaet veiet tusinde (Sekel) Sølv i mine Hænder, da vilde jeg ikke have udrakt min Haand imod Kongens Søn; thi Kongen bød dig og Abisai og Ithai for vore Øren, og sagde: Tager vare, hvo (I ere), paa den unge Mand, paa Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in mine hand, yet would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
Men mannen svarte Joab: Selv om jeg hadde fått tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke ha lagt min hånd på kongens sønn; for i vår hørsel befalte kongen deg og Abisjai og Ittai og sa: Pass dere for å skade den unge mannen, Absalom.
And the man said to Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in my hand, yet would I not raise my hand against the king's son: for in our hearing the king charged you and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in mine hand, yet would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
Mannen sa til Joab: Selv om jeg skulle få tusen sølvpenger, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn; for vi hørte kongen befale deg, Abisjai og Ittai: Pass på at ingen skader den unge mannen Absalom.
Men mannen sa til Joab: 'Selv om jeg hadde fått tusen sølvpenger, ville jeg ikke ha løftet min hånd mot kongens sønn. For vi hørte alle kongens befaling til deg, Abisjai og Ittai: 'Vær forsiktig med den unge mannen, Absalom.'
Men mannen sa til Joab, Om jeg så fikk tusen sølvstykker i hånden, ville jeg likevel ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte at kongen ga deg og Abisjai og Ittai befaling, Bevare dere for å skade den unge mannen Absalom.
Men mannen sa til Joab: Selv om du ga meg tusen sølvstykker, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn, for vi hørte kongens ordre til deg, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom varsomt.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [pieces of] silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand shekels of silver in mine hand, yet would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
The man sayde vnto Ioab: Yf thou haddest weyed me a thousande syluerlynges in my handes, yet wolde I not haue layed my handes on the kynges sonne. For the kynge commaunded the and Abisai and Ithai before oure eares, and sayde: Kepe me the yonge man Absalom.
Then the man saide vnto Ioab, Though I should receiue a thousande shekels of siluer in mine hande, yet woulde I not lay mine hande vpon the Kings sonne: for in our hearing the King charged thee, and Abishai, and Ittai, saying, Beware, least any touche the yong man Absalom.
The man sayd vnto Ioab: Though I should receaue a thousande sicles of siluer in myne hande, yet woulde I not stretche out myne hand against ye kinges sonne: For we heard with our eares when the king charged thee, & Abisai, and Ithai, saying: Beware that none touche the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [shekels] of silver in mine hand, [yet] would I not put forth mine hand against the king's son: for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none [touch] the young man Absalom.
The man said to Joab, Though I should receive a thousand [pieces of] silver in my hand, I still wouldn't put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged you and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man saith unto Joab, `Yea, though I am weighing on my hand a thousand silverlings, I do not put forth my hand unto the son of the king; for in our ears hath the king charged thee, and Abishai, and Ittai, saying, Observe ye who `is' against the youth -- against Absalom;
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand `pieces of' silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said unto Joab, Though I should receive a thousand [pieces of] silver in my hand, yet would I not put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king charged thee and Abishai and Ittai, saying, Beware that none touch the young man Absalom.
And the man said to Joab, Even if you gave me a thousand bits of silver, I would not put out my hand against the king's son: for in our hearing the king gave orders to you and Abishai and Ittai, saying, Take care that the young man Absalom is not touched.
The man said to Joab, "Though I should receive a thousand pieces of silver in my hand, I still wouldn't put forth my hand against the king's son; for in our hearing the king commanded you and Abishai and Ittai, saying, 'Beware that none touch the young man Absalom.'
The man replied to Joab,“Even if I were receiving a thousand pieces of silver, I would not strike the king’s son! In our very presence the king gave this order to you and Abishai and Ittai,‘Protect the young man Absalom for my sake.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En mann så dette og meldte fra til Joab: 'Jeg så Absalom hengende i en eik.'
11Joab sa til mannen som meldte fra: 'Du så ham! Hvorfor drepte du ham ikke der og da? Jeg ville gitt deg ti sølvstykker og et belte.'
13Hvis jeg hadde handlet bedragersk mot hans liv, ville ingen sak kunne holdes skjult for kongen, og du selv ville stått bort fra det.'
14Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.
4Kongen svarte dem: 'Jeg vil gjøre det som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten mens hele hæren dro ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.
31Da reiste Joab seg og kom til Absalom hjemme og sa til ham: 'Hvorfor har dine tjenere satt fyr på min åker?'
32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'
33Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
24Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."
25Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?"
29Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'
30Kongen sa: 'Stå til side og vent her.' Så gikk han til side og sto der.
2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,
3sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'
4Absalom sa: 'Om bare noen ville sette meg til dommer i landet, da skulle alle som har en sak eller et krav kunne komme til meg, og jeg skulle gi dem rett.'
5Når noen kom for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
28Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!"
10Kongen sa: 'Om noen taler til deg, bring ham til meg, og han skal aldri mer røre deg.'
19Kongen spurte: 'Er Joabs hånd med deg i alt dette?' Kvinnen svarte og sa: 'Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. For din tjener Joab befalte meg, og han la alle disse ordene i din tjenerinnes munn.
8Abisai sa til David: "Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå stikke ham til jorden med spydet én gang for alle. Jeg skal ikke gjøre det to ganger."
9Men David sa til Abisai: "Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uskyldig?"
11En av Joabs unge menn ble stående ved Amasa og sa: 'Den som holder med Joab og den som er for David, la ham følge Joab!'
21Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'
32Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
29Absalom sendte bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Da sendte han for ham en gang til, men han ville ikke komme.
10Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
5«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid. Han farvet sitt belte om livet og sine sandaler på føttene med dette krigsblodet.
9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.
18Mens Absalom levde, hadde han reist en stein over seg selv i Kongens Dal, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bære mitt navn i minne.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kjent som 'Absaloms hånd' den dag i dag.
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
22Abner gjentok: 'Vik av fra å forfølge meg. Hvorfor må jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da møte din bror Joab?'
4Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.
5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'
30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."
23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.
8Herren har brakt tilbake på deg alt blodet av Sauls hus, som du hersket over. Herren har gitt kongedømmet i din sønns Absaloms hånd. Nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.'
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'
20Joab svarte: 'Langt der ifra! Jeg vil hverken ødelegge eller ødelegge byen.'
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge. Jeg var tidligere din fars tjener, men nå vil jeg være din tjener,' da kan du avverge Ahitofels råd for meg.'
39Da kongen kom forbi, ropte profeten til ham: «Din tjener var midt i kampen, og plutselig kom en mann til meg med en krigsfange og sa: ‘Vokt denne mannen! Hvis han savnes, skal du selv bøte med livet eller betale en talent sølv.’
6Men etterpå slo hans hjerte, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.