2 Samuelsbok 19:4

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 15:30 : 30 David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    1Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

    2Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'

    3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

  • 83%

    34Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.

    35Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa.

    36Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.

    37Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.

  • 81%

    5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'

    6Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'

  • 39Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.

  • 5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.

  • 24Kongen sa: 'La ham dra til sitt eget hus, men la ham ikke se mitt ansikt.' Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.

  • 77%

    29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.

    30Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."

    31Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.

  • 77%

    32Absalom svarte Joab: 'Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: Hvorfor er jeg kommet tilbake fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen skyld hos meg, la ham drepe meg.'

    33Joab gikk derfor til kongen og fortalte ham dette. Han kalte Absalom, og Absalom kom til kongen og bøyde seg lavt ned med ansiktet mot jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 76%

    29Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'

    30Kongen sa: 'Stå til side og vent her.' Så gikk han til side og sto der.

  • 75%

    24Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."

    25Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.

    26Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?"

    27Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

  • 30David gikk opp Oljeberget, stegende opp mens han gråt, med hodet tildekket og barføtt. Alle som fulgte ham, hadde dekket til hodet og gikk opp gråtende.

  • 75%

    9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

    10Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'

  • 32Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'

  • 9Nå, han har nok skjult seg i en av gravene eller på et annet sted. Hvis noen av dem blir drept først, vil den som hører det si: 'Det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'

  • 21Kongen sa til Joab: 'Se nå, jeg har gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.'

  • 24David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan, han og hele Israels menn med ham.

  • 74%

    17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste et stort steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.

    18Mens Absalom levde, hadde han reist en stein over seg selv i Kongens Dal, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bære mitt navn i minne.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kjent som 'Absaloms hånd' den dag i dag.

    19Ahimaas, Sadoqs sønn, sa: 'La meg løpe og fortelle kongen det gode budskapet om at Herren har reddet ham fra hans fiender.'

  • 74%

    31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.

    32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

  • 1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.

  • 73%

    2Absalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved siden av byporten. Når noen hadde en sak og ville gå til kongen for å få en dom, ropte Absalom på dem og spurte hvilken by de kom fra. Når de svarte at de var fra en av Israels stammer,

    3sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'

    4Absalom sa: 'Om bare noen ville sette meg til dommer i landet, da skulle alle som har en sak eller et krav kunne komme til meg, og jeg skulle gi dem rett.'

  • 6Absalom gjorde slik mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. På denne måten vant Absalom hjertene til Israels menn.

  • 73%

    14Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.

    15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.

  • 28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å se kongens ansikt.

  • 8Herren har brakt tilbake på deg alt blodet av Sauls hus, som du hersket over. Herren har gitt kongedømmet i din sønns Absaloms hånd. Nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.'

  • 16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.

  • 9Absalom støtte på Davids menn. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom under en stor eik, ble Absalom hengende fast med hodet i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.

  • 22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne.

  • 19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'

  • 4David og folket som var med ham, løftet sin røst og gråt til de ikke hadde mer kraft til å gråte.